Fant 9759 publikasjoner. Viser side 188 av 391:
Luftkvalitetsberegninger for Oslo. Faglig innspill til revidert tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo 2017-2020. NILU rapport
Etter pålegg fra Miljødirektoratet, skal Oslo kommune revidere Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum 2015-2020. I forbindelse med dette arbeidet har NILU fått i oppdrag av Oslo kommune ved Bymiljøetaten å foreta nye luftkvalitetsberegninger for å oppdatere prognosene frem mot 2020 og se på effekten av aktuelle tiltak. Resultatene fra disse beregningene presenteres i denne rapporten og vil inngå i den reviderte tiltaksutredningen som utarbeides av Oslo kommune og danne grunnlag for de tiltak som anbefales i tiltaksutredningen.
2017
Luftkvalitetsberegninger for Oslo Lufthavn. NILU rapport
Utslipps- og spredningsberegninger for Oslo Lufthavn i 2016 viser at de største NOX-utslippene kommer fra fly i «take-off»- modus og landingsmodus, men disse utslippene har liten innvirkning på konsentrasjonene i bakkenivå. De høyeste konsentrasjonene av NO2 forekommer inne på flyplassen og er av samme størrelse som i sentrum av middelstore norske byområder. Det største konsentrasjonsbidraget kommer fra flyene. Konsentrasjonen av partikler er i høy grad bestemt av bakgrunnskonsentrasjonen, ikke lokale utslipp fra flyplassen. Forekomst av lukt rundt flyplassen kan forklares ved utslipp av hydrokarboner, der det største utslippet kommer fra fly i taxi-modus. Forekomst av sverting på husfasader er undersøkt, og skyldes hovedsakelig svertesopp. Bruk av avisningsvæske med glykol er den mest sannsynlige årsaken til påvirkning av overflatespenning på ferskvann rundt flyplassen.
2016
Luftkvalitet ved E6. LHLs tomt ved Jessheim. NILU OR
NILU - Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag fra Aspelin Ramm Eiendom AS utført beregninger av luftforurensning ved tomt for planlagt nytt sykehus for LHL, Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke ved Jessheim. Tomta ligger inntil E6 i området der det er planlagt nytt av- og påkjøringssystem for E6. Konsentrasjon av nitrogendioksid og svevestøv er beregnet på bakgrunn av trafikkprognoser, utslippsfaktorer for trafikk, forurensningsbidrag fra andre kilder enn vegtrafikk og meteorologiske forhold i området. Beregningsresultatene er sammenlignet med kriterier gitt i "Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging" (T-1520). Beregningsresultatene er vist på kart der omfanget av Rød og Gul sone framgår. Gul sone strekker seg omtrent 80 m inn på tomta fra vegkant på E6.
2013
Luftkvalitet i Ny-Ålesund. Målinger av lokal luftkvalitet 2019 og 2020.
De målte konsentrasjonene var generelt lave for alle komponenter og under nasjonale grenseverdier for beskyttelse av menneskets helse og økosystemet. Vind fra nordlige sektorer ga de høyeste gjennomsnittskonsentrasjonene av nitrogenoksider og svoveldioksid, noe som peker på kraftstasjonen og havnen som mulige kilder. Vi ser også enkelte episoder med langtransport av svoveldioksid.
NILU
2021
Luftkvalitet i norske byer. Håndbok for webløsning på www.luftkvalitet.info. Versjon September 2003. NILU TR
2003
Luftkvalitet i norske byer. Håndbok for webløsning på www.luftkvalitet.info. Versjon februar 2007 NILU TR
2007
Luftkvalitet i norske byer. Håndbok for luftkvalitet.info - administrasjon. NILU TR
Denne manualen gir en innføring i webløsningen utviklet av NILU for Vegdirektoratet og Klif på admin.luftkvalitet.info. Modulene i luftkvalitet.info - administrasjon inneholder verktøy for kvalitetssikring og behandling av luftkvalitetsdataene i den nasjonale måledatabasen.
