Kickoff for ACTRIS-Norway

Fra Grefsenkollen i Oslo ser man ut over hele hovedstaden. Mens øyene i Oslofjorden bader i sollys er et tjuetalls forskere fra NILU, Meteorologisk institutt og CICERO samlet i peisestua. De planlegger de neste årenes samarbeid om å styrke datahåndteringen og tilgangen til datasett for sporgasser og partikler i Norge, Europa og verden.

ACTRIS-Norway-prosjektet er finanisert over Forskningsrådets «Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur». Det er en del av ACTRIS, en europeisk forskningsinfrastruktur som er rigget for forskning på aerosoler, skyer og sporgasser i atmosfæren. Hovedfokus ligger på å bedre forståelsen av hvordan kortlivede klimadrivere virker på hverandre, klimaet, luftforurensning og menneskers helse.

Bedre datatjenester for kortlivede klimadrivere og luftforurensningsstudier

I ACTRIS-dataportalen kan forskere søke etter, analysere og laste ned atmosfæriske data fra en rekke europeiske databaser. Dataene stammer fra aktivitetene til ACTRIS og er i tillegg supplert med data fra andre relevante forskningsnettverk.

– Hovedmålet med prosjektet ACTRIS-Norway er å forbedre ACTRIS’ datasenter, forklarer prosjektleder og seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Vi skal kartlegge behovet for nye tjenester og utvikle disse, forbedre eksisterende databaser og oppdatere dataportaler. Til sammen betyr dette et solid løft for norsk forskning i form av tilgang på data innen ACTRIS’ fagområde.

Kortlivede klimadrivere er gasser og partikler som bidrar til oppvarming eller avkjøling. I motsetning til f.eks. CO₂ har de kort levetid i atmosfæren – ozon og reaktive sporgasser fra timer til måneder, og aerosoler rundt en uke. En reduksjon i utslippene av kortlivede klimadrivere vil, på grunn av den korte levetiden, ha en rask effekt på den globale oppvarmingen.

Vil gjøre det enklere for brukerne

Alle ACTRIS-data håndteres og gjøres tilgjengelig for forskere og andre brukere gjennom ACTRIS’ datasenter. En del av prosjektet skal ta for seg å oppgradere EBAS-databasen, med fokus på bedre dataflyt i sanntid.

I tillegg skal prosjektgruppa utvikle ny funksjonalitet, inkludert fornying av eksisterende dataportaler og utvikling av nye dataprodukter for forskning og forvaltning.

– Det er viktig for oss at det blir enklere for brukerne å få tilgang til og kunne nyttiggjøre seg data fra ACTRIS, understreker Lund Myhre.

Hvem bruker ACTRIS-data, og til hva?

Den «typiske» ACTRIS-bruker er en forsker som enten gjør detaljerte studier basert på data fra én målestasjon, eller som ser på lange tidsserier, trender og de store endringene i atmosfæren.

Noen norske forskningsmiljøer laster ned mye data fra ACTRIS allerede, men forskere fra særlig Frankrike, Tyskland, Spania og Finland er også hyppige brukere.

Partikkel-data som sier noe om mengden karbon i partikler er de mest brukte datasettene. Partikler som inneholder karbon har en veldig kompleks rolle i atmosfæren; De har både oppvarmende og avkjølende effekt, og de er viktige for luftforurensning. I tillegg kan de påvirke de skydråper.

Data fra ACTRIS benyttes i forskning innen en rekke ulike fagområder, som f.eks. klimaforskning, luftkvalitet i byer, transport av forurensing på tvers av land, og industriutslipp. I tillegg brukes observasjonsdata til å kvalitetssikre satellittdata og til å evaluere og videreutvikle meteorologiske modeller.

Bred anvendelse

– ACTRIS-data om er helt sentrale for å forstå hvordan luftforurensning påvirker menneskers helse. De er dessuten viktige som input til ulike klimamodeller, blant dem den verdensledende norske jordsystemmodellen NorESM, forteller Lund Myhre.

Forskningsdata som ACTRIS-data omfatter avanserte analyser med høy datakvalitet. Det gir forskerne mulighet til å studere hvordan atmosfæren endrer seg som følge av menneskeskapte utslipp.

Data fra ACTRIS benyttes også i overvåkning, blant annet av Det europeiske evaluerings- og overvåkningsprogrammet (EMEP) under FNs langtransportkonvensjon og Global Atmospheric Watch under World Meteorological Organisation (WMO).

I tillegg publiseres det rundt 100 vitenskapelige artikler som benytter data fra ACTRIS hvert år.

Suksess på 3. forsøket

ACTRIS-Norway hadde startdato 1. august 2022. Men det tok sin tid å komme dit.

– Vi søkte Forskningsrådet to ganger tidligere uten å nå opp, forteller Lund Myhre. – Det var først med den tredje søknaden vi nådde fram. Tilbakemeldingene vi fikk var at denne prosjektsøknaden var mer fokusert, med en tydelig målsetning og klar vektlegging av datasenteret og datastrukturen. Dermed ble vi ett av de 22 prosjektene som fikk støtte fra Norges forskningsråd i 2021.

Budsjettrammen skissert i søknaden var på 53,7 millioner kroner. Da prosjektgruppa stilte til kontraktsforhandlinger var Forskningsrådets forslag 38,9 millioner. De endte på 42,7 millioner.

– Vi måtte kutte ned på noen sentrale oppgaver, sier Lund Myhre, – men vi har lagt vekt på å beholde brukerinvolveringen der samarbeidspartnerne CICERO og Meteorologisk institutt er tungt involvert. Midlene til det er beholdt på opprinnelig nivå.

ACTRIS bygger på tidligere EU- og EMEP-prosjekter helt tilbake til 1990-tallet. NILU har hatt ledende roller hele veien, og ser fram til å videreutvikle datasenteret.

– Kvalitetssikrede data til bruk i klimaforskning blir stadig viktigere. Slik sett vil ACTRIS-Norway bidra til å styrke den norske deltakelsen i internasjonale miljørammeverk, europeiske infrastrukturer og Open Science-initiativer, avslutter Lund Myhre.