Fant 2218 publikasjoner. Viser side 36 av 222:
Transboundary particulate matter, photo-oxidants, acidifying and eutrophying components
Norwegian Meteorological Institute
2018
Model development for high-resolution emissions from residential wood combustion
I denne rapporten beskriver vi MetVed-modellen. Denne modellen estimerer vedfyringsutslipp med høy oppløsning. Metved-modellen kombinerer nedskalering med bottom-up prinsipper for å estimere vedfyringspotensiale i modellgrid. Den baserer seg på boligtyper, størrelse, oppvarmingsteknologi, energibehov og utendørs temperatur. Modellen baserer seg på å kombinere flere databaser med høyt detaljert informasjon. Databasene inneholder boligtall og boligtyper med 250 meters romlig oppløsning, statistikk av energibruk i husholdninger, plassering av ildsteder som punktkilder, og geografisk posisjon av boliger med informasjon om boligtyper og tilgjengelige teknologier for oppvarming i husholdningene. Databasene blir i MetVed-modellen kombinert og forhold mellom ulike variabler analysert. MetVed-modellen inkluderer en tidsvarisjon av vedforbruket som baserer seg på oppvarmingsgradkonseptet kombinert med tidsvariasjon fra forbrukerstatistikk. Vertikalfordeling av utslippene baserer seg på vedforbruk fordelt på leiligheter og hus (enebolig, tomannsbolig og rekkehus). Resultater fra spredningsmodellberegninger viser at utslippsdata fra MetVed-modellen gir bedre samsvar med målinger enn spredningsberegninger basert på utslipp fra tidligere metoder for å estimere vedfyringsutslipp.
NILU
2018
Norsk institutt for vannforskning
2018
Equinors miljøovervåkingsprogram for Snøhvit. Overvåking av vegetasjon og jord – reanalyser i 2018
Petroleumsanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest ble startet opp i 2007 og slipper ut karbon-dioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), metan (CH4), flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC), svoveldioksid (SO2) og hydrogensulfid (H2S) fra energiproduksjon og prosessanlegg. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Petroleumsanlegget på Melkøya tar imot naturgass fra feltene Snøhvit og Albatross i Barentshavet. Her prosesseres og nedkjøles natur-gassen til flytende gass (LNG) for videre distribuering. Utslippene fra LNG-anlegget er beregnet til å ligge under gjeldene kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrense-verdiene i arktisk/alpine naturtyper er imidlertid usikre. For å kunne dokumentere eventuelle ef-fekter av utslipp til luft, ble det i 2006 (før utslipp) etablert et overvåkingsprogram for vegetasjon og jord i influensområdet fra LNG-anlegget på Melkøya. Grunnlagsundersøkelsen ble utført samme år, og det ble utført analyser i 2008, 2013 og 2018 etter samme metodikk som i 2006.
To overvåkingsområder ble opprettet i 2006, ett med estimert relativt høy avsetning av nitrogen, nordøst på Kvaløya ved Forsøl og ett område med relativt lav avsetning sør på Kvaløya ved Stangnes. Områdene er samkjørt med Norsk institutt for luftforskning (NILU) sine overvåkings-stasjoner for luft- og nedbørskvalitet. Innen hvert område utføres det en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning og kjemisk innhold av planter og jord i to atskilte naturtyper (næringsfattig kreklinghei og litt kalkfattig og svakt intermediær jordvannsmyr).
Vegetasjonen overvåkes i permanent oppmerkede ruter (1m × 1m i arktisk hei og 0,5m × 0,5m på myr). I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes høyde og dekning. Lys reinlav/fjellreinlav (reinlav) og rusttorvmose analyseres for kjemisk inn-hold, Kjeldahl-nitrogen, tungmetallene bly (Pb), nikkel (Ni) og sink (Zn) og polyaromatiske hydro-karboner (PAH). Jordprøver fra hver av naturtypene analyseres for pH, Kjeldahl-nitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet, basemetning, Pb, Ni, Zn og PAH. De kjemiske analysene av planter og jord utføres av Norsk institutt for bioøkonomi og NILU.
Analysene av vegetasjonens artssammensetning viste få endringer i mengdeforhold mellom artene fra 2006 til 2018. De små endringene vi fant skyldes trolig årlige variasjoner. Det ble funnet noen få endringer av arter som normalt responderer positivt på nitrogengjødsling, slik som gress. Lav har gått noe tilbake mest sannsynlig pga. økt beitepress fra rein. Det er således ingen indikasjon på at en eventuell forurensing fra LNG-anlegget på Melkøya har påvirket vegetasjonens artssammensetning og mengdeforholdet mellom arter.
NØKKELORD : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG-anlegg, forurensing, forsuring, gjødsling, nitrogen, arktisk/ alpin vegetasjon, kreklinghei, myr, plantekjemi, jordkjemi, polyaromatiske hydrokarboner,
KEY WORDS : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG plant, pollution, acidification, fertilization, nitrogen, arctic/ alpine vegetation, mire, plant chemistry, soil chemistry, polynuclear aromatic hydrocarbons
Norsk institutt for naturforskning
2018
Interim Annual Assessment Report for 2017. European air quality in 2017.
Copernicus Atmosphere Monitoring Service
2018
Atmospheric monitoring and inverse modelling for verification of greenhouse gas inventories
Publications Office of the European Union
2018
ThermoFisher Scientific
2018
2018
In the project there were monitoring of mercury (Hg) in air at one station and sampling and analysis of Hg in precipitation at two stations as well as analysis of Hg in 14 fish from the Pasvik water course. The monitoring results for Hg in air in Karpdalen show background levels around 1,3 - 1,4 ng/m3. Enhanced concentrations of Hg correspond to enhanced concentrations of SO2 (episodes). It is therefore likely that there exist a small local source of Hg in the border areas co-located with the sources of SO2. Concentrations and deposition of Hg in precipitation are higher at Svanvik than in Karpdalen, but lower than background stations in Southern Norway. Analysis of Hg in fish meat show that the largest fish (pike, trout, perch) have concentrations higher than the threshold value of 0,5 mg/kg. White fish showed low values.
NILU
2018