Våren har meldt sin ankomst, og snø og is forsvinner stadig raskere fra gater og veier. Samtidig begynner luftkvalitetskartene å blinke med røde og lilla varsler. Svevestøvet er her.
– Høye svevestøvnivåer om våren er ganske vanlig, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU. – Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje samt strøsand og singel dannes og bygger seg opp gjennom hele vinteren. Så lenge det er snø og is holdes det nede, men nå har det vært varmt nok til at mange veier er noenlunde bare og tørre. Da frigjøres det grove svevestøvet vi kaller PM10, og kan virvles opp fra veibanen av biler og vindkast.
Normalt er denne «svevestøvsesongen» ganske kort, men siden snøen har gått litt tidligere enn vanlig i Oslo og omegn kan den i år bli litt lenger. Det er også en stund til folk legger om til sommerdekk, og det betyr at særlig biler med piggdekk vil fortsette å slite på den bare asfalten en stund til. Det bidrar til ytterligere svevestøv i lufta.
Svevestøv er skadelig for helsen
Grunnen til at norske kommuner måler luftforurensning er fordi det er skadelig for helsen. Det gjelder også PM10-svevestøvet, som hovedsakelig kommer fra veitrafikk.
Undersøkelser fra hele verden viser sammenheng mellom økte nivåer av svevestøv i luften og antall sykehusinnleggelser og dødsfall i befolkningen. Eksponering for svevestøv kan blant annet sette i gang betennelsesreaksjoner som kan medvirke til utvikling og forverring av lungesykdommer og hjerte-karsykdommer.
Seniorforsker Henrik Grythe forklarer at hvilke negative helseeffekter svevestøvet gir, avhenger av de fysiske og kjemiske egenskapene til svevestøvpartiklene. Størrelsen har for eksempel betydning for hvor langt ned i lungene partiklene kan pustes inn.
– Foreløpig vet vi for lite om hva svevestøvpartiklene i norske byer faktisk består av, sier han. – Det ønsker vi å forske mer på, blant annet via det utvidede måleