Fant 10000 publikasjoner. Viser side 74 av 400:
2006
Spredningsberegninger av luftforurensning fra Sunndal Metallverk
Rapporten presenterer spredningsberegninger for utslipp til luft fra Hydro Sunndal sitt smelteverk i Sunndalsøra for nåsituasjonen med utslippsmengder som i gjeldende utslippstillatelse, og en situasjon med ny utvidet anodefabrikk. Det er beregnet bakkekonsentrasjoner av SO2, støv, fluorider, PAH og metallkomponenter. Det er også gjort beregninger for utslipp i perioden 23. mai til 15. august 2019 hvor NILU utførte målinger av disse komponentene. Basert på beregningene er det vurdert «lav til moderat» risiko for overskridelse av forskriftens målsettingsverdi for nikkel i området nær anlegget. Ny anodefabrikk har ingen vesentlig betydning for konsentrasjonsnivåer utenfor metallverket som er relevant i forhold til gjeldende grenseverdier eller luftkvalitetskriterier.
NILU
2024
Spredningsberegninger av luftforurensning fra Årdal Metallverk
Rapporten presenterer oppdaterte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Årdal Metallverk i Øvre Årdal. Utslippene er hentet fra utslippstillatelsen som en vurdering av «worst-case». Det er beregnet bakkekonsentrasjoner for SO2, støv og fluorider, samt metallkomponentene i utslippstillatelsen. Beregningene, som er basert på en konservativ metodikk, viser potensielt overskridelse av målsetningsverdier for nikkel og arsen i nærområdet til anlegget ved nivåene i utslippstillatelsen. Beregningene gir også fare for overskridelse for støv, men vurderingen er usikker fordi verken andelen PM2,5 og PM10 i utslippet eller bidraget fra øvrige kilder er kjent.
NILU
2021
Spredningsberegninger 1999 FREVARs avfallsforbrenningsanlegg på Øra i Fredrikstad. NILU OR
NILU har utført spredningsberegninger for FREVARs avfallsforbrenningsanlegg for husholdningsavfall og sykehusavfall på Øra i Fredrikstad. Beregningen viser lavere forurensningsnivå enn tilsvarende beregninger i 1994, og betydelig lavere verdier enn anbefalte retningslinjer og grenseverdier.
2000
Spredningsberegning og bestemmelse av skorsteinshøyde
Tillatelser etter forurensningsloven og forurensningsforskriften kapittel 27 om forbrenning av rene
brensler stiller krav om bruk av spredningsberegninger for bestemmelse av bakkekonsentrasjoner og
skorsteinshøyder.
Denne veilederen gir informasjon om regelverk om luftforurensning og forklarer hvordan
spredningsberegninger skal utføres for å bestemme nødvendig skorsteinshøyde.
Veilederen er tiltenkt brukere av spredningsmodeller i konsulentbransjen, myndigheter, anleggseiere
og interessegrupper.
Miljødirektoratet
2018
Spredning av lukt fra NOFELIM på Høyum ved Fredrikstad. NILU OR
NILU har på oppdrag fra ICG beregnet utbredelse av lukt for NOFELIM på Høyum. SINTEF og ICG har utført målinger av luktstyrke og utslipp. Ved de nåværende utslippsforhold viser spredningsberegninger at lukt kan registreres i området mellom Høyum, Fredrikstad og Råde når renseeffekten av filteret er mindre enn 34%. Ved 75% effektivitet vil fortynningen av luktende stoffer være større enn ED50-verdiene som ble målt av SINTEF. IKG-gassene i utslippet betyr lite for luktproblemet.
2000
Spredning av lukt fra fermenteringsprosess, Alpharma AS. NILU OR
Det er utført spredningsberegninger for utslipp av lukt til luft fra Alpharma AS fermenteringsprosess på Hoff i Oslo. Beregningene er utført for maksimal kapasitet med seks fermenteringstanker i drift og total kapasitet på ca. 600 m3 luft/min. Maksimale timemidlete bakkekonsentrasjoner gir da verdier i overkant av 0,16 luktekvivalenter/m3 (LE/m3) ved ustabil sjiktning og svak vind 200-300 m fra bedriften. Dette er 80% av lukteterskelverdien (0,2 LE/m3).
2000
Spredning av lukt fra Denofa-Lilleborgs fabrikker på Øra, Fredrikstad. NILU OR
Luktstyrkemålinger utført av SINTEF og spredningsberegninger utført av NILU for Soyafabrikken på Øra, Fredrikstad, viser at størst luktbelastning i omgivelsene skyldes utslipp ved Soyafabrikken.Samlet maksimalbelastning kan være 0,8-1,2 luktekvivalenter pr. m3 som timemiddelverdi. Denne forekommer ca. 100 m fra Soyafabrikken. Beregningeresultatene tyder på at lukt fortsatt kan registreres noen hundre meter fra fabrikken.
2000
2005
Spesifikasjoner for sensorsystemer til måling av luftkvalitet. Anbefalinger ved anskaffelse.
Denne rapporten forklarer tekniske begrep knyttet til måleytelse, samt gir anbefalinger og krav i forbindelse med utarbeidelse av anbud. Rapporten går gjennom eksisterende instrumentering til luftkvalitetsmåling i Norge og gjeldende lovgivning rundt temaet. Den nevner mulige applikasjoner for ny sensorteknologi. En oversikt over metrologiske begrep sammen med forklaringer gir leseren grunnleggende kunnskap for å kunne tolke instrumentspesifikasjoner. Rapporten identifiserer noen viktige parametere knyttet til kvaliteten på sensorsystemer.
NILU
2018
2006
2013
1999
2001
Due to its comparatively high spatial resolution and its daily repeat frequency, the tropospheric nitrogen dioxide product provided by the TROPOspheric Monitoring Instrument (TROPOMI) onboard the Sentinel-5 Precursor platform has attracted significant attention for its potential for urban-scale monitoring of air quality. However, the exploitation of such data in, for example, operational assimilation of local-scale dispersion models is often complicated by substantial data gaps due to cloud cover or other retrieval limitations. These challenges are particularly prominent in high-latitude regions where significant cloud cover and high solar zenith angles are often prevalent. Using the example of Norway as a representative case for a high-latitude region, we here evaluate the spatiotemporal patterns in the availability of valid data from the operational TROPOMI tropospheric nitrogen dioxide (NO2) product over five urban areas (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, and Kristiansand) and a 2.5 year period from July 2018 through November 2020. Our results indicate that even for relatively clean environments such as small Norwegian cities, distinct spatial patterns of tropospheric NO2 are visible in long-term average datasets from TROPOMI. However, the availability of valid data on a daily level is limited by both cloud cover and solar zenith angle (during the winter months), causing the fraction of valid retrievals in each study site to vary from 20% to 50% on average. A temporal analysis shows that for our study sites and the selected period, the fraction of valid pixels in each domain shows a clear seasonal cycle reaching a maximum of 50% to 75% in the summer months and 0% to 20% in winter. The seasonal cycle in data availability shows the inverse behavior of NO2 pollution in Norway, which typically has its peak in the winter months. However, outside of the mid-winter period we find the TROPOMI NO2 product to provide sufficient data availability for detailed mapping and monitoring of NO2 pollution in the major urban areas in Norway and see potential for the use of the data in local-scale data assimilation and emission inversions applications.
2021