Har du funnet 222 gram gull i en bøtte noen gang? Det har NILU-ingeniør Sam Celentano.
Tidligere i år overtok ingeniør Sam Celentano ansvaret for et av NILUs instrumentlaboratorier. Han startet med en grundig rydding og rengjøring, og i en krok fant han en bøtte halvfull av noe som så ut som små glassrør fulle av tunge pellets. Gullpellets.
Kvikksølv binder seg til gull
– Pelletsene kommer fra Tekran-instrumentene våre som vi bruker til å måle gassformig kvikksølv i luften. Akkurat nå har NILU fire av disse instrumentene i drift. De står på våre observatorier Zeppelin på Svalbard, Trollhaugen i Antarktis, Birkenes utenfor Kristiansand og Sofienbergparken i Oslo, sier Celentano.
Men hvorfor er det gull i dem?
– Vi er ute etter å måle kvikksølv i atmosfæren, og kvikksølv binder seg til gull. Ironisk nok har det å bruke kvikksølv til å utvinne gull lenge vært en av de største kildene til kvikksølvforurensning, sier han.
I småskala gruvedrift blander de ofte flytende kvikksølv med gullmalm. Kvikksølvet binder seg til gullet, og danner et amalgam de deretter varmer opp. Det giftige kvikksølvet fordamper og etterlater rent gull. Prosessen skaper også et «biprodukt», gruveslagg. Det inneholder også kvikksølv, men slippes som regel tilbake til miljøet. Slik er det med på å forurense miljøet nær gruvene.
Setter feller for kvikksølvet
Tekran-instrumentet fungerer mer eller mindre som beskrevet over. Celentano forklarer at inne i hver Tekran er det to små kvartsrør. Hvert av dem inneholder en liten kapsel med sammenpressede gullpellets.
Instrumentet suger luft gjennom gullpelletsrørene som Celentano og kollegaene hans gjerne kaller «traps» eller gullfeller. Fellene er permeable eller gjennomtrengelige, så luft kan lett bevege seg gjennom dem. Gullet tar opp kvikksølvet fra luften og fanger det. Deretter varmer instrumentet opp gullfellene og spyler dem med argongass – akkurat nok til at kvikksølvet kan frigjøres til et målekammer, som leser av en gjennomsnittskonsentrasjon.
– Vi tilsetter ikke noe kvikksølv til lufta i denne prosessen. Mengden kvikksølv som slippes ut av instrumentet igjen er den samme som allerede var der til å begynne med, understreker Celentano.
Dyrebar forbruksvare
Med tiden tettes gullfellene til med skitt og støv, så luft ikke lenger kan passere gjennom dem. Da bytter ingeniørene, som drifter instrumentene, ut de brukte fellene med nye.
Celentano har hørt at noen virksomheter har prøvd å rense fellene og gjenbruke dem, men det har ikke vært noen stor suksess. Det er en tidkrevende prosess som koster mer enn den smaker, og andre deler av instrumentet vil kanskje trenge hyppigere service dersom fellene må tas ut og settes inn oftere. I tillegg sier han at de også ville vært usikre på kvaliteten på målingene dersom de skulle brukt rensede feller i stedet for splitter nye.
– Over tid har mine tidligere kolleger erstattet hundrevis av slike gullfeller fra Tekran-instrumentene våre, noen av dem er mer enn 20 år gamle. Fellene er «forbruksvarer», men siden de ikke kastet dem visste kollegene mine tydeligvis at de var verdifulle. Jeg vet ikke om de var klar over akkurat hvor verdifulle, for da jeg fant bøtta inneholdt den mer enn 150 gullfeller, sier Celentano.
222,7 grams gullklump
Celentano fikk hjelp av sin kollega Geir Opøien til å smelte fellene med en acetylenskjærebrenner i verkstedet.
– Siden hver felle veier omtrent 1,5 gram, endte vi opp med en gullklump på 222,7 gram. Etter å ha besøkt flere gullsmeder, fant jeg en som kunne hjelpe oss med å både finne ut hvor mange karat gull det var og kjøpe den.
Celentano fant ut at få gullsmeder som kjøper gull er villige til å kjøpe en «rå» gullklump som den han hadde. Vanligvis når folk selger gammelt gull er det i form av smykker, som allerede stemplet med karat. Dermed måtte han finne en butikk der de hadde et XRF-instrument som kunne skanne gullklumpen og bestemme hvor rent gullet var.
– Det var 24 karat gull, fra en bøtte i instrumentlaboratoriet vårt. Helt utrolig. Vi solgte den for over 150.000 norske kroner, sier han.
«Du kan skjønne hvorfor folk får gullfeber»
NILUs avdeling for måle- og instrumentteknologi, der Celentano jobber, har mange forskjellige instrumenter som står og går på observatorier og overvåkingsstasjoner rundt om i landet. Han tror flere av dem også kan inneholde små mengder gull eller andre edle metaller, men ikke som Tekran-instrumentene.
Han forklarer at det som gjør disse spesifikke instrumentene unike er nettopp det at kvikksølv binder seg til gull. Gullet er med andre ord nødvendig. Måleinstrumenter inneholder ikke edle metaller bare for syns skyld.
– Det var gøy å holde gullklumpen i hånda, da. Du kan skjønne hvorfor folk få gullfeber. Nesten et kvart kilo. Det er nok den mest massive tingen jeg noen gang har plukket opp, gull har nesten dobbel så høy tetthet som bly, sier han.
Alt i alt er pengene nok til å kjøpe 8 nye gullfeller – og ifølge Celentano kommer det til å ta rundt 20 år å samle opp like mange gullfeller på ny.
