Fant 414 publikasjoner. Viser side 10 av 18:
2021
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2020.
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid.
I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne.
Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag.
Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep.
Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene.
De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring.
I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
NIBIO
2021
This program, «Monitoring of environmental contaminants in freshwater ecosystems and single species in large Norwegian lakes”, has covered sampling and determination of environmental contaminants by analyses of organisms in an aquatic, pelagic food web of Lake Mjøsa, and in the top predator in Lake Femunden. Samples of different trophic levels, from epipelagic zooplankton to the top predator brown trout, were collected during the late stages of the growth season in 2020. In this report, the status of contamination in the food web, trends and biomagnification potential of various environmental contaminants is discussed.
Norsk institutt for vannforskning
2021
Environmental pollutants in the terrestrial and urban environment 2020
Samples from the urban terrestrial environment in the Oslo area were analysed for metals and a large number of organic environmental pollutants. The selected species were earthworm, fieldfare, tawny owl, red fox and brown rat. Air- and soil-samples were also included in the study to further the understanding on sources and uptake of pollutants. A food-chain approach was used to investigate trophic magnification of the different compounds.
NILU
2021
PM10/PM2.5 comparison exercise in Oslo, Norway. Study in 2015-2016 and 2018.
The purpose of the comparison was to test for equivalence and establish calibration functions for automatic PM-analysers commonly used in Norway. The reference laboratory performed a field test at three different locations in Oslo during summer and winter conditions in the periods September 2015 to July 2016 and February to March 2018. Participating analysers were Palas Fidas 200, Grimm EDM 180, TEI TEOM 1405 DF, TEI FH 62 I-R, and R&P TEOM 1400AB.
The report proposes a system to carry out ongoing verification of equivalence in the Norwegian monitoring network and how to calibrate analyser data.
NILU
2021
Transboundary particulate matter, photo-oxidants, acidifying and eutrophying components
Norwegian Meteorological Institute
2021
Heavy metals and POPs: Pollution assessment of toxic substances on regional and global scales
Meteorological Synthesizing Centre - East
2021
Emission changes are the main driver of all air pollutant trends. For NO2 and PM10, both the GAM and the CTM results indicate that emission changes contribute to at least 90% of the 2000-2017 trend. For ozone peaks (as 4MDA8), meteorology can be important. The GAM model estimates that it contributes to an increase counteracting mitigation effort up to a magnitude of 20 to 80% (compared to the effect of emission and background changes) in Austria, Belgium, Czech Republic, France, and Italy. Given the good skill of the GAM model to capture meteorological effect, this estimate can be considered quite robust.
The relative contribution of agriculture and industry to the total PM10 mass has been reduced by around 30% for both sectors, but the similarity of evolution is not directly linked to the emission trends in the respective sectors. The relationship between emissions and concentrations is nonlinear and depends on availability of precursor gases to form ammonium sulphate and ammonium nitrate. The relative contribution of traffic sources to PM10 has been reduced with around 20%, while the trend attributed to residential heating is marginal. The heating sector has become a relatively more important contributor to the aerosol pollution and needs more attention. The model also indicates that the natural contributions (such as sea salt and dust) has had little impact on the long-term changes in PM10.
The analysis includes observational data only from stations with data available for at least 14 years in the period 2000-2017. This drastically reduces the number of monitoring sites included in the analysis and the spatial representativity of the assessment, with bias towards countries benefiting from a long-term monitoring network.
Further improvements of models as well as observational basis are needed to reduce the uncertainties. Understanding organic aerosols from the residential heating sector should be a priority.
ETC/ATNI
2021
Status report of air quality in Europe for year 2020, using validated and up-to-date data
This report presents summarized information on the status of air quality in Europe in 2020, based on up-to date (i.e. prior to final quality control) and validated air quality monitoring data reported by the member and cooperating countries of the EEA. It aims at giving more timely and preliminary information on the status of ambient air quality in Europe in 2020 for five key air pollutants (PM10, PM2.5, O3, NO2 and SO2). The report also gives a preliminary assessment of the progress towards meeting the European air quality standards for the protection of health and the World Health Organization air quality guidelines, and compares the air quality status in 2020 with the previous three years. The preliminary data reported for 2020 shows that more than 10% of the monitoring stations exceeded the EU standards for PM10 and O3 and the WHO guidelines for PM2.5, PM10, O3 and SO2 in the EU-27 and UK. Exceedances of the NO2 limit value and WHO guideline still occur in 9 countries of the EU-27 and the UK.
ETC/ATNI
2021
Status report of air quality in Europe for year 2019, using validated data
This report presents summarized information on the status of air quality in Europe in 2019, based on validated air quality monitoring data officially reported by the member and cooperating countries of the EEA. It aims at informing on the status of ambient air quality in Europe in 2019 and on the progress towards meeting the European air quality standards for the protection of health, as well as the WHO air quality guidelines. The report also compares the air quality status in 2019 with the previous three years. The pollutants covered in this report are particulate matter (PM10 and PM2.5), O3, NO2, benzo(a)pyrene (BaP), SO2, CO, benzene and toxic metals (As, Cd, Ni, Pb). Measured concentrations above the European air quality standards for PM10, PM2.5, O3, NO2 were reported by 21, 7, 24, and 22 European countries for 2019, respectively. Exceedances of the air quality standards for BaP, SO2, CO, and benzene were measured in, respectively, 14, 6, 3, and two European countries in 2019. Exceedances of European standards for toxic metals were reported by one country for Cd and Pb and by three countries for As and Ni.
ETC/ATNI
2021
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual Report 2020.
This report summarizes the results from the Norwegian monitoring programme on stratospheric ozone and UV radiation measurements. The ozone layer has been measured at three locations since 1979: In Oslo/Kjeller, Tromsø/Andøya and Ny-Ålesund. The UV measurements started in 1995. The results show that there was a significant decrease in stratospheric ozone above Norway between 1979 and 1997. After that, the ozone layer stabilized at a level ~2% below pre-1980 level. 2020 was characterized by a strong, cold, and persistent Arctic stratospheric vortex, leading to extensive formation of Polar Stratospheric Clouds (PSCs, mother-of-pearl clouds) and chemical ozone destruction with very low ozone values and high UV levels in the exposed regions in the spring.
NILU
2021
Vurdering av CLEO for norske reindriftsutøvere
Denne rapporten er en evaluering av Local Environmental Observer (LEO) Network ved bruk av erfaringene fra pilottestene utført i perioden 2016-2020 av arktiske akademikere, urfolksinstitusjoner og samisk samfunn i Norge. Rapporten prøver å finne svar på hvordan man kan tilrettelegge for innrapportering av observasjoner på lokale miljøendringer blant norske reindriftsutøvere samt opprettholde en utstrakt bruk. Dette for å skape engasjement, bevisstgjøring, forsterke lokale stemmer og identifisere svar på viktige miljøutfordringer og mulige handlinger, og søke konstruktive og respektfulle måter å dele informasjon og samarbeid mellom ulike kunnskapssystemer.
Rapporten konkluderer med at for å gjøre det mulig for norske reindriftsutøvere å rapportere inn observasjoner av klimaendringer i miljøet, og legge til rette for en utstrakt og kontinuerlig bruk, bør det bygges en egen Sápmi løsning.
NILU
2021
Overvåking av langtransporterte atmosfæriske miljøgifter i luft og nedbør, årsrapport 2020.
Denne rapporten inkluderer miljøovervåkningsdata fra 2020 og tidstrender for programmet Langtransporterte atmosfæriske miljøgifter. Resultatene omfatter 200 organiske miljøgifter (regulerte og ennå ikke regulerte), 11 tungmetaller og et utvalg organiske kjemikalier som potensielt er av bekymring for Arktisk miljø.
