Fant 404 publikasjoner. Viser side 15 av 17:
Monitoring of long-range transported air pollutants in Norway. Annual report 2018.
Denne rapporten omhandler resultater fra overvåkningsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør og atmosfæriske tilførsler i 2018. Rapporten presenterer målinger av uorganiske hovedkomponentene i luft og nedbør, partikulært karbonholdig materiale, partikkelmasse og bakkenært ozon. 2018 var et spesielt år med forhøyede ozonnivåer gjennom hele sommersesongen på grunn av langvarig varme og tørke.
NILU
2019
Publications Office of the European Union
2019
2019
Spredningsberegninger for ammoniakkutslipp. Leangen idrettsanlegg i Trondheim.
NILU has calculated concentrations of ammonia (NH3) caused by emissions at Leangen sport stadium for different emission heights. The outlet for ammonia should be at least 21 m above ground level in order to avoid exceedance of the limit value for working conditions. As long as the emission continues, the hourly average ground level concentrations will be above the odour threshold downwind from the emission.
NILU
2019
Instrumenter som skal brukes til måling av lokal luftkvalitet i henhold til forurensningsforskriften skal være godkjente for dette formålet. Norge har per i dag ingen godkjenningsordning. Inntil videre godkjennes derfor de instrumenter som det svenske referanselaboratoriet for luft har godkjent.
Denne rapporten beskriver hvordan en godkjenningsordning kan etableres i Norge, basert på rutinen brukt i Sverige, gjennom å belyse den lovmessige forankringen og prosedyren for typegodkjenning. Oppgavene og ansvarsfordelingen mellom den ansvarlige forvaltningsmyndigheten (Miljødirektoratet) og Referanselaboratoriet er forklart.
Miljødirektoratet rapport, M-1327/2019.
NILU
2019
NILU’s Environmental Management Report 2018
Et av NILUs hovedmål er å studere forurensning og konsekvenser av forurensning og gi beslutningstakere en solid plattform for valg av tiltak for å redusere negative effekter. Det er også viktig for instituttet å ha kontroll på miljøkonsekvenser av instituttets aktiviteter og redusere negative effekter så langt som mulig. NILU har i mange år arbeidet for å forbedre miljøtilstanden og redusere negative miljøeffekter. Det ble derfor bestemt å sertifisere dette arbeidet i henhold til standarden ISO 14001:2004 – Sertifisering av miljøstyringssystem. NILU ble sertifisert i henhold til ISO 14001 i oktober 2010. Denne rapporten oppsummerer resultatene av miljøstyringssystemet i 2018.
NILU
2019
2019
2019
Rapporten presenterer resultatene fra målinger foretatt i Quintero-Puchuncaví regionen (Chile) for å kartlegge flyktige
organiske forbindelser (VOC). To ulike metoder ble benyttet, en kvantitativ (kanister prøvetaker / analyse med Medusa/GCMS) og en semi-kvantitativ (Tenax TA / analyse med GC-MS). NILU evaluerte resultatene av 4 forbindelser (metylkloroform, nitrobenzen, isobutan og toluen), som tidligere rapporter viste meget høye konsentrasjoner av og som har vært mye omtalt i media. NILUs måleresultater viser mye lavere konsentrasjoner, og konkluderer med at målingene som ble foretatt tidligere ikke ble riktig kalibrert. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av benzen var 1,0 μg/m3 i industriområder og 0,3 μg/m3 i bolig- / bakgrunnsområder, begge lavere enn internasjonale grenseverdier. Hovedforbindelsene i utslippene fra industriområdene er lette hydrokarboner, som ble påvist ved lave konsentrasjonsnivåer.
NILU
2019
Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM)
2019
Europe's urban air quality — re-assessing implementation challenges in cities
European Environment Agency
2019
SESS report 2018. The State of Environmental Science in Svalbard – an annual report.
Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS)
2019
NILU - Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag for Boliden Odda AS, utført sprednings- og avsetningsberegninger i forbindelse med utslipp fra sinkproduksjonsanlegget. Studien beregner luftkonsentrasjon og avsetning av svovel (forsuring), og konsentrasjon av metaller/svevestøv ved dagens sinkproduksjon og ved en planlagt utvidelse. Timesmiddel-, døgnmiddel- og årsmiddel-konsentrasjon av SO2 og PM10 er beregnet til å være innenfor grenseverdier og luftkvalitetskriterier ved dagens og utvidet produksjon. Beregningene viser mulig overskridelse av målsetningsverdien for kadmium ved en utvidelse av produksjonen. Utvidelse i produksjon gir et ytterligere bidrag til overskridelsen av tålegrensen (forsuring) i området rundt Odda. Økningen i avsetning forøvrig er beregnet å være i områder hvor tålegrensen er mer robust.
NILU
2019
Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2017
This programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analyses
of sediment and organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of
blood and eggs from herring gull and eider duck. The programme also included inputs of pollutants
via surface water (storm water), and effluent water and sludge from a sewage treatment plant. The
bioaccumulation potential of the contaminants in the Oslo fjord food web was evaluated. The
exposure to/accumulation of the contaminants was also assessed in birds. A vast number of chemical
parameters have been quantified, in addition to some biological effect parameters in cod, and the
report serves as valuable documentation of the concentrations of these chemicals in different
compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem.
Norsk institutt for vannforskning
2018
Analyses of selected organic contaminants and metals in coffee cups. Technical report.
