Fant 404 publikasjoner. Viser side 14 av 17:
2019
EEA-33 Industrial Emissions Country Profiles. Methodology report. Updated July 2020.
The industrial emissions country profiles summarise key data related to industry: its relevance with respect to economic contributions, energy and water consumption, as well as air and water emissions and waste generation. The country profiles are developed for the EEA-33 countries which includes the 28 EU Member States together with Iceland, Lichtenstein, Norway, Switzerland and Turkey.
The present revision (v. 3.0) of this report includes data available at date of release. This year, a new reporting, the so-called EU-Registry and thematic data reporting, is introduced in order to gather the former E-PRTR, LCP and IED reportings and finally replace them. The 2018 data are not yet readily available. Nevertheless, more quality checks have been performed on the latest E-PRTR database in order to have the cleanest final E-PRTR dataset possible. Hence, the industrial emissions country profiles are enriched with the most up-to-date data sources while still only covering the years up to 2017.
This report describes the underlying methodology to the industrial emissions country profiles that are presented as a Tableau story on the EEA webpages ([1]).
The scope of industry in this respect includes in short all industrial activities reported under the European Pollutant Release and Transfer Register (E-PRTR) excluding agriculture (activity code 7.(a) and 7.(b)). The data sources include Eurostat, the E-PRTR, greenhouse gas (GHG) emissions reported under the Monitoring Mechanism Regulation (MMR) and air pollutant emission inventories reported under the Convention on Long-range Transboundary Air Pollution (CLRTAP), each of which have their own data categories. A recently developed EEA-mapping which align these different categories is used ([2]). The data sources and industry scope is presented in full detail in the Annexes following this report.
The water and air pollutants including greenhouse gases are selected based on criteria related to their relative impact. Emissions of heavy metals to air and water have been combined by weighted averages using both eco toxicology and human toxicology characterisation factors ([3]). The amounts of hazardous and non-hazardous waste reported under Eurostat is presented, but excluding the major mineral waste that dominates the mining and construction sectors.
The data quality is evaluated and gap filling of Eurostat data is performed when needed. A method for E-PRTR outlier handling is proposed and applied where appropriate.
The significance of industry, given by gross value added (GVA), energy consumption and water use, as well as generation of waste are presented in the Tableau story as a sector percentage of EEA-33 gross total as well as percentage of country total. The trend in air and water pollution is presented as totals per pollutants relative to the latest year (2017). For the latest year the emissions are also given as percentage per sector relative to country total. The details on how the presented data is processed and aggregated is described in Annex 2.
The report is to a large extent based on previous methodology reports for “Industrial pollution country profiles”, but is also further developed to reflect feedback received through Eionet review and general requests from EEA and the European Commission.
ETC/ATNI
2020
Screening new PFAS compounds 2018
This screening project has focused on the occurrence of conventional and emerging PFASs in terrestrial and marine environments, including the Arctic. Conventional PFASs were found to be wide-spread in the environment and for the first time in Norway reported in wolf, a top predator from the terrestrial environment. Otters living in close proximity to human settlements and preying on the marine food chain, are heavily contaminated with PFASs. Areas where ski-testing activities are common are a potential “hotspot” where PFASs can enter the food chain. The difference in PFAS-profile between the samples indicates that the diversity in samples are necessary to reveal the complete picture of PFASs in the environment.
NILU
2019
2019
Plastic pollution is a global and increasing threat to ecosystems. Plastics in the oceans are unevenly distributed, are transported by currents and can now be found in the most remote environments, including Arctic sea ice. The entanglement of wildlife by large plastic debris such as ropes is an obvious and well documented threat. However, the risks associated with the ingestion of smaller plastic particles, including microplastics (< 5mm) have been largely overlooked. Recent studies show that microplastic accumulates in the food web. Even in the Arctic and the deep sea, fish frequently contain microplastics in their guts. This, together with the fact that small microplastic particles can pass from the gut into blood and organs and also leach associated toxic additives raises health concerns for wildlife that ingest microplastic.
Within the North Atlantic, plastic ingestion in seabirds has been studied systematically only in the northern fulmar (Fulmarus glacialis), for which plastic particles > 1mm found in the stomachs of dead (beached or bycaught) birds are quantified. With the origin of these birds being unknown, it is, however, impossible to assess how plastics affect populations even of this one monitored species, let alone for other seabird species that differ in their foraging behaviour and risk to ingest plastics.
This report sums up the results of a workshop which aimed to identify possibilities for long-term monitoring of (micro-) plastic ingestion by seabirds in the framework of SEAPOP, the basal programme monitoring the performance of Norwegian seabird populations (www.seapop.no). The key conclusions were: 1) There is a need for baseline information on plastic ingestion across all seabird species to identify which species and populations are most suitable for monitoring. To obtain this information, the best approach is to investigate the stomach contents of dead birds (i.e. comparable methodology across all species). For long-term monitoring, not only species with high plastic ingestion are of interest, but also those with low plastic prevalence. 2) In the absence of information from (1), eight species that are complementary in their foraging behaviour and have a wide distribution range were selected as preliminary species of interest to monitor plastic ingestion. 3) For minimally invasive monitoring, regurgitates, fresh prey items and faeces are most suitable; 4) More information on prevalence of plastic ingestion is needed to identify optimal sample sizes for long-term monitoring. We therefore highlight the need for several pilot studies before establishing a plastic monitoring protocol within SEAPOP.
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
2019
Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2018. Annual report.
Rapporten presenterer aktiviteter og måleresultater fra klimagassovervåkingen ved Zeppelin-observatoriet på Svalbard for årene 2001-2018 og klimagassmålinger og klimarelevante partikkelmålinger fra Birkenes for 2009-2018.