NILU
2021
This report presents VOC (volatile organic compound) measurements carried out during 2019 at EMEP monitoring sites. In total, 19 sites reported VOC-data from EMEP VOC sites this year. Some of the data-sets are considered preliminary and are not included in the report.
The monitoring of VOC has become more diverse with time in terms of instrumentation. Starting in the early 1990s with standardized methods based on manual sampling in steel canisters and adsorption tubes with subsequent analyses at the lab, the methods now consist of a variety of instruments and measurement principles, including automated continuous monitors and manual flask samples.
Within the EU infrastructure project ACTRIS, data quality issues related to measurements of VOC are an important topic. Many of the institutions providing VOC-data to EMEP are participating in the ACTRIS infrastructure project, either as formal partners or on a voluntary basis. Participation in ACTRIS means an extensive effort with data-checking including detailed discussions between the ACTRIS community and individual participants. There is no doubt that this extensive effort has benefited the EMEP-program substantially and has led to improved data quality in general.
Comparison between median levels in 2019 and the medians of the previous 10-years period, revealed similar geographical patterns as in the previous years. Changes in instrumentation, procedures and station network with time make it difficult though to provide a rigorous and pan-European assessment of long-term trends of the observed VOCs. In this report, we have estimated the trends in NMHC over the 2000-2019 period at five sites by three independent statistical methods. All three methods gave comparable estimates of the trends, although the Mann-Kendall method based on annual data (compared to daily data for the other two methods) found fewer significant trends.
These estimates indicate marked differences in the long-term trends for the individual species. Small or non-significant trends were found for ethane during 2000-2019. Propane also showed fairly small reductions. On the other hand, components linked to road traffic (ethene, ethyne and benzene) showed the strongest drop in mean concentrations, up to 60-80% at some stations.
NILU
2021
Beregning av luftkvalitet ved Bjørnheimveien 26
NILU har blitt engasjert av Prem Partners II A/S for å vurdere utbredelse av luftsoner for dagens situasjon og en framtidig situasjon med foreslått boligblokk i Bjørnheimveien 26. Det er anvendt en Gaussisk spredningsmodell for linjekilder (Hiway-2). Når det tas hensyn til at E6 går på bru ved det aktuelle området, viser beregningene et vesentlig lavere konsentrasjonsnivå og dermed mindre utbredelse av rød og gul luftsone på bakkenivå. Videre viser beregningene at skjermingseffekten for eksisterende bebyggelse av en ny bygning er marginal. Dersom de samme forutsetningene om høyde av veg og høyde av terreng legges til grunn, viser beregningene god overenstemmelse med eksisterende luftsonekart.
NILU
2021
Spredningsberegning og bestemmelse av skorsteinshøyde
Tillatelser etter forurensningsloven og forurensningsforskriften kapittel 27 om forbrenning av rene
brensler stiller krav om bruk av spredningsberegninger for bestemmelse av bakkekonsentrasjoner og
skorsteinshøyder.
Denne veilederen gir informasjon om regelverk om luftforurensning og forklarer hvordan
spredningsberegninger skal utføres for å bestemme nødvendig skorsteinshøyde.
Veilederen er tiltenkt brukere av spredningsmodeller i konsulentbransjen, myndigheter, anleggseiere
og interessegrupper.
Miljødirektoratet
2018
Monitoring of long-range transported air pollutants in Norway. Annual Report 2020.
This report presents results from the monitoring of atmospheric composition and deposition of air pollution in 2020, and focuses on main components in air and precipitation, particulate and gaseous phase of inorganic constituents, particulate carbonaceous matter, ground level ozone and particulate matter. The level of pollution in 2020 was generally low and this can partly be explained by special weather conditions in the first months with mostly clean, marine air from the west. The extensive restrictions on human activity in connection with the pandemic in Europe, have probably also contributed to lower levels of air pollution at the Norwegian background stations. In 2020, it was an unusual wide-spread episode during October causing high concentrations of most pollutants at all the sites.
NILU
2021