Gå til innhold
Foto: Dorothea Schulze, NILU

Ny doktorgrad ved NILU: Helene Lunder Halvorsen

25. oktober forsvarte NILU-forsker Helene Lunder Halvorsen sin doktorgradsavhandling «Sources and processes controlling the occurrence of legacy POPs and organic contaminants of emerging concern in European air”.

Dr. Lunder Halvorsen er forsker ved NILUs avdeling for miljøkjemi og helseeffekter, og har fokusert på persistente organiske miljøgifter (POP-er) i doktorgradsarbeidet sitt.

POP-er er kjemikalier som har skadelig innvirkning på både menneskers helse og miljøet. Disse er nå regulert, men ble tidligere mye brukt til flere formål, bl.a. som tilsetningsstoffer i produkter og som plantevernmidler. Til tross for reduksjon i utslipp, kan fortsatt utilsiktede utslipp forekomme. For å erstatte noen av de regulerte POP-ene, har alternative forbindelser som kan ha lignende egenskaper som POP-ene blitt introdusert på markedet.

Dr. Helene Lunder Halvorsen med to av veilederne. Til høyre professor Knut Breivik, Universitetet i Oslo og NILU, til venstre forskningsdirektør Pernilla Bohlin-Nizzetto, NILU. (Dr. Martin Schlabach var ikke til stede da bildene ble tatt.) Foto: Anne Karine Halse, NILU.

Lunder Halvorsen brukte luftprøver tatt i Norge og Europa i 2016 til å undersøke forekomst, romlig fordeling og hovedkildene til POP-er og erstatningsstoffet dekloran pluss. Sistnevnte er av økende miljørelevans. Fokuset var på Norge og Arktis. I arbeidet ble analysedata fra en nasjonal og regional prøvetakingskampanje kombinert med data fra kilde-reseptormodeller.

For de fleste POP-ene og dekloran pluss ble de høyeste konsentrasjonene observert i de tettest befolkede områdene i Europa. Forekomst av POP-er også i mer avsidesliggende områder bekrefter potensialet de har til å forflytte seg langt fra opprinnelseskilden. Resultatene antydet også at luftkonsentrasjonene av de fleste POP-er over hele Europa var påvirket av utslipp fra tidligere forurensede overflatemedier (sekundære utslipp). Dette var i motsetning til dekloran pluss og biproduktet PCB-11 (3,3′-diklorbifenyl), hvor pågående (primære) utslipp ble antydet å være betydelige. Heksaklorbenzen skilte seg fra de andre POP-ene med høyere konsentrasjoner på nordlige breddegrader enn sørlige, og med høyere konsentrasjoner sammenlignet med en tilsvarende studie fra 2006.

Helene Lunder Halvorsens doktorgrad ble avlagt ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo. Hennes veiledere var professor Knut Breivik, Universitetet i Oslo, forskningsdirektør Pernilla Bohlin-Nizzetto, NILU og dr. Martin Schlabach (tidligere NILU).

Vi gratulerer!

Helene Lunder Halvorsen og opponentene. Fra venstre: Dr. Helene Lunder Halvorsen, professor Harald Walderhaug, Universitetet i Oslo, professor Katrin Vorkamp, Aarhus Universitet, Danmark og professor Armin Wisthaler, Universitetet i Oslo. Forsker Jasmin Schuster, Ph.D., Environment and Climate Change, Canada deltok digitalt. Foto: Anne Karine Halse, NILU