NILU har på vegne av Forbrukerrådet, bestemt innholdet av organiske forurensninger og tungmetaller i utlekkingsvæske fra utvalgte kaffekopper. Simuleringen av lekkasjen er basert på en sammenstilling av metodene beskrevet i NS-EN-1186-9 og NS-EN-13130-1. De instrumentelle analysemetodene som ble benyttet var allerede etablert hos NILU og NIVA. En rekke forskjellige organiske forurensninger og metaller har blitt funnet i spormengder i de ulike produktene.
NILU
2018
Transboundary particulate matter, photo-oxidants, acidifying and eutrophying components
Norwegian Meteorological Institute
2018
Model development for high-resolution emissions from residential wood combustion
I denne rapporten beskriver vi MetVed-modellen. Denne modellen estimerer vedfyringsutslipp med høy oppløsning. Metved-modellen kombinerer nedskalering med bottom-up prinsipper for å estimere vedfyringspotensiale i modellgrid. Den baserer seg på boligtyper, størrelse, oppvarmingsteknologi, energibehov og utendørs temperatur. Modellen baserer seg på å kombinere flere databaser med høyt detaljert informasjon. Databasene inneholder boligtall og boligtyper med 250 meters romlig oppløsning, statistikk av energibruk i husholdninger, plassering av ildsteder som punktkilder, og geografisk posisjon av boliger med informasjon om boligtyper og tilgjengelige teknologier for oppvarming i husholdningene. Databasene blir i MetVed-modellen kombinert og forhold mellom ulike variabler analysert. MetVed-modellen inkluderer en tidsvarisjon av vedforbruket som baserer seg på oppvarmingsgradkonseptet kombinert med tidsvariasjon fra forbrukerstatistikk. Vertikalfordeling av utslippene baserer seg på vedforbruk fordelt på leiligheter og hus (enebolig, tomannsbolig og rekkehus). Resultater fra spredningsmodellberegninger viser at utslippsdata fra MetVed-modellen gir bedre samsvar med målinger enn spredningsberegninger basert på utslipp fra tidligere metoder for å estimere vedfyringsutslipp.
NILU
2018
Norsk institutt for vannforskning
2018
Equinors miljøovervåkingsprogram for Snøhvit. Overvåking av vegetasjon og jord – reanalyser i 2018
Petroleumsanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest ble startet opp i 2007 og slipper ut karbon-dioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), metan (CH4), flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC), svoveldioksid (SO2) og hydrogensulfid (H2S) fra energiproduksjon og prosessanlegg. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Petroleumsanlegget på Melkøya tar imot naturgass fra feltene Snøhvit og Albatross i Barentshavet. Her prosesseres og nedkjøles natur-gassen til flytende gass (LNG) for videre distribuering. Utslippene fra LNG-anlegget er beregnet til å ligge under gjeldene kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrense-verdiene i arktisk/alpine naturtyper er imidlertid usikre. For å kunne dokumentere eventuelle ef-fekter av utslipp til luft, ble det i 2006 (før utslipp) etablert et overvåkingsprogram for vegetasjon og jord i influensområdet fra LNG-anlegget på Melkøya. Grunnlagsundersøkelsen ble utført samme år, og det ble utført analyser i 2008, 2013 og 2018 etter samme metodikk som i 2006.
To overvåkingsområder ble opprettet i 2006, ett med estimert relativt høy avsetning av nitrogen, nordøst på Kvaløya ved Forsøl og ett område med relativt lav avsetning sør på Kvaløya ved Stangnes. Områdene er samkjørt med Norsk institutt for luftforskning (NILU) sine overvåkings-stasjoner for luft- og nedbørskvalitet. Innen hvert område utføres det en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning og kjemisk innhold av planter og jord i to atskilte naturtyper (næringsfattig kreklinghei og litt kalkfattig og svakt intermediær jordvannsmyr).
Vegetasjonen overvåkes i permanent oppmerkede ruter (1m × 1m i arktisk hei og 0,5m × 0,5m på myr). I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes høyde og dekning. Lys reinlav/fjellreinlav (reinlav) og rusttorvmose analyseres for kjemisk inn-hold, Kjeldahl-nitrogen, tungmetallene bly (Pb), nikkel (Ni) og sink (Zn) og polyaromatiske hydro-karboner (PAH). Jordprøver fra hver av naturtypene analyseres for pH, Kjeldahl-nitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet, basemetning, Pb, Ni, Zn og PAH. De kjemiske analysene av planter og jord utføres av Norsk institutt for bioøkonomi og NILU.
Analysene av vegetasjonens artssammensetning viste få endringer i mengdeforhold mellom artene fra 2006 til 2018. De små endringene vi fant skyldes trolig årlige variasjoner. Det ble funnet noen få endringer av arter som normalt responderer positivt på nitrogengjødsling, slik som gress. Lav har gått noe tilbake mest sannsynlig pga. økt beitepress fra rein. Det er således ingen indikasjon på at en eventuell forurensing fra LNG-anlegget på Melkøya har påvirket vegetasjonens artssammensetning og mengdeforholdet mellom arter.
NØKKELORD : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG-anlegg, forurensing, forsuring, gjødsling, nitrogen, arktisk/ alpin vegetasjon, kreklinghei, myr, plantekjemi, jordkjemi, polyaromatiske hydrokarboner,
KEY WORDS : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG plant, pollution, acidification, fertilization, nitrogen, arctic/ alpine vegetation, mire, plant chemistry, soil chemistry, polynuclear aromatic hydrocarbons
Norsk institutt for naturforskning
2018
Interim Annual Assessment Report for 2017. European air quality in 2017.
Copernicus Atmosphere Monitoring Service
2018
Atmospheric monitoring and inverse modelling for verification of greenhouse gas inventories
Publications Office of the European Union
2018
ThermoFisher Scientific
2018
2018