Fant 10010 publikasjoner. Viser side 204 av 401:
2007
2007
2006
2006
Målet er å belyse hvilke kvalitetskrav som bør stilles til luftkvalitetsberegninger, kart og data til ulike bruksformål slik disse er formulert i norsk regelverk, herunder Forurensningsloven, Folkehelseloven, Plan- og bygningsloven, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T1520) m.fl. Miljødirektoratet ønsker å sikre god, enhetlig og sammenlignbar kvalitet og praksis på utredninger av luftkvalitet og har bedt om anbefalinger i form av denne rapporten.
For å få et best mulig grunnlag for å vurdere behovet for veiledning og kvalitetskriterier for ulike anvendelser, har det vært fokus på å innhente informasjon og innspill fra ulike brukergrupper og fagmiljøer. Det er gjennomført en spørreundersøkelse og det er arrangert flere møter og åpne kommentarrunder med ulike brukergrupper og fagmiljøer. Siden eventuelle kvalitetskrav vil kunne ha betydning for konkurranse i markedet og påvirke ressursbruken både hos private aktører og myndigheter, har brukermedvirkning vært et viktig element i dette arbeidet etter ønske fra oppdragsgiver.
NILU
2018
2003
2003
2004
2002
2002
2002
2003
2005
2004
2002
Kunnskapsstatus for tverrfaglig klima- og miljøforskning
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vi i dette arbeidet svart ut en rekke spørsmål om tverrfaglig klima- og miljøforskning, samt noen spørsmål om transfaglig forskning. Vi har samlet inn data gjennom flere litteratursøk, intervjuer, én spørreundersøkelse, workshop mm. Alle litteratursøk dekker klima og miljøpublikasjoner uavhengig av hvor forskningen er gjort. Alle andre funn fra forskningsmiljøene er avgrenset til grunnforskning og anvendt forskning ved universitetene og forskningsinstitutt som mottar grunnfinansiering. Bruk av klima- og miljøforskning i forvaltningen og involvering av forvaltningen er avgrenset til statlig forvaltning. Det er usikkerhet i våre funn, men funnene vurderes likevel som tilstrekkelig robuste til å svare ut spørsmålene. Vi finner at bruken av begrepet tverrfaglig er mangfoldig. Et bredt antall fag og institusjoner er involvert i slik forskning og det samarbeides mest på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Vi har funnet at andelen klima- og miljøpublikasjoner som er tverrfaglig på tvers av minst to av naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora og rettsvitenskap, er 24 prosent. I Norge oppleves behovet for tverrfaglig klima- og miljøforskning som økende. Den viktigste driveren for økningen er samfunnsbehovene. Det forskes også mer tverrfaglig. Et globalt litteratursøk antyder imidlertid at antall tverrfaglige klima- og miljøpublikasjoner og totalt antall klima- og miljøpublikasjoner øker med omtrent samme takt slik at andelen av publikasjoner som er tverrfaglige, endres i liten grad. Monofaglig praksis er vanligere enn flerfaglig. Flerfaglighet er vanligere enn tverrfaglighet. Det oppleves å være betydelige barrierer for tverrfaglig klima- og miljøforskning. Faglige barrierer og manglende merittering for tverrfaglig forskning løftes spesielt fram, men også andre barrierer er betydelige. Det er relativt liten forskjell i opplevelse av barrierer for forskere ved universitetene og forskningsinstitutter. For transfaglig forskning peker både forvaltning og forskere på mangel på tid som en sentral barriere. Forskning på tverrfaglig og transfaglig forskning øker.
CIENS
2021