Dieselforbud alene vil ikke hjelpe Oslolufta

Hovedkilden er veitrafikk

– Hovedkilden til luftforurensningen i Oslo og Bærum er veitrafikk, forteller seniorforsker Britt Ann K. Høiskar ved NILUs avdeling for by og industri (INBY).

– Og ja, de aller største utfordringene er knyttet til NO₂-nivåene som i hovedsak skriver seg fra tunge og lette dieselkjøretøy (både person- og varebiler).

En arbeidsgruppe bestående av forskere fra NILU og Transportøkonomisk institutt (TØI) og representanter fra Statens vegvesen Region Øst, Oslo kommune (Bymiljøetaten), Oslo Havn KF og Bærum kommune la i januar fram en revidert tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum.

Som et ledd i arbeidet med tiltaksutredningen utførte forskerne luftkvalitetsberegninger for Oslo og Bærum kommune for NO₂ (nitrogendioksid) og svevestøvtypene PM₁₀ og PM_2,5 for dagens situasjon (2013), og for framskrivning til 2020. Deretter beregnet de hva som må til for at de lovpålagte grenseverdiene ikke skal brytes i 2020.

NO₂ en stor utfordring hele året

– Beregningene viser at hovedutfordringene er knyttet til de høye nivåene av NO₂, forklarer Høiskar.

– og vi ser at i dag utsettes urovekkende mange mennesker for NO₂-nivåer over tillatte verdier.

For å overholde de lovpålagte grenseverdiene for NO₂, må utslippene reduseres med ca. 50-60 prosent. Dette fordrer langsiktige tiltak som kraftig trafikkreduksjon (i størrelsesorden 20 %) i løpet av de neste fem årene og rask innfasing av null- og lavutslippskjøretøy – en andel på minst 25 % el. og plug-in hybrid for lette biler.

– Når forbudet mot dieselkjøretøy nå får såpass stor oppmerksomhet, blir det nødvendig å minne om at for NO₂ er det forurensningen gjennom hele året som er hovedproblemet. Selv total trafikkstopp noen dager i året vil ikke forandre det, sier seniorforsker Ingrid Sundvor.

– Å forby noen typer kjøretøy vil i hovedsak kun hjelpe de dagene akuttiltaket iverksettes.

Ikke glem svevestøvet

– Også andre forurensningskomponenter bidrar til den dårlige luftkvaliteten i Oslo og Bærum, sier Ingrid Sundvor.

– I 2013 ble det i Oslo målt overskridelser av døgnmiddelverdien for PM₁₀-svevestøv for første gang på seks år, og det er noe vi selvfølgelig ikke setter pris på. Dermed er det viktig å sørge for at videre tiltak for å minske luftforurensningen i Oslo og Bærum omfatter både NO₂ og svevestøv.

Det urovekkende med svevestøv er at det også har negative helsekonsekvenser for nivåer langt under grenseverdiene.

Tiltak til handlingsplanen

I tiltaksrapporten er det fremmet et forslag til handlingsplan. Denne omfatter en rekke faglig begrunnede tiltak, og ifølge Britt Ann Høiskar må de fleste av disse – helst alle – gjennomføres dersom Oslo og Bærum skal klare å overholde grenseverdiene innen 2020.

Kort oppsummert ser tiltakslisten slik ut:

• Arealtiltak, som konsentrert utbygging
• Miljødifferensierte bompenger, herunder tredobling for dieselbiler og nytt bomsnitt ved Oslos kommunegrense i nord, sør og øst
• Miljøfelt
• Lavere hastighet på alle hovedveier
• Økt frekvens på alle kollektivtrafikklinjer som krysser kommunegrensen til Oslo
• Parkeringsregulering, herunder økning av parkeringsavgiftene Piggdekkgebyret i Oslo opprettholdes som i dag
• Effektivisere og opprettholde støvdempende tiltak
• Videreføre tilskuddsordning for utskiftning til rentbrennende ovner
• Optimalisere driften av ventilasjonstårn i tunneler
• Tilrettelegge for bruk av el-varebiler
• Påvirke nasjonale myndigheter til regelverksendring for slik å øke incentiver for el-biler, hybrid-biler og kjøretøy med lave utslipp
• Arbeide for å få hjemmel for lavutslippssone
• Ulike tiltak for Oslo Havn, deriblant landstrøm til utenlandsferger

– De foreslåtte tiltakene vil samlet ha positiv effekt på alle typer luftforurensning, avslutter Britt Ann Høiskar.

– Nå er det opp til politikerne å vedta en grundig og gjennomtenkt plan for hvilke tiltak som skal innføres, og hvordan.