Å forstå metan i atmosfæren har aldri vært viktigere. Over 100 land har lovet å redusere utslippene med 30% sammenlignet med 2020, for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader som en del av «det globale metanløftet».
– Om det er mulig å innfri metanløftet vil ikke bare avhenge av vår evne til å kutte utslipp, men også utviklingen i utslipp fra naturlige kilder. De har potensial til å veie opp for eventuelle gevinster vi klarer å oppnå som følge av reduksjoner i menneskeskapte metanutslipp, sier seniorforsker Stephen Platt.
Bakkemålinger møter satellittdata
Platt leder det nye prosjektet ReGAME, REliable Global Methane Emissions estimates in a changing world. Deres mål er å finne ut nøyaktig hvorfor nivåene av metan i atmosfæren øker så kraftig, og hva som vil skje og kan gjøres i fremtiden.
En del av det globale metanløftet er å videreutvikle metoder for å kvantifisere metanutslipp ved å kombinere modeller og mange ulike målinger. I ReGAME vil forskerne bruke bakkemålingsdata fra ICOS-nettverket og andre data sammen med satellittdata fra Sentinel 5P i sine kjemitransportmodeller. Dette vil utvide datagrunnlaget deres og gjøre vurderingen av det globale metanbudsjettet mer pålitelig. Som oppfølging til MOCA-prosjektet vil de også fortsette å utføre målinger over havet.
– Vi vil faktisk være de første som bruker satellittdata i denne typen avansert inversjonsrammeverk, sier Platt. – På slutten av prosjektet skal vi evaluere fordelen med å inkludere satellittdata. Hvis vi lander på at det er nyttig, kan vi gjenbruke disse modellforbedringene til å forstå mer om utslippene av alle de viktigste klimagassene.
Metan er nøkkelen til Parisavtalens mål
Metan er en kraftig klimagass, og den pågående økningen truer Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 2°C. Utviklingen i atmosfærisk metan er derfor svært viktig i arbeidet med å vurdere klimaendringene og hvor effektive de utslippsstrategiene er.
– Hvis metodeutviklingen vår blir en suksess, kan vi redusere usikkerheten om metannivåene og utviklingen voldsomt, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre. Hun leder ReGAME sammen med Platt. – Det vil gjøre det mulig å ha bedre og mer målrettete utslippsstrategier. Vi vil også få utvidet kunnskapen vår om hva som må gjøres for å følge opp IPCCs plan for å redusere den globale oppvarmingen, fortsetter hun.
Som klimagass byr metan på både risiko – og mulighet for rask gevinst. En stor risiko er fra temperaturfølsomme naturlige kilder, spesielt på høye breddegrader. Dette er blant annet våtmarker, permafrost, skogbranner, og gasshydrater. De kan frigjøre store mengder metan, og vi har ingen mulighet til å kontrollere disse kildene direkte.
Gevinsten ligger i metans korte atmosfæriske levetid sammenlignet med CO2. Hvis vi klarer å redusere metanutslippene, vil det raskt virke inn på begrensningen av den globale temperaturøkningen.
– Selv om vi skulle se tegn på at metannivået kommer til å stige mer enn vi har forutsagt så langt, ønsker vi å vite om det i tide til å kunne gjøre noe med det, sier Lund Myhre.
