Luftforurensning er en av de største miljømessige helserisikoene vi har i verden i dag. Luftforurensningen forverrer også klimaendringene, skaper økonomiske tap og reduserer jordbrukets produktivitet.
7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel, utpekt av FNs generalforsamling i 2019. Betegnelsen skal ifølge FN gjenspeile det globale samfunnets økende bevissthet om risikoen for luftforurensning og skal understreke behovet for en større innsats for å forbedre luftkvalitet, for å ivareta menneskers og miljøets helse.
– Mange steder i verden er luftforurensing fortsatt et stort problem som fører til dårlig helse, sykdommer og død, sier Joana Soares. seniorforsker ved klima- og miljøinstituttet NILU.
Luftforurensning er forårsaket av gasser og partikler som slippes ut til atmosfæren fra en rekke menneskelige aktiviteter, for eksempel ineffektiv forbrenning av drivstoff eller åpen forbrenning av avfall, landbruk og jordbruk. Det finnes også naturlige kilder som bidrar til luftforurensning, hvorav mange er påvirket av menneskelige aktiviteter som skogbranner, jordstøv og salt i sjøsprøyt.
Soares forklarer at svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO2) er de luftforurensende komponentene som bidrar mest til luftforurensingen i Norge (se faktabokser). I tillegg er ozon (O3) en viktig bidragsyter til luftforurensing på varmere steder.
Alle nordiske hovedsteder gjør det bra, men Oslo er verst blant dem
Det europeiske miljøbyrået (European Environment Agency, EEA) publiserer jevnlig en rangering av en rekke europeiske byer som gir informasjon om luftkvalitet, kategoriserer luftkvaliteten og rangerer byene fra minst til de mest forurensede, basert på gjennomsnittlige nivåer av fint svevestøv (PM2,5) de siste to årene.
Rapportene utarbeides av temasenteret European Topic Centre on Human Health and the Environment (ETC HE). Det norske klima- og miljøinstituttet NILU, som har samarbeidet med Det europeiske miljøbyrået i 30 år, leder det internasjonale samarbeidet ved ETC HE.
En ny forskningsrapport fra ETC HE foreslår en ny måte å rangere europeiske byer på der de også inkluderer andre luftforurensende komponenter som nitrogendioksid (NO2) og ozon (O3).
– Rangeringen har vært litt kontroversiell, og den nye metodikken vil gi oss et mer sammensatt bilde av situasjonen, der byer som er særlig utsatt for svevestøv ikke kommer dårligere ut enn byer som har mer av de andre komponentene, sier Joana Soares, som har utarbeidet rapporten sammen med andre forskere fra NILU, EEA og det Tsjekkiske Hydrometeorologiske Institutt (CHMI).
Ifølge rangeringen av 760 byer i rapporten er Oslo byen med mest forurensing av de nordiske hovedstedene. Oslo havner på en 66. plass, et godt stykke bak København på 47., Helsinki på 20., Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.
– Mye av grunnen til at Oslo havner så langt bak de andre handler om geografien. Stockholm og København, for eksempel, er åpne byer, med mer vind. Selv med samme mengde kilder til forurensing, vil mangelen på vind i Oslo-gryta gjøre at man får opphopning av forurensing i atmosfæren på grunn av lengre stagnasjonsperioder, sier Soares.
Kalde vintre med mye vedfyring og strøing av grus og salt på veiene bidrar også til høye utslag av svevestøv i Oslo. Den norske hovedstaden ligger likevel innenfor de beste 10 prosentene av byene i Europa.
Blant de norske byene som er med i rangeringen er Tromsø den minst forurensede på en 15. plass. Bergen er på 18. plass, Trondheim på 21. og Stavanger og Kristiansand på henholdsvis 28. og 29. plass.
Viktig internasjonalt samarbeid
EEA har gjennom ETC HE og dets forgjengere i ti år produsert forskning for å vurdere luftforurensing og dets helseskader (environmental burden of disease, EBD).
– Dette internasjonale samarbeidet er særlig viktig for å følge opp Europakommisjonens mål om å redusere dødsfall som kan tilskrives luftforurensing med over 55 prosent fra 2005 til 2030, sier Soares.
Hun forklarer at samarbeidet på tvers av landegrenser, sammen med internasjonalt lovverk, hjelper å drive utslippene ned.
Europeiske temasentre (ETC) er konsortier av institusjoner fra de ulike landene som er medlem av EEA. Hvert temasenter får i oppdrag å løse ulike utfordringer og oppgaver innen et gitt miljøområde innenfor EEAs mandat.
ETC-ene utgjør en viktig del av tverrfaglige nettverk der eksperter fra europeiske land møtes og samarbeider om å finne bærekraftige løsninger for sitt temaområde. Dette samarbeidet bidrar igjen til å bygge opp den lokale kompetansen på miljø- og klimaendringer og bærekraftig sektorpolitikk i landene.
– Her kommer vi sammen fra lignende institutter, med ulike styrker. Gjennom ETC-samarbeidet kan vi utfylle og hjelpe hverandre, og få forskningen ut til de europeiske landene gjennom EEA, sier Soares.
Tilbake til pre-covid nivåer
Under Covid 19-pandemien, da restriksjoner gjorde at flere lot bilen stå og hadde hjemmekontor, kunne forskerne se en tydelig nedgang i luftforurensing. Dette gjaldt særlig NO2 som særlig skyldes utslipp ved veitransport.
– For NO2 var det en veldig synlig reduksjon. For svevestøv var det ikke like klart fordi det også er knyttet til industri og jordbruk som fortsatte under pandemien, forklarer Soares
Dessverre skjøt nivåene raskt opp igjen etter at restriksjonene forsvant. Nå er nivåene omtrent der de var før pandemien. Unntaket er NO2 som etter en bratt kurve oppover har gått litt ned igjen.
– Det var nok mange som fortsatt var skeptiske til å ta i bruk kollektivtrafikk igjen rett etter pandemien og valgte å kjøre egne biler da, men som nå er tilbake i gamle reisemønstre, spekulerer Soares.
