10. august 2026: Ifølge den 36. årlige State of the Climate-rapporten nådde klimagasskonsentrasjoner, temperaturer og utslipp fra europeiske skogbranner rekordhøye nivåer i 2025.
Den internasjonale årlige gjennomgangen av verdens klima gis ut av American Meteorological Society (AMS) og er basert på bidrag fra 625 forskere i 60 land – blant dem Norge.
Den gir den mest omfattende oppdateringen om jordens klimaindikatorer, viktige værhendelser og andre data samlet inn fra miljøovervåkingsstasjoner og instrumenter plassert på land, vann og is, samt i verdensrommet. Rapporten publiseres årlig i tidsskriftet Bulletin of the American Meteorological Society (BAMS).
Viktige funn fra den internasjonale rapporten inkluderer:
Rekordhøye klimagasskonsentrasjoner
Karbondioksid (CO2), metan og lystgass – jordens viktigste atmosfæriske klimagasser – nådde nok en gang rekordhøye konsentrasjoner i 2025.
Det globalt gjennomsnittlige CO2-nivået nådde 425,6 ± 0,1 deler per million, en økning på 53 % fra det førindustrielle nivået på ~278 ppm.
Utslippene av fossilt brensel i 2025 var også rekordhøye, anslått til 10,3 ± 0,5 petagram karbon per år. Det er mer enn tre ganger de 3,0 ± 0,2 petagram karbon som ble sluppet ut per år på 1960-tallet.
Raske endringer i atmosfæren over Arktis
Den arktiske atmosfæren endrer seg raskt ettersom konsentrasjonen av klimagasser øker og mengden havis avtar. Siden 1958 har temperaturen i den arktiske troposfæren gått opp med rundt 0,3 °C per tiår, mens stratosfæren blitt kjøligere i en lignende hastighet – et fingeravtrykk av menneskeskapte CO₂-økninger.
Årstemperaturene i den nedre delen av den arktiske atmosfæren var de nest høyeste som er registrert. Året var preget av sterke sesongmessige kontraster, inkludert rekordvarme i februar og eksepsjonell varme i store deler av atmosfæren i oktober.
– I 2025 så vi også uvanlig lave arktiske ozonnivåer og økt ultrafiolett stråling om våren, tett knyttet til en sterk polarvirvel og atmosfærisk sirkulasjon, sier seniorforsker og UV-ekspert Tove Svendby ved NILU.
Alt i alt illustrerer 2025 hvordan arktisk oppvarming over lang tid henger sammen med store naturlige variasjoner i atmosfærisk sirkulasjon, med påfølgende konsekvenser for temperaturer, ozon og vær i hele regionen.
Rekord- og nær-rekordtemperaturer over hele kloden
Den globale gjennomsnittstemperaturen på land og i havet var blant de tre høyeste verdiene som er registrert, med målinger helt tilbake til midten av 1800-tallet.
Nær nøytrale og La Niña-lignende forhold forekom i det østlige Stillehavet gjennom hele året, noe som gjorde 2025 til det varmeste året som er registrert uten El Niño-forhold.
Europa rapporterte sitt varmeste registrerte år, og Russland, Kina, Republikken Korea og Argentina rapporterte alle året som sitt nest varmeste. Alle de fem store globale temperaturdatasettene som ble brukt til analyse i rapporten viser at de siste 11 årene (2015–25) er de 11 varmeste som er registrert.
Laveste utslipp fra skogbranner siden 2003
Globale brannutslipp i 2025 var de laveste i dataregistreringen til Global Fire Assimilation System (GFAS), som går tilbake til 2003. Utslippene gikk ned med 26 % fra 2024. Dette gjenspeiler en langsiktig nedgang i branner i flere savanne- og gresslandskap, spesielt i Afrika og Sør-Amerika.
Samtidig øker brannaktiviteten i flere skogkledde regioner, der alvorlig tørke utløst av klimaendringer kan gjøre vegetasjon mer antennelig. Canada opplevde sitt tredje år på rad med ekstreme branner, med utslippsmengder kun lavere enn rekordåret 2023.
Utslipp fra skogbranner i EU nådde et rekordhøyt nivå, i stor grad drevet av de intense brannene i Spania og Portugal i august. Sør-Amerika registrerte sine laveste brannutslipp noensinne, rundt 65 % under 2024-nivåene. Skogbrannaktiviteten i Afrika falt også til sitt laveste nivå siden 2003, selv om kontinentet fortsatt sto for omtrent 40 % av de globale utslippene fra branner.
Kontrasten mellom disse trendene viser hvordan endringer i arealbruk og klima endrer skogbrannaktiviteten ulikt over hele verden.
– Mens de globale utslippene fra branner nådde et rekordlavt nivå i 2025, så vi igjen ekstreme skogbranner i flere skogkledde områder rundt om i verden. Dette fremhever det komplekse samspillet mellom til dels motstridende effekter av endringer i arealbruk og landdekke og et varmere klima, samt behovet for fortsatt overvåkning, sier seniorforsker og GFAS-hovedutvikler Johannes Kaiser fra NILU.
Nær rekordvarme i Arktis
Arktis hadde sitt nest varmeste år på 126 år.
Overflatetemperaturene i Arktis øker omtrent tre ganger så raskt som den globale gjennomsnittsraten. Nedbøren øker også i hele regionen. Som resultat av nedbøren og temperaturøkningene har tundraplantene blitt flere; 2025 markerte den tredje høyeste verdien i registreringen med hensyn til «grønnhet», et mål på økningen i planter og produktivitet.
I arktiske farvann var maksimal havisutbredelse i 2025 den laveste på 47 år, mens minimumsutbredelsen var den 11. laveste. Tykkelsen på havisen, som henger sammen med hvor gammel den er, har også avtatt over tid. Is eldre enn fire år forekommer nesten ikke, med bare 95 000 kvadratkilometer eldre is i september 2025 sammenlignet med 1,5 millioner kvadratkilometer på 1980-tallet.
Rekordvarme og lite havis i Antarktis
Antarktis opplevde sitt varmeste år siden starten av registreringene i 1979. Overflatesmeltingen på kontinentet var over gjennomsnittet på de fleste isbremmer, og smeltingen på Antarktishalvøya nærmet seg rekordnivåer tidlig i januar.
Rundt kontinentet holdt havisen seg under gjennomsnittet i 2025, etter en nesten ti år lang trend. Årlige daglige maksimums- og minimumsverdier for havisutbredelse var henholdsvis de tredje og fjerde laveste som er registrert.
Isbreer verden over fortsetter å smelte
Isen på de landbaserte isbreene fortsetter å forsvinne for det 38. år på rad, og tapte mengder tilsvarende mer enn 1 meter vann i gjennomsnitt for fjerde år på rad.
Omtrent 41 % av tapet av is fra isbreer siden 1976 har skjedd i løpet av det siste tiåret.
Internasjonalt samarbeid
– Rapporten om klimaets tilstand er en omfattende, internasjonal samarbeidsinnsats for å vurdere årlige målinger for atmosfæren, havene og kryosfæren, sier AMS-president Alan Sealls.
– Den består av fagfellevurderte data som maler et globalt bilde av hvor vi er, sammenlignet med faste referansepunkter, og av hvor raskt ting endrer seg. Du kan sammenlikne den med din årlige helsevurdering; klimaets tilstand er knyttet til helsen til alle økosystemer. Rapporten presenterer kritiske målinger og trender som gir etater, lokalsamfunn, bedrifter og enkeltpersoner informasjonsgrunnlag for sin langsiktige planlegging.