NILU
2019
Review of the Assessment of Industrial Emissions with Mosses
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NILU - Norsk institutt for luftforskning, gjort en litteraturstudie innenfor temaet
«Vurdering av industriutslipp ved bruk av mose». Hensikten er å framskaffe en oversikt over hva som er publisert av kunnskap om eventuelle sammenhenger mellom metallkonsentrasjoner målt i mose og utslippsmengder, luftkvalitet, opptak i andre
organismer og betydning for miljø og helse. Det er i tillegg etterspurt informasjon om hvorvidt andre land benytter
moseundersøkelse rundt industri og eventuelt hvordan disse resultatene blir brukt av myndigheter. Litteratursøket resulterte i 51 relevante publikasjoner hvor de fleste er fra perioden 2016-2019. Resultatene fra disse publikasjonene viser at mose er en god passiv prøvetaket for luftforurensinger og kan gi verdifull informasjon om kjemisk signatur og deposisjon av metaller. Det er ikke funnet noen studier som relaterer konsentrasjon i mose med luftkvalitet eller mengde utslipp fra utvalgte industrier. En enkelt studie forsøker å sette mosekonsentrasjoner i sammenheng med helseeffekter. En spørreundersøkelse blant deltakerland i ICP-Vegetation viser at resultater fra moseundersøkelser så langt ikke er benyttet av myndigheter i reguleringssammenheng eller lovgivning.
NILU
2019
Screening program 2018. Volatiles, Gd, BADGE, UV filters, Additives, and Medicines.
Dette screeningprosjektet har hovedfokuset på forekomst og miljøpåvirkning av et utvalg PBT. Prøver av inneluft, husstøv, overflate- og avløpsvann samt sediment og biota fra indre Oslofjord inngår i prosjektet. Noen av de detekterte stoffer bør følges opp. Et UV-filter viser seg å være potensielt miljøfarlig.
NILU
2019
Air Quality in Ny-Ålesund. Monitoring of Local Air Quality 2018.
De målte konsentrasjonene var generelt lave for alle komponenter og under nasjonale grenseverdier for beskyttelse av menneskets helse og økosystemet.Vind fra nordlige sektorer ga de høyeste gjennomsnittskonsentrasjonene av nitrogenoksider og svoveldioksid, noe som peker på kraftstasjonen og havnen som mulige kilder. Måleresultatene for CO2 viser en årlig variasjon, med høyere konsentrasjoner om vinteren og lavere om sommeren. Kilder for de målte konsentrasjonene av CO var mest sannsynlig lokal snøskutertrafikk.
NILU
2019
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual Report 2018.
Denne rapporten presenterer resultatene fra det norske måleprogrammet for totalozon og UV-stråling. Ozonlaget har blitt målt ved tre stasjoner siden 1979: i Oslo, Tromsø/Andøya og Ny-Ålesund. UV-målinger startet i 1995. Resultatene viser at det var en signifikant ozonreduksjon over Norge i perioden 1979 til 1997. Deretter stanset reduksjonen og ozonverdiene stabiliserte seg på et nivå ~2% lavere pre-1980 nivået. Mest karakteristisk for 2018 var de lave totalozon-verdiene over Oslo i sommermånedene og den rekordhøye årlige integrerte UV-dosen.
NILU
2019
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2018
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018;
(v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….
NIBIO
2019
Environmental pollutants in the terrestrial and urban environment 2018
Prøver fra det urbane terrestriske miljøet i Oslo-området ble analysert for flere uorganiske og organiske miljøgifter. De utvalgte artene var meitemark, gråtrost, spurvehauk, brunrotte, rødrev og grevling. Luft og jordprøver ble også analysert for å øke forståelsen av kilder og opptak av miljøgifter. En næringskjedetilnærming ble valgt for å undersøke trofisk magnifisering av de forskjellige stoffene.
NILU
2019
Transboundary particulate matter, photo-oxidants, acidifying and eutrophying components
Norwegian Meteorological Institute
2019
Monitoring of environmental contaminants in air and precipitation, annual report 2018
Denne rapporten inkluderer miljøovervåkningsdata fra 2018 og tidstrender for programmet Langtransporterte atmosfæriske miljøgifter. Resultatene omfatter 200 organiske miljøgifter (regulerte og ennå ikke regulerte), 11 tungmetaller og et utvalg organiske kjemikalier som potensielt er bekymringsverdige for Arktisk miljø.
NILU
2019
This report studies the distribution and fate of contaminants such as mercury (Hg), cyclic volatile methylated siloxanes (cVMS: D4, D5, D6), brominated flame retardants (BFR, PBDEs), alkylphenols, organic phosphorous flame retardants (oPFR), poly- and perfluorated alkyl substances (PFAS), new brominated flame retardants (nBFR) and UV-chemicals. Samples of the pelagic food web of Lake Mjøsa (zooplankton, Mysis, vendace, European smelt and brown trout) and the top predator brown trout in Lake Femunden are studied. Results are compared to environmental quality standards (EQS) and the time trends for major contaminants are studied.
Norsk insitutt for vannforskning
2019
Copernicus Atmosphere Monitoring Service
2019
Grenseområdene Norge-Russland. Luft- og nedbørkvalitet, årsrapport 2018.
The nickel smelters in NW Russia emit large quantities of sulphur dioxide (SO2) and heavy metals. These emissions lead to enhanced concentrations of environmental pollutants in the border areas. The monitoring programme shows that air quality in the border areas was in compliance with Norwegian limit values for SO2 for calendar year 2018, as well as seasonal mean winter 2017/18. Target values for Ni and As are met.
NILU
2019