Rapport

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2013. Rapport fra Skog og landskap, 13/14

Timmermann, V.; Andreassen K.; Clarke N. Nordbakken J.F.; Røsberg I.; Solheim H.; Aas W.

Kimek i Kirkenes. Målinger av støvnedfall des. 2013 - mai 2014. NILU OR

Berglen, T.F.; Andresen, E.; Spachmo, B.

NILU har utført prøvetaking og kvantifisering av støvnedfall fra slutten av november 2013 til mai 2014 på Kimeks industriområde i Kirkenes. Måleresultatene viser forhøyede verdier i tilsammen fire måneder av totalt seks. Høyeste støvnedfall var 23,00 g/(m2 30 dager), på stasjon 2 i februar. Imidlertid var det høye verdier også i perioder uten sandblåsing ved Kimek, eks. 18,94 g/(m2 30 dager) ved stasjon 2 i januar. Dette tilsier at det er andre signifikante kilder til nedfallsstøv i området. Det er sannsynliggjort at utslipp fra sandblåsing ved Kimek ikke vil gi overskridelse av grenseverdien på 5 g nedfallsstøv/(m2 30 dager) ved nærmeste nabo (slik nabobegrepet er definert i veilederen) gitt at disse ligger på andre siden av Kimeks bygninger i forhold til området der sandblåsing foregår og samtidig utenfor fremherskende vindretning.

Ny E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset. Luftsonekart. NILU OR

Tønnesen, D.

Utbredelse av Rød og Gul sone for luftkvalitet er beregnet for ny vegtrase på E39 mellom Gartnerløkka og Breimyrkrysset. Beregningene er basert på modellering av utslipp og spredning fra veg, samt estimat for bakgrunnskonsentrasjoner. Gul sone strekker seg opptil 40 m ut fra vegens midtlinje og rød sone opptil 20 m fra vegens midtlinje.

Method and tool selection within the pilot study of air quality in Poland: Data fusion methodologies. NILU OR

Karl, M.; Walker, S.-E.

NILU og GIOS utfører prosjektet "Strengthening the air quality assessment system in Poland, based on Norwegian experience". Denne rapporten beskriver metodene og verktøyene for den romlige analyse av konsentrasjoner av luftforurensninger i rammen av vurderingen av luftkvaliteten i Polen.

Luftkvalitet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Målinger i Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet i perioden 2004-2013. Resultater og vurdering av skaderisiko for gjenstandene. NILU OR

Grøntoft, T.

Luftkvaliteten i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet, ble målt i flere EU rammeprogram-prosjekter i perioden 2004-2013. Resultatene fra målingene rapporteres og vurderinger gjøres av risikoen for skade på gjenstandene på grunn av innemiljøet, og av mulige forebyggende konserveringstiltak for forbedring av innemiljøet. Målingene viste ingen kritiske verdier for miljøet, men en del uønskede svingninger, lave verdier for relativ fuktighet og høye verdier for klima, lys og lufforurensninger, som kan utgjøre en risiko for konserveringen av gjenstandene. Den relative fuktigheten både i Nasjonalgalleriet og i Kunstindustrimuseet sank til meget lave verdier om vinteren (10-25%). Dette kan utggjøre en risiko for uttørking og skade på organiske materialer, for eksempel tekstiler og malerier. Den relative fuktigheten i Nasjonalgalleriet ble kraftig påvirket av uteklimaet og i nedbørsperioder kunne den relative fuktigheten inne bli høy (verdier over > 60 % ble målt). Dette kunne utgjøre en risiko for skade ved dimensjonendringer i gjenstander, og ved korrosjon og muligens mikrobiologisk aktivitet på overflater. Uheldig raske svingninger mellom tørr og fuktig luft ble målt i Kunstindustrimuseet. Lysnivået i Munch rommet i Nasjonalgalleriet var høyt og kan være skadelig for tempera og oljemalerier, og mer følsomme materialer. Lysnivået i Kunstindustrimuseet var akseptabelt. I rommene i både Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet ble det målt konsentrasjoner av nitrogendioksid fra utleluft som kan utgjøre en risiko for skade på gjenstandene, og særlig på følsomme pigmenter og fargestoffer. Magasinrommet i Nasjonalgalleriet hadde samme luftkvalitet som utstillingsrommmene. Mikroklimarammen som ble brukt til et Munch-bilde i Nasjonalgalleriet ga god beskyttelse mot luftforurensninger og mot UV-stråling, men lite beskyttelse mot den generelle lyseksponeringen. Monteren undersøkt i Kunstindustrimuset reduserte klimasvingningene for gjenstandene og konsentrasjonen av forurensende gasser fra rommet. Konsentrasjonen av nitrogendioksid inne i monteren var allikvel høyere enn ønskelig og modellering indikerte at det meste av nitrogendioksiden som kom inn i monteren ble avsatt til de utstilte plaggene. Eksponeringen av tekstilene for nitrogendiksid utgjorde en risiko for skade spesielt på følsomme fargestoffer, men er også uheldig for følsomme tekstiler som for eksempel silke. Tetting av monteren kunne ha redusert mengden nitogendioksid og den totale negatve effekten av luftforurensinger på tekstilene. Installsjon av tekstil med aktivert karbon kunne eventuelt bidratt til reduksjon av mengden organisk syre i et tettere monter. En betydelig mengde saltpartikler ble målt i luften i Nasjonalgalleriet. Kilden til saltet var antakelig både havsalt ført med vinden og avisningssalt fra gateplan. Sort partikkelavsetningen, som syntes avsatt fra ventilasjons-luftstrømmen, ble observert på dør og dørkarm inn til magasinet i Nasjonalgalleriet.