2013
Luftkvaliteten i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet, ble målt i flere EU rammeprogram-prosjekter i perioden 2004-2013. Resultatene fra målingene rapporteres og vurderinger gjøres av risikoen for skade på gjenstandene på grunn av innemiljøet, og av mulige forebyggende konserveringstiltak for forbedring av innemiljøet. Målingene viste ingen kritiske verdier for miljøet, men en del uønskede svingninger, lave verdier for relativ fuktighet og høye verdier for klima, lys og lufforurensninger, som kan utgjøre en risiko for konserveringen av gjenstandene. Den relative fuktigheten både i Nasjonalgalleriet og i Kunstindustrimuseet sank til meget lave verdier om vinteren (10-25%). Dette kan utggjøre en risiko for uttørking og skade på organiske materialer, for eksempel tekstiler og malerier. Den relative fuktigheten i Nasjonalgalleriet ble kraftig påvirket av uteklimaet og i nedbørsperioder kunne den relative fuktigheten inne bli høy (verdier over > 60 % ble målt). Dette kunne utgjøre en risiko for skade ved dimensjonendringer i gjenstander, og ved korrosjon og muligens mikrobiologisk aktivitet på overflater. Uheldig raske svingninger mellom tørr og fuktig luft ble målt i Kunstindustrimuseet. Lysnivået i Munch rommet i Nasjonalgalleriet var høyt og kan være skadelig for tempera og oljemalerier, og mer følsomme materialer. Lysnivået i Kunstindustrimuseet var akseptabelt. I rommene i både Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet ble det målt konsentrasjoner av nitrogendioksid fra utleluft som kan utgjøre en risiko for skade på gjenstandene, og særlig på følsomme pigmenter og fargestoffer. Magasinrommet i Nasjonalgalleriet hadde samme luftkvalitet som utstillingsrommmene. Mikroklimarammen som ble brukt til et Munch-bilde i Nasjonalgalleriet ga god beskyttelse mot luftforurensninger og mot UV-stråling, men lite beskyttelse mot den generelle lyseksponeringen. Monteren undersøkt i Kunstindustrimuset reduserte klimasvingningene for gjenstandene og konsentrasjonen av forurensende gasser fra rommet. Konsentrasjonen av nitrogendioksid inne i monteren var allikvel høyere enn ønskelig og modellering indikerte at det meste av nitrogendioksiden som kom inn i monteren ble avsatt til de utstilte plaggene. Eksponeringen av tekstilene for nitrogendiksid utgjorde en risiko for skade spesielt på følsomme fargestoffer, men er også uheldig for følsomme tekstiler som for eksempel silke. Tetting av monteren kunne ha redusert mengden nitogendioksid og den totale negatve effekten av luftforurensinger på tekstilene. Installsjon av tekstil med aktivert karbon kunne eventuelt bidratt til reduksjon av mengden organisk syre i et tettere monter. En betydelig mengde saltpartikler ble målt i luften i Nasjonalgalleriet. Kilden til saltet var antakelig både havsalt ført med vinden og avisningssalt fra gateplan. Sort partikkelavsetningen, som syntes avsatt fra ventilasjons-luftstrømmen, ble observert på dør og dørkarm inn til magasinet i Nasjonalgalleriet.
2014
Målinger av luftkvalitet ble gjort i tre avdelinger i Kulturhistorisk museum i Oslo, i perioden 2010 til 2013, med ulike typer støvsamling og med dosimetri som måler effekten av luftkvalitet på følsomme materialer. Målingene ble gjort i Kulturhistorisk museum i Fredriks gate i Oslo sentrum, Vikingskipmuseet, og Økern magasin. Målingen ble gjort innenfor to EU forsknings prosjekter: ¿TeACH¿ (Kontrakt no. 212458) (2008-2011) and ¿MEMORI¿ (Kontrakt no. 265132).
2014
Luftkvalitet i Hamar. Måleprogram desember 2010 - juni 2011. NILU OR
NILU har målt luftforurensning i Hamar sentrum fra desember 2010 til mai 2011. Målingene er sammenlignet med målinger i Lillehammer i samme periode. Konsentrasjoner av NO2 er litt lavere på Hamar enn på Lillehammer. Konsentrasjonen av svevestøv (PM10) er høyere på Hamar enn på Lillehammer. Grense for antall døgn med konsentrasjon over 50 µg/m3 er antakelig overskredet i Hamar sentrum.
2012
Luftkvalitet Geiranger sommeren 2010. NILU OR
I løpet av måleperioden i Geiranger 7.7-9.9.2010 har ikke grenseverdiene for NO2 blitt overskredet. Grenseverdi for PM10 ble overskredet 2 ganger.
2010