Fant 10000 publikasjoner. Viser side 14 av 400:
Spredningsberegninger for utslipp fra energianlegg på Forus. NILU OR
Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Energos ASA beregnet minste anbefalte skorsteinshøyde for et planlagt energianlegg på Forus. Valg av skorsteinshøyde er vurdert på bakgrunn av luftkvalitetskriterier gitt av SFT for maksimale timeverdier av NO2 og bakgrunnskonsentrasjoner av NO2 i området. Beregningene gav minste anbefalte skorsteinshøyde på 55 m når NO2-konsentrasjonene i skorsteinsutslippet er 400 mg NO2/m3.Spredningsberegningene viste at det ikke vil være overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene for helse og vegetasjon hverken som timemiddel eller årsmiddel for noen av komponentene med gitt skorsteinshøyde når konsentrasjonen i utslippet er 400 mg NO2/m3.
2000
Forurensningsnivå i Mo i Rana. Bakgrunnsbelastning for pyrolyseanlegg. NILU OR
NILU har utført beregninger for å gi bakgrunnsbelastning av seks forurensningskomponenter i forbindelse med konsesjonssøknad for pyrolyseanlegg i Mo i Rana. På bakgrunn av beregninger gjennomført i 1985 er dagens utslipp for de 6 forurensningskomponenter skalert med fortynningsfaktorer for å finne årsmiddelbelastning i Mo i Rana.
2000
2000
2000
Norge var relativt tidlig ute med et eget forskningsprogram omkring klima- og ozonspørsmål. Ved starten i 1989 var IPCC-prosessen såvidt kommet i gang. Den interdepartementale klima-utredningen ble gjort i 1989-1990 med statusbeskrivelse av norsk klimaforskning og vurdering av klimaeffekter med hovedvekt på naturgrunnlaget.
Programmet startet opp omtrent samtidig med at EU-kommisjonen begynte å støtte europeisk ozonlagsforskning. Dette var før de store europeiske stratosfærekampanjene, som startet i 1991, og omtrent samtidig med den amerikanske flykampanjen i Arktis vinteren 1988-89. Det arktiske ozonhullet hadde på det tidspunkt ikke manifestert seg, men mengden av klor og brom i stratosfæren var stigende og man fryktet at dette kunne få negative konsekvenser, slik som i Antarktis.
Målet for Forskningsprogram om klima- og ozonspørsmål var å bidra til forbedrede prognoser for fremtidig global, og hvis mulig, regional klima- og ozonlagsutvikling. Programstyret prioriterte å støtte forskning som kunne bidra til sikrere viten om de fysiske og kjemiske forhold som kan føre til endringer i klimaet eller ozonlaget. I visse tilfeller ble det gitt støtte til effektforskning, med særlig vekt på effekter av endret UV-stråling ved bakken.
Forskningsinnsatsen i programmet var tverrfaglig, og programmet bidro til at sterke forskningsmiljøer, f.eks. innen paleoklimatologi og oseanografi, samlet seg og dreiet innsatsen mot klimaforskning. Programmet har uten tvil bidratt mye til å styrke og samle norsk klima- og ozonforskning.
Programmet har også bidratt til å sette i gang og samordne norsk forskning på viktige områder, som CO2-balansen mellom atmosfære og hav i Grønlands-, Islands- og Norskehavet. Programmet har gjennomført en rekke seminarer, og dette har bidratt til å knytte forskningsmiljøene ytterligere sammen.
Etterhvert som forskningen omkring det fysiske grunnlag for klima- og ozonlagsendringer kom i god gjenge, ble det gjennomført en prioriteringsendring slik at effektforskningen i større grad ble tilgodesett. Etter 1996 ble det foretatt en fokusering av klimadelen av programmet med hovedvekt på regionale klimaendringer.
Utfordringene med forebyggelse og tilpasning til klimaforandringer står i dag sentralt på samfunnets dagsorden. Ozonlagsreduksjonen ser ut til å kunne fortsette enda i flere tiår selvom internasjonale avtaler overholdes, bl. a. på grunn av at klimaforandringene kan forsterke ozonnedbrytningen. Langsiktig satsing på klima- og ozonforskning er betimelig og nødvendig for at den politiske responsen skal kunne være kunnskapsdrevet.
2000
Måling av luftkvalitet ved to sterkt trafikkerte veier i Oslo vinteren 1999/2000. NILU OR
For 8. vinter på rad er det gjennomført målinger av NO2 og svevestøv (PM2,5 og PM10) nær sterkt trafikkerte veier i Oslo. Denne vinteren ble det også målt CO ved stasjonen i Kirkeveien. Stasjonene var plassert i Kirkeveien ved Schwachs gate og Store Ringvei ved Tåsen. Det ble målt overskridelser av anbefalte luftkvalitetskriterier ved begge stasjonene for NO2, PM2,5 og PM10. Luftkvaliteten ved de to stasjonene for svevestøv, som har veidekkeslitasje på grunn av piggdekk som en viktig kilde, var dårligere enn ved Helsevernetatens bybakgrunnsstasjon Nordahl Bruns gate i Oslo sentrum. I Kirkeveien økte PM10-nivået til tross for redusert bruk av piggdekk. Dette skyldes i hovedsak tørre og bare veier i store deler av mars, som medførte en rekke dager med høye konsentrasjoner. Ved Tåsen ble luftkvaliteten klart bedre siste vinter. Dette skyldes mindre trafikk etter åpningen av Tåsen-tunnelen.
2000
Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EUs nye luftkvalitetsdirektiver. NILU OR
Rapporten gir resultatene av "Foreløpig vurdering, FV" av luftkvaliteten i valgte soner i Norge, ifølge kravene i EU-direktivene. På grunnlag av FV er det gitt to alternative forslag til endelig sone-inndeling for Norge etter luftkvalitetsdirektivene, som skal danne grunnlag for senere årlig rapportering til EU-kommisjonen. Det nødvendige målenettverket er også detaljert.
2000
Evaluation of urban scale time-dependent dispersion model with subgrid elements, in Oslo, Norway. NILU OR
2000
Spredningsberegninger for utslipp fra et kogenereringsanlegg på Tjeldbergodden. NILU OR
Spredningsberegninger og avsetningsberegninger for et kogenereringsanlegg på Tjeldbergodden i Aure kommune i Møre og Romsdal. bergeningene viste at maksimalavsetning av nitrogen vil komme vest-nordvest for anlegget. Den maksimale avsetningen vil forekomme på ca. 30 km avstand fra skorsteinen.
2000
Advances in European tropospheric research - Summary results of EC clusters of projects within the first phase of the environment and climate programme 1996-98, fourth framework programme. Air Pollution Research Report, 72
2000
2000
2000
A comprehensive survey of persistent organic pollutants in Norwegian birds of prey eggs. Organohalogen compounds, vol. 46
2000
Report on national ICP IM relevant activities in Norway 1998. The Finnish Environment, 427
2000
Innføring i miljøvirkninger som konsekvens av energibruken. Teknisk rapport, A5171
2000
Measurement programme for heavy metals and persistent organic pollutants in air and deposition in Europe. WMO Global Atmosphere Watch, 136
2000
Emissions of persistent organic pollutants. Background document. TemaNord, 2000:514
2000
2000
2000