En ny global analyse kartlegger hvordan økonomisk vekst i tusenvis av byer utvikler seg i forhold til bruk av fossilt brensel. Satellitter har blitt brukt til å måle både veksten og forurensningen.
Amirhossein Hassani, Daniel Dean Moran, Sam-Erik Walker, Kerstin Stebel og Philipp Schneider
En ny studie, publisert denne uken i Nature Cities, gir en av de første globalt konsistente vurderingene av om byer klarer å vokse økonomisk samtidig som de blir mindre avhengige av å forbrenne fossilt brensel.
Satellittdata indikerer bruk av fossilt brensel
Byer står for en stor andel av både global økonomisk aktivitet og utslipp, noe som gjør dem sentrale for klima- og bærekraftsomstillinger. Det har imidlertid lenge vært vanskelig å spore om byene lykkes med å koble den økonomiske veksten fra bruken av fossilt brensel. Hovedgrunnen til det er inkonsekvente og ufullstendige data om både utslipp og byøkonomier.
For å få til dette har forskere fra NILU og internasjonale partnere i ny global studie for første gang klart å spore hvordan økonomisk vekst i tusenvis av byer utvikler seg i forhold til bruk av fossilt brensel. Satellittmålinger av nitrogendioksid (NO₂) fra det europeiske Sentinel-5P TROPOMI-instrumentet ble brukt som en indikator på forbrenningsrelatert aktivitet, kombinert med subnasjonale økonomiske data (BNP per innbygger justert for kjøpekraft). NO₂ er nært knyttet til utslipp fra transport, industri og kraftproduksjon, og gir en globalt konsistent måte å spore endringer i bruk av fossilt brensel på bynivå.
– Det er oppmuntrende å se grønn vekst i praksis, spesielt siden vi vet at byer har samme makt – og ofte mye større vilje enn nasjonale politikere – til å bli fossilfrie, sier Daniel Moran, en av medforfatterne av studien.
Klare regionale forskjeller
Den verdensomspennende analysen dekker 5435 byer med en befolkning på over 100 000 i perioden 2019–2024. Av disse viste 2475 byer statistisk signifikante trender i NO₂-nivåer, og de ble klassifisert etter hvordan forurensning og økonomisk vekst utviklet seg sammen.
Resultatene viser at rundt 80 % av disse byene opplevde relativ avkobling. Det betyr at den økonomiske veksten økte mens NO₂-forurensningen gikk ned eller vokste saktere. Disse byene ligger hovedsakelig i Kina, Europa og Nord-Amerika. I motsetning til dette viste omtrent 16 % av byene, hovedsakelig i India, Midtøsten og deler av Sentral-Asia, vekst i den fossile brenselavhengigheten. Det vil si at både økonomisk aktivitet og NO₂-nivåer økte.
– Fremgangen i noen regioner, spesielt i Kina, er bemerkelsesverdig, sier Amir Hassani, hovedforfatter av studien. – Noen regioner har oppdaget hvordan de kan vokse uten å bruke mer fossilt brensel.
Analysen viser tydelige regionale forskjeller. Mange byer i Øst-Asia og Europa viser sterke tegn på avkobling. Dette gjenspeiler sannsynligvis retningslinjer for luftkvalitet, energiomstillinger og endringer i industristrukturen. For eksempel viser flere store kinesiske byer, inkludert Beijing og Shanghai, synkende NO₂-nivåer samtidig med fortsatt økonomisk vekst, i samsvar med storstilte luftkvalitets- og elektrifiseringstiltak. Lignende mønstre observeres i europeiske byer som Paris, Berlin og Amsterdam.
Studien tar ikke hensyn til outsourcing, bemerker Moran.
– Det er mulig at velstående byer kan redusere utslipp lokalt mens det globale fotavtrykket deres fortsetter å vokse.
Forfatterne sier at denne trenden sannsynligvis ikke vil påvirke resultatene i løpet av det relativt korte 6-årsvinduet som er vurdert i studien.
Imidlertid fortsetter raskt voksende byområder i deler av Sør-Asia og Midtøsten å vise økende avhengighet av fossilt brensel. Dette tyder på at økonomisk vekst i disse regionene fortsatt er nært knyttet til forbrenningsbaserte energisystemer.
Et nytt verktøy for å overvåke urban bærekraft
Studien understreker at NO₂ ikke er et mål på karbondioksidutslipp eller generell miljøpåvirkning, men snarere en indikator på forbrenningsrelatert aktivitet. Tilnærmingen fanger derfor opp «relativ avkobling», dvs. endringer i forholdet mellom økonomisk vekst og bruk av fossilt brensel heller enn absolutte utslippsreduksjoner.
Forskningen påpeker også viktige usikkerhetsmomenter. Eksempler på dette er forskjeller i økonomisk datakvalitet på tvers av land samt den relativt korte analyseperioden på seks år, som dessuten omfatter COVID-19-pandemien.
Utover disse begrensningene introduserer studien et skalerbart rammeverk som kan oppdateres regelmessig ved hjelp av satellittdata, som et nytt verktøy for å overvåke bærekraftige overganger i byer og støtte klima- og energipolitikk. Fortsatt fremgang vil sannsynligvis avhenge av målrettet politisk styring, teknologisk endring og internasjonalt samarbeid, spesielt i raskt urbaniserende regioner der avhengigheten av fossilt brensel fortsatt er høy.
