Oslo, 21. oktober 2018: Norges Skiforbund innfører forbud mot fluorholdig skismøring for aldersbestemte klasser til og med 16 år. For å sjekke at forbudet overholdes vil de bruke en metode utviklet ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.
Når noen sier «Arktis» tenker de fleste av oss på nordlys, isbjørn og mil på mil med uberørt og iskald natur. Men det ytterste nord er ikke lenger så uberørt – nå finner forskerne stoffer vi produserer og bruker lenger sør også der.
31. august 2018: Mer enn tretti forskere fra hele verden har, i samarbeid med regulerende myndigheter, skissert et sett med behov, mål og tiltak for å støtte fremtidig vurdering og regulering av den mangfoldige og mye brukte gruppen per- og polyfluoroalkyl-stoffer (PFAS-er).
Fra NILUs årsrapport 2017: «Lystgass» høres harmløst ut. Men gassen, som også er kjent som dinitrogenoksid, er den tredje viktigste klimagassen i atmosfæren og slik sett ikke noe å le av.
Luftkvaliteten i Europa blir stadig bedre. Men fortsatt bor en betydelig andel av Europas befolkning i byer og områder der støy og luftforurensning i perioder kan føre til helseproblemer. Nå skal norske forskere lede arbeidet med å sammenstille kunnskapsgrunnlaget beslutningstagerne i Europa trenger for å gi oss bedre luft- og livskvalitet.
Vi blir oftere solbrent når vi gjør andre ting enn å sole oss, viser nye tall. Husk å beskytte deg mot sola selv om du ikke er ute for å sole deg.
I en artikkel i Skipsrevyen 28. juni i år fremstilles det som om NILU – Norsk institutt for luftforskning «friskmelder» luftkvaliteten i Geiranger, uten behov for målinger. Det gis også inntrykk av at det er NILU som avgjør hvor og når luftkvalitet skal måles i Norge. Begge deler er feil.
Fra NILUs årsrapport 2017: I løpet av det siste tiåret har behovet for informasjon og data eksplodert, og denne «datarevolusjonen» har også nådd forskningen. Innen miljøforskning spiller informasjon en stadig viktigere rolle – til det punkt at forskere nå til og med vet hvordan peisen din ser ut.
Ny doktorgrad på NILU: Vulkansk aske i atmosfæren utgjør en risiko for flytrafikk. I tillegg medfører det helserisiko for både mennesker og klima.
Fra NILUs årsrapport 2017: Oljesøl, tankskipulykker, kjemiske katastrofer – plutselig slippes stoffer som kan skade både mennesker og natur ut i miljøet. Er det mulig for forskere å spore miljøsynderne?
Fra NILUs årsrapport 2017: Fra Zeppelinobservatoriet på 79 grader nord til Trollhaugenobservatoriet på 72 grader sør – NILU måler luftkvaliteten på noen av verdens mest utilgjengelige steder. Hvorfor så langt unna?
Klassifiseringene fører til bedre deling av klimadata på tvers av det europeiske nettverket for klimagassovervåkning.
Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning mener de har funnet ut hvordan man kan raskt og enkelt sjekke ski for fluorholdig skismøring – rett før startskuddet går.
Studier av iskjerner forteller om pest, krig og imperiers fremgang.
Fra NILUs årsrapport 2017: Hva var det som engasjerte 12624 elever fra 286 skoler i 144 kommuner i 2017? Det var forskningskampanjen «Sjekk kunstgressbanen»!
På luftkvalitetskartet lyser det i røde og lilla varsler over store deler av Østlandet. Våren har kommet, og med den kommer svevestøvet. NILU-forskerne vil finne ut mer om hva det kan bety for helsa di.
Mellom 31. juli og 21. august 2017, etter en varm periode med mye sol, begynte det å brenne i vestlige deler av Grønland. Tinende permafrost hadde gjort det mulig for torvlagene å antenne, og de ulmende brannene førte til at sot la seg på Grønlandsisen.
Kvikksølvopptak via bladverk bidrar sterkt til den globale avsetningen av atmosfærisk kvikksølv. Det viser en ny studie der NILU-forskere har deltatt.
Påsken kommer tidlig i år, men du må likevel huske å beskytte huden og øynene mot sola. De store snømengdene bidrar til at påskesola fortsatt kan gjøre oss snøblinde eller solbrent.
Fryser du? I Dronning Maud Land i Antarktis ligger temperaturen akkurat nå på mellom minus 27 og minus 33 grader.
En ny studie publisert i Nature Geoscience avslører at tidligere etan- og propanutslippsstudier må revideres, fordi forskerne har undervurdert disse utslippene med mer enn 50%. En slik revisjon kan bidra til mer kunnskap om de store utslippene av den beslektede metangassen, som fortsatt byr på hodebry for atmosfæreforskerne.
Marin forsøpling kjenner ingen grenser. Havstrømmer frakter plastsøppel fra hele verden mot Arktis, men vi kan ikke bare skylde på andre. Lokale kilder bidrar også til plast i havet nordpå.
I januar slo 24 institusjoner fra 9 land seg formelt sammen i et ekstraordinært initiativ for langsiktig forsknings­samarbeid – Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS).
Vedtaket er fattet: EU har bestemt at fra 1. februar 2020 gjelder et europeisk forbud mot å bruke mer enn 0,1% av siloksanene D4 og D5 i hud- og hårpleieprodukter som vaskes av ved normal bruk.