Fant 2253 publikasjoner. Viser side 42 av 226:
Svevestøvmåling i bydel Fana langs FV546. 23. desember 2016 - 31. desember 2017.
På oppdrag fra Statens vegvesen Region vest har NILU utført målinger av PM10 og PM2.5 ved et boligområde ved Fanavegen (Bergen kommune). Støvende aktivitet i forbindelse med anleggsarbeid genererer svevestøv til sjenanse for berørte naboer. Målingene pågikk i perioden 23. desember 2016 – 31. desember 2017. Resultatene ble rapportert hver måned. Årsmiddel-konsentrasjonene for PM10 og PM2.5 i 2017 var langt under respektive grenseverdier. I måleperioden ble det observert 3 døgn med PM10-døgnmiddelverdier over grenseverdien på 50 μg/m3. Det er tillatt med 30 døgnverdier over dette nivået. Årsaken til høy PM10-konsentrasjon var oppvirvling av svevestøv fra kjørebanen. Så lenge tiltak for å dempe støvoppvirvling ble iverksatt tidsnok, var svevestøvkonsentrasjonen innenfor varslingsklassen for liten eller ingen helserisiko.
NILU
2018
Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2017 - Annual report
The report summaries the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin Observatory situated on Svalbard in Arctic Norway during the period 2001-2017, and the greenhouse gas monitoring and aerosol observations from Birkenes for 2009-2017.
NILU
2018
Satellite data inclusion and kernel based potential improvements in NO2 mapping
European Topic Centre on Air Pollution and Climate Change Mitigation
2018
Equinors miljøovervåkingsprogram for Snøhvit. Overvåking av vegetasjon og jord – reanalyser i 2018
Petroleumsanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest ble startet opp i 2007 og slipper ut karbon-dioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), metan (CH4), flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC), svoveldioksid (SO2) og hydrogensulfid (H2S) fra energiproduksjon og prosessanlegg. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Petroleumsanlegget på Melkøya tar imot naturgass fra feltene Snøhvit og Albatross i Barentshavet. Her prosesseres og nedkjøles natur-gassen til flytende gass (LNG) for videre distribuering. Utslippene fra LNG-anlegget er beregnet til å ligge under gjeldene kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrense-verdiene i arktisk/alpine naturtyper er imidlertid usikre. For å kunne dokumentere eventuelle ef-fekter av utslipp til luft, ble det i 2006 (før utslipp) etablert et overvåkingsprogram for vegetasjon og jord i influensområdet fra LNG-anlegget på Melkøya. Grunnlagsundersøkelsen ble utført samme år, og det ble utført analyser i 2008, 2013 og 2018 etter samme metodikk som i 2006.
To overvåkingsområder ble opprettet i 2006, ett med estimert relativt høy avsetning av nitrogen, nordøst på Kvaløya ved Forsøl og ett område med relativt lav avsetning sør på Kvaløya ved Stangnes. Områdene er samkjørt med Norsk institutt for luftforskning (NILU) sine overvåkings-stasjoner for luft- og nedbørskvalitet. Innen hvert område utføres det en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning og kjemisk innhold av planter og jord i to atskilte naturtyper (næringsfattig kreklinghei og litt kalkfattig og svakt intermediær jordvannsmyr).
Vegetasjonen overvåkes i permanent oppmerkede ruter (1m × 1m i arktisk hei og 0,5m × 0,5m på myr). I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes høyde og dekning. Lys reinlav/fjellreinlav (reinlav) og rusttorvmose analyseres for kjemisk inn-hold, Kjeldahl-nitrogen, tungmetallene bly (Pb), nikkel (Ni) og sink (Zn) og polyaromatiske hydro-karboner (PAH). Jordprøver fra hver av naturtypene analyseres for pH, Kjeldahl-nitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet, basemetning, Pb, Ni, Zn og PAH. De kjemiske analysene av planter og jord utføres av Norsk institutt for bioøkonomi og NILU.
Analysene av vegetasjonens artssammensetning viste få endringer i mengdeforhold mellom artene fra 2006 til 2018. De små endringene vi fant skyldes trolig årlige variasjoner. Det ble funnet noen få endringer av arter som normalt responderer positivt på nitrogengjødsling, slik som gress. Lav har gått noe tilbake mest sannsynlig pga. økt beitepress fra rein. Det er således ingen indikasjon på at en eventuell forurensing fra LNG-anlegget på Melkøya har påvirket vegetasjonens artssammensetning og mengdeforholdet mellom arter.
NØKKELORD : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG-anlegg, forurensing, forsuring, gjødsling, nitrogen, arktisk/ alpin vegetasjon, kreklinghei, myr, plantekjemi, jordkjemi, polyaromatiske hydrokarboner,
KEY WORDS : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG plant, pollution, acidification, fertilization, nitrogen, arctic/ alpine vegetation, mire, plant chemistry, soil chemistry, polynuclear aromatic hydrocarbons
Norsk institutt for naturforskning
2018
Discounting the effect of meteorology on trends in surface ozone: Development of statistical tools
This report presents the results using a statistical method to single out the influence of interannual meteorological variability on surface ozone. The reason for using such a tool is two-fold: Firstly, to explain the ozone levels in one specific year in terms of weather anomalies and secondly, to estimate the part of long-term ozone trends that is due to the meteorology alone. The method is a so-called GAM (generalized additive model), which could be regarded an advanced multiple regression method relating daily ozone levels to certain meteorological variables. The performance of the method was evaluated by comparing observed ozone data with those predicted by the GAM. This revealed a good to very good agreement in central Europe and Germany in particular. For southern Europe the performance was poorer. The method indicated that meteorology contributed to the downward trend in ozone seen at most sites for both 1990-2000 and 2000-2010.
ETC/ACM
2018
Interim Annual Assessment Report for 2017. European air quality in 2017.
Copernicus Atmosphere Monitoring Service
2018
Grenseområdene Norge-Russland. Luft- og nedbørkvalitet, årsrapport 2017.
Smelteverkene i NV-Russland slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirker luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene. Miljøovervåkingen viser at grenseverdier for SO2 er overholdt i kalenderåret
2017, samt sesongmiddel vinter 2016/17. Målsettingsverdier for Ni og As er overholdt.
NILU
2018
I prosjektet ble det utført målinger av kvikksølv (Hg) i luft ved en stasjon og prøvetaking og analyse av Hg i nedbør ved to stasjoner, samt analyse av Hg i 14 storfisk fra Pasvikvassdraget. Måleresultatene for Hg i luft i Karpdalen viser bakgrunnsnivåer rundt 1,3 - 1,4 ng/m3. Forhøyede konsentrasjoner av Hg samsvarer med forhøyede konsentrasjoner av SO2 (episoder). Det er derfor sannsynliggjort at episodene skyldes utslipp fra samme kilde eller kildeområder på russisk side. Konsentrasjoner av Hg i nedbør og avsetning er høyere på Svanvik enn i Karpdalen, men lavere enn bakgrunnsstasjoner i Sør-Norge. Analyser av Hg i fisk viser at de største fiskene (gjedde, ørret, abbor) har verdier over grenseverdi på 0,5 mg/kg. Sik viste lave verdier.
NILU
2018
Rapporten viser overskridelser av tålegrenser for forsuring av vann og jord, samt overgjødslingseffekter på vegetasjon, med
avsetningsverdier for perioden 2012–2016. Det er kun en liten reduksjon i areal med overskridelse siden forrige periode: For
vann, ved bruk av SSWCoaa-modellen er 7% av Norges areal overskredet (8% i forrige periode). Bruk av FABoaa-modellen, som
forutsetter et mye større forsuringsbidrag fra nitrogen, gir en overskridelse på 19% av Norges areal (20% i forrige periode).
Overskredet areal for overgjødslingseffekter på vegetasjon er 20% (21% i forrige periode). Tålegrensene for forsuring av
skogsjord er ikke overskredet. Noen oppdateringer av tålegrensene har blitt gjort, primært for overgjødsling av vegetasjon. Det
er også benyttet en ny metode for beregning av avsetninger. Ingen av endringene gav store forskjeller i totalt overskredet areal,
men noen forskjeller i hvor man finner overskridelser og størrelsen på overskridelsene.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
2018