Covid-19 og nedstengninger til tross: Den norske overvåkningen av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass på Svalbard og Birkenes viste nye rekordnivåer også for 2020.
Kurvene for klimagassene som overvåkes på norske observatorier peker stadig brattere oppover.
For 20. året på rad leverer NILU ved seniorforsker Cathrine Lund Myhre en årsrapport som viser nye rekordnivåer for klimagassene som inngår i Miljødirektoratets overvåkningsprogram.
Metan i atmosfæren gjorde sitt kraftigste hopp på ett år noensinne, og nådde nok et rekordnivå siden oppstart av målingene. Den litt mindre kjente klimagassen lystgass (N2O) satte også ny rekord, mens den årlige middelverdien for karbondioksid målt over Norge ligger på omtrent det samme som den globale utviklingen.
Koronatiltak hadde minimal effekt på CO2
Verdensomspennende nedstengninger knyttet til Covid-19 førte til at vi forbrant ca 5,6% mindre fossilt brennstoff i 2020. Reduksjoner i transportsektoren sto for mesteparten av denne nedgangen.
Likevel fortsatte CO2-nivåene i atmosfæren å stige. Den globale økningen fra 2019 til 2020 er noe lavere enn fra 2018 til 2019, men fortsatt kraftigere enn den årlige gjennomsnittsøkningen for det siste tiåret.
Nedstengningen hadde altså liten reell effekt på de samlede klimagassutslippene i 2020.
– At så strenge restriksjoner på vårt daglige liv hadde så liten effekt på CO2-utslippene understreker hvor viktig det er å endre alt fra ressursutvinning og produksjon av varer til frakt dersom vi skal begrense den globale gjennomsnittlige oppvarmingen til to grader, sier seniorforsker Stephen Matthew Platt.
Metannivåene bekymrer
Metan er den nest viktigste klimagassen etter CO2. Dermed er Cathrine Lund Myhre også bekymret for de stadig høyere konsentrasjonene av metan i atmosfæren.
– Endringene vi ser de siste ti årene er store, særlig om vi sammenlikner med utviklingen av metannivået i atmosfæren fra 1998 til 2005. Da var det stabilt, både her i nord og globalt. Spørsmålet er hva den store økningen vi ser nå skyldes, sier hun.
Akkurat hvorfor økningen skjer har forskerne fortsatt ikke godt nok svar på. Metan har ca 40% naturlige kilder, som bl.a. våtmarksutslipp og innsjøer, geologiske kilder, ville dyr, termitter samt tining av terrestrisk og marin permafrost. De resterende 60% er menneskeskapte kilder som olje- og gassinstallasjoner, rismarker og drøvtyggende husdyr.
Lund Myhre understreker at fortsatt global overvåkning av metan er viktig, og aller helst bør overvåkningen styrkes. Det gjelder særlig overvåkningen i områder med store naturlige metankilder, så som våtmarksområder i tropene og permafrostområdene i nord.
Kutt i både metan og CO2 må til
– Vi er usikre på årsaken til at metannivåene øker. Men vi vet at metan har store naturlige kilder som påvirkes av klimaendringene. Eksempler på det er våtmarker som vokser på grunn av nedbørsendringer, og permafrost som tiner. Slike mekanismer kan starte en kjedereaksjon som kan presse Parisavtalens togradersmål utenfor rekkevidde, forklarer Lund Myhre.
Sammenliknet med CO2 har metan en relativt kort levetid i atmosfæren. Dermed vil en nedgang i metanutslipp ha en langt raskere positiv effekt på den globale oppvarmingen enn kutt i CO2-utslipp.
– Å få ned utslippene av metan vil være positivt for klimaet på kortere sikt, sier Platt. – Det er ingen grunn til å la det være. Samtidig er det helt sentralt å kutte CO2-utslippene nå, da de er hovedårsaken til de klimaendringene som skjer rundt oss.
