Fant 2218 publikasjoner. Viser side 209 av 222:
Måling av luftkvalitet ved to sterkt trafikkerte veier i Oslo vinteren 1999/2000. NILU OR
For 8. vinter på rad er det gjennomført målinger av NO2 og svevestøv (PM2,5 og PM10) nær sterkt trafikkerte veier i Oslo. Denne vinteren ble det også målt CO ved stasjonen i Kirkeveien. Stasjonene var plassert i Kirkeveien ved Schwachs gate og Store Ringvei ved Tåsen. Det ble målt overskridelser av anbefalte luftkvalitetskriterier ved begge stasjonene for NO2, PM2,5 og PM10. Luftkvaliteten ved de to stasjonene for svevestøv, som har veidekkeslitasje på grunn av piggdekk som en viktig kilde, var dårligere enn ved Helsevernetatens bybakgrunnsstasjon Nordahl Bruns gate i Oslo sentrum. I Kirkeveien økte PM10-nivået til tross for redusert bruk av piggdekk. Dette skyldes i hovedsak tørre og bare veier i store deler av mars, som medførte en rekke dager med høye konsentrasjoner. Ved Tåsen ble luftkvaliteten klart bedre siste vinter. Dette skyldes mindre trafikk etter åpningen av Tåsen-tunnelen.
2000
Norge var relativt tidlig ute med et eget forskningsprogram omkring klima- og ozonspørsmål. Ved starten i 1989 var IPCC-prosessen såvidt kommet i gang. Den interdepartementale klima-utredningen ble gjort i 1989-1990 med statusbeskrivelse av norsk klimaforskning og vurdering av klimaeffekter med hovedvekt på naturgrunnlaget.
Programmet startet opp omtrent samtidig med at EU-kommisjonen begynte å støtte europeisk ozonlagsforskning. Dette var før de store europeiske stratosfærekampanjene, som startet i 1991, og omtrent samtidig med den amerikanske flykampanjen i Arktis vinteren 1988-89. Det arktiske ozonhullet hadde på det tidspunkt ikke manifestert seg, men mengden av klor og brom i stratosfæren var stigende og man fryktet at dette kunne få negative konsekvenser, slik som i Antarktis.
Målet for Forskningsprogram om klima- og ozonspørsmål var å bidra til forbedrede prognoser for fremtidig global, og hvis mulig, regional klima- og ozonlagsutvikling. Programstyret prioriterte å støtte forskning som kunne bidra til sikrere viten om de fysiske og kjemiske forhold som kan føre til endringer i klimaet eller ozonlaget. I visse tilfeller ble det gitt støtte til effektforskning, med særlig vekt på effekter av endret UV-stråling ved bakken.
Forskningsinnsatsen i programmet var tverrfaglig, og programmet bidro til at sterke forskningsmiljøer, f.eks. innen paleoklimatologi og oseanografi, samlet seg og dreiet innsatsen mot klimaforskning. Programmet har uten tvil bidratt mye til å styrke og samle norsk klima- og ozonforskning.
Programmet har også bidratt til å sette i gang og samordne norsk forskning på viktige områder, som CO2-balansen mellom atmosfære og hav i Grønlands-, Islands- og Norskehavet. Programmet har gjennomført en rekke seminarer, og dette har bidratt til å knytte forskningsmiljøene ytterligere sammen.
Etterhvert som forskningen omkring det fysiske grunnlag for klima- og ozonlagsendringer kom i god gjenge, ble det gjennomført en prioriteringsendring slik at effektforskningen i større grad ble tilgodesett. Etter 1996 ble det foretatt en fokusering av klimadelen av programmet med hovedvekt på regionale klimaendringer.
Utfordringene med forebyggelse og tilpasning til klimaforandringer står i dag sentralt på samfunnets dagsorden. Ozonlagsreduksjonen ser ut til å kunne fortsette enda i flere tiår selvom internasjonale avtaler overholdes, bl. a. på grunn av at klimaforandringene kan forsterke ozonnedbrytningen. Langsiktig satsing på klima- og ozonforskning er betimelig og nødvendig for at den politiske responsen skal kunne være kunnskapsdrevet.
2000
NILUs feltstasjoner for korrosjon. Miljø- og korrosjonsmålinger 1996-1998. Datarapport. NILU OR
Denne rapporten viser klima og korrosjon på NILUs feltstasjoner i årene 1996-1998. Rapporten har kun med de påviste verdiene for korrosjon og klima i tabellform og er beregnet vesentlig på NILUs oppdragsgivere.
2000
Spredningsberegninger for utslipp fra energianlegg i Tromsø. NILU OR
Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Energos ASA beregnet minste anbefalte skorsteinshøyde for et planlagt energianlegg i Tromsø. Valg av skorsteinshøyde er vurdert på bakgrunn av luftkvalitetskriterier gitt av SFT for maksimale timeverdier av NO2 og bakgrunnskonsentrasjoner av NO2 i området. Beregningene gir minste anbefalte skorsteinshøyde på 63 m når NO2-konsentrasjonene i skorsteinsutslippet er 250 mg NO2/m3.Spredningsberegningene viser at det ikke vil være overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene for helse og vegetasjon som timemiddel for noen av komponentene med gitt skorsteinshøyde når konsentrasjonen i utslippet er 250 mg NO2/m3 med røykgassmengde 26 000/24 000 Nm3/h.
2000
Spredning av lukt fra NOFELIM på Høyum ved Fredrikstad. NILU OR
NILU har på oppdrag fra ICG beregnet utbredelse av lukt for NOFELIM på Høyum. SINTEF og ICG har utført målinger av luktstyrke og utslipp. Ved de nåværende utslippsforhold viser spredningsberegninger at lukt kan registreres i området mellom Høyum, Fredrikstad og Råde når renseeffekten av filteret er mindre enn 34%. Ved 75% effektivitet vil fortynningen av luktende stoffer være større enn ED50-verdiene som ble målt av SINTEF. IKG-gassene i utslippet betyr lite for luktproblemet.
2000
Forurensningsnivå i Mo i Rana. Bakgrunnsbelastning for pyrolyseanlegg. NILU OR
NILU har utført beregninger for å gi bakgrunnsbelastning av seks forurensningskomponenter i forbindelse med konsesjonssøknad for pyrolyseanlegg i Mo i Rana. På bakgrunn av beregninger gjennomført i 1985 er dagens utslipp for de 6 forurensningskomponenter skalert med fortynningsfaktorer for å finne årsmiddelbelastning i Mo i Rana.
2000
Spredningsberegninger for utslipp fra energianlegg i Namsos. NILU OR
Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Energos ASA beregnet minste anbefalte skorsteinshøyde for et planlagt energianlegg i Namsos. Valg av skorsteinshøyde er vurdert på bakgrunn av luftkvalitetskriterier gitt av SFT for maksimale timeverdier av NO2 og bakgrunnskonsentrasjoner av NO2 i området. Beregningene gav minste anbefalte skorsteinshøyde på 25 m når NO2-konsentrasjonene i skorsteinsutslippet er 300 mg NO2/m3.Spredningsberegningene viste at det ikke vil være overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene for helse og vegetasjon som timemiddel for noen av komponentene med gitt skorsteinshøyde når konsentrasjonen i utslippet er 300 mg NO2/m3 med røykgassmengde 34 000/24 000 Nm3/h.
2000
Måledata fra langtransportert forurenset luft og nedbør
Datarapport fra programmene CAMP '99 og AMAP '99 (sporstoffer og organiske komponenter)
Måledataene i denne rapporten er innsamlet i forbindelse med Statlig program for forurensningsovervåkning ved Statens forurensningstilsyn. Målingene er utført på prøver som er innsamlet under programmene Comprehensive Atmospheric Monitoring Programme (CAMP) og Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) i 1999. CAMP er en av aktivitetene innen Oslo- og Pariskommisjonens (OSPAR) studier for transport av landbasert forurensning til Nordsjøen. Rapporten inneholder ukentlige måledata for de organiske stoffene a- og g-heksaklorosykloheksan (HCH) samt heksaklorbenzen (HCB) i luft og nedbør samlet på Lista.
Videre inneholder rapporten ukentlige måledata fra luftprøver samlet på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund som et ledd i AMAP. Resultatene omfatter 10 sporstoffer, to HCH-isomerer, HCB, seks isomerer tilhørende DDT-gruppen, syv klordanisomerer, 33 isomerer fra gruppen polyklorerte bifenyler (PCB) samt 38 forbindelser av typen polyaromatiske hydrokarboner (PAH).
En sammenfatning av resultatene finnes i NILU OR 23/2000 (Statens forurensningstilsyn: Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Atmosfærisk tilførsel, 1999. Statlig program for forurensningsovervåking, rapport nr. 797/00).
2000
Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Atmosfærisk tilførsel, 1999. NILU OR
NILU utfører overvåking av luft- og nedbørkjemi under ulike overvåkingsprogrammer ved en rekke målesteder i Norge. Denne rapporten beskriver resultatene fra 1999, og disse er sammenlignet med tidligere år.
2000
Spredningsberegninger for utslipp fra et kogenereringsanlegg på Tjeldbergodden. NILU OR
Spredningsberegninger og avsetningsberegninger for et kogenereringsanlegg på Tjeldbergodden i Aure kommune i Møre og Romsdal. bergeningene viste at maksimalavsetning av nitrogen vil komme vest-nordvest for anlegget. Den maksimale avsetningen vil forekomme på ca. 30 km avstand fra skorsteinen.
2000