I januar slo 24 institusjoner fra 9 land seg formelt sammen i et ekstraordinært initiativ for langsiktig forsknings­samarbeid – Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS).
Vedtaket er fattet: EU har bestemt at fra 1. februar 2020 gjelder et europeisk forbud mot å bruke mer enn 0,1% av siloksanene D4 og D5 i hud- og hårpleieprodukter som vaskes av ved normal bruk.
Vinteren er høysesong for luftforurensning. Da er det mest utslipp på grunn av vedfyring og piggdekkbruk. I tillegg bidrar vintermeteorologien til at luftkvaliteten i perioder kan bli svært dårlig.
Når vi varmer opp råvarer endrer vi samtidig maten vi skal spise. Men visste du at noen av stoffene som dannes når matvarer utsettes for høy varme kan være skadelige?
Nyttårsraketter gir vakre farger, dunder og brak – og dårlig luftkvalitet. Timene rett før og etter midnatt nyttårsaften stiger svevestøvnivået i norske byer, noen steder til helseskadelig nivå.
I 2016 nådde konsentrasjonen av metan et nytt rekordnivå i atmosfæren. Samtidig fortsetter CO2 å stige – som forventet, ifølge atmosfæreforskerne på NILU.
Det ligger stort potensial i en bærekraftig, sirkulær bioøkonomi. Men bioøkonomi alene er ingen mirakelkur, påpeker ekspertene. Livsstil, kosthold og matvarevalg spiller også en rolle.
Gasser fra vulkaner kan påvirke klimaet, miljøet og samfunnet. Disse gassene frigjøres ikke bare ved voldsomme utbrudd, men også når vulkanen er i ro.
La oss starte med det viktigste: Miljøfartsgrensen er et tiltak som i all hovedsak er rettet mot svevestøv. Og ja, den har en positiv effekt.
Hvilke stoffer er det som egentlig finner veien ut i naturen? Ved hjelp av avanserte instrumenter og analysemetoder har norske og svenske forskere undersøkt prøver fra alle de sju nordiske landene, og funnet både gamle kjenninger og nye bekjentskaper.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NILU – Norsk institutt for luftforskning tatt støvprøver fra ti norske husstander. Disse prøvene viser at hybelkaninene våre er fulle av miljøgifter.
Storvannet er en liten innsjø som ligger tett på Hammerfest by. Den ser idyllisk ut, men grunnen til at NILU-forskeren Ingjerd Sunde Krogseth er så interessert i den ligger under overflaten. Helt nede på bunnen, faktisk – der forskerne har funnet ut at sedimenter og bunnlevende dyr inneholder mengder av «sminkegiften» siloksan.
Bor du i en europeisk by, er sjansen svært stor for at du også blir utsatt for dårlig luftkvalitet. Det viser den siste luftkvalitetsrapporten fra det europeiske miljøbyrået (EEA), som også konkluderer med at fint svevestøv bidrar til at rundt 400 000 europeere dør for tidlig hvert år.
Den neste satellitten i det europeiske Copernicus-programmet skytes opp fra Plesetsk-kosmodromen i Russland 13. oktober klokka 11.27 norsk tid (09:27 GMT). Da sitter NILU-forskere klare til å motta og analysere data for atmosfæriske klimagasser, aerosoler og skyutbredelser som påvirker luftkvalitet og klima.
Polarforskning er stadig mer internasjonalt interessant, på grunn av de store miljøendringene som forekommer i Polarregionene. Norges forskningsråd initierte derfor i slutten av 2016 en evaluering av norsk polarforskning, og NILU – Norsk Institutt for luftforskning var blant de institusjonene som ble gjenstand for evaluering.
Vi er nå halvveis til fordobling av CO2-strålingspådrivet i atmosfæren, selv om CO2-konsentrasjonen ikke er halvveis til fordobling.
Den internasjonale ozondagen 16. september: På 80-tallet oppdaget forskere at gasser mennesker brukte mye av skadet ozonlaget. Disse funnene førte til inngåelsen av den internasjonale avtalen som kalles Montréalprotokollen, som først ble signert i 1987. Altså feirer den 30 år i år!
Fra oktober til mai kan du få luftkvalitetsvarsel rett inn på mobilen. Men hvorfor trengs det ikke varsling om dårlig luft om sommeren? Forurenser vi mindre da?
– Slik beskytter du deg best, og dette skal du se etter
Fra NILUs årsrapport 2016: ACTRIS er en infrastruktur som muliggjør observasjonsbasert forskning for å bedre forståelsen av klima og luftforurensning. Hovedfokus er aerosoler, skyer og reaktive gasser i atmosfæren, og deres fysiske, optiske og kjemiske egenskaper.
Fra NILUs årsrapport 2016: At plastsøppel forurenser verdenshavene er etter hvert godt kjent, og har fått mye medieoppmerksomhet både internasjonalt og i Norge. Den synlige plastsøpla er den folk flest legger merke til – men mesteparten av plasten som flyter rundt i havene kan ikke ses med det blotte øye.
Da er NILUs årsrapport for 2016 klar. Vi byr blant annet på saker om mikroplast, nanomaterialer og måling av luftkvalitet. Les den i digitalt format (ISSUU), eller last ned pdf.
Fra NILUs årsrapport 2016: Ny teknologi gir nye muligheter. Men hvorfor har ikke luftforskerne kassert de digre målestasjonene til fordel for mikrosensorer ennå?
9. og 10. mai 2017: Mens klimaforhandlere fra nesten 200 land møttes i Bonn for å utarbeide en «regelbok» for å iverksette Paris-avtalen, samlet over 30 forskere seg i Oslo for å diskutere hvordan man skal bygge et observasjonssystem som kan overvåke nasjonenes løfter om å kutte drivhusgassutslipp.