Fant 9758 publikasjoner. Viser side 145 av 391:
2011
2012
Norwegian validation of ENVISAT atmospheric chemistry products (NOVENA) status: January 2003. NILU F
2003
2023
2010
Norwegian Arctic Climate - Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard. TA-2552/2009
2010
2021
2022
NORTRIP. NOn-exhaust Road TRaffic Induced Particle emissions. Development of a model for assessing the effect on air quality and exposure. ITM-report, 212
2012
The NORTRIP model is the result of research efforts carried out by a number of Nordic institutes to improve our understanding and ability to model non-exhaust traffic emissions and has been developed through the Nordic Council of Ministers project NORTRIP (NOn-exhaust Road Traffic Induced Particle emissions). The NORTRIP model is a process based non-exhaust emission model that is intended for application without site specific empirical factors. It takes into account direct wear emissions, the build up of mass on the road surface, the suspension of this mass, as well as the application and suspension of salt and sand. It combines a road dust sub-model with a road moisture sub-model in order to properly describe the retention of dust on the road surface. The model can be applied for assessment purposes and for the management and evaluation of abatement strategies regarding road wear, salting and sanding. The model development and its documentation, along with its application to a large number of Nordic datasets, is described in detail in this report.
2012
NORTRIP emission model user guide. NILU TR
The NORTRIP emission model has been developed at NILU, in conjunction with other Nordic institutes, to model non-exhaust traffic induced emissions. This short summary document explains how to run the NORTRIP model from the MATLAB environment or by using the executable user interface version. It also provides brief information on input files and the model architecture.
2012
2007
2018
Norge var relativt tidlig ute med et eget forskningsprogram omkring klima- og ozonspørsmål. Ved starten i 1989 var IPCC-prosessen såvidt kommet i gang. Den interdepartementale klima-utredningen ble gjort i 1989-1990 med statusbeskrivelse av norsk klimaforskning og vurdering av klimaeffekter med hovedvekt på naturgrunnlaget.
Programmet startet opp omtrent samtidig med at EU-kommisjonen begynte å støtte europeisk ozonlagsforskning. Dette var før de store europeiske stratosfærekampanjene, som startet i 1991, og omtrent samtidig med den amerikanske flykampanjen i Arktis vinteren 1988-89. Det arktiske ozonhullet hadde på det tidspunkt ikke manifestert seg, men mengden av klor og brom i stratosfæren var stigende og man fryktet at dette kunne få negative konsekvenser, slik som i Antarktis.
Målet for Forskningsprogram om klima- og ozonspørsmål var å bidra til forbedrede prognoser for fremtidig global, og hvis mulig, regional klima- og ozonlagsutvikling. Programstyret prioriterte å støtte forskning som kunne bidra til sikrere viten om de fysiske og kjemiske forhold som kan føre til endringer i klimaet eller ozonlaget. I visse tilfeller ble det gitt støtte til effektforskning, med særlig vekt på effekter av endret UV-stråling ved bakken.
Forskningsinnsatsen i programmet var tverrfaglig, og programmet bidro til at sterke forskningsmiljøer, f.eks. innen paleoklimatologi og oseanografi, samlet seg og dreiet innsatsen mot klimaforskning. Programmet har uten tvil bidratt mye til å styrke og samle norsk klima- og ozonforskning.
Programmet har også bidratt til å sette i gang og samordne norsk forskning på viktige områder, som CO2-balansen mellom atmosfære og hav i Grønlands-, Islands- og Norskehavet. Programmet har gjennomført en rekke seminarer, og dette har bidratt til å knytte forskningsmiljøene ytterligere sammen.
Etterhvert som forskningen omkring det fysiske grunnlag for klima- og ozonlagsendringer kom i god gjenge, ble det gjennomført en prioriteringsendring slik at effektforskningen i større grad ble tilgodesett. Etter 1996 ble det foretatt en fokusering av klimadelen av programmet med hovedvekt på regionale klimaendringer.
Utfordringene med forebyggelse og tilpasning til klimaforandringer står i dag sentralt på samfunnets dagsorden. Ozonlagsreduksjonen ser ut til å kunne fortsette enda i flere tiår selvom internasjonale avtaler overholdes, bl. a. på grunn av at klimaforandringene kan forsterke ozonnedbrytningen. Langsiktig satsing på klima- og ozonforskning er betimelig og nødvendig for at den politiske responsen skal kunne være kunnskapsdrevet.
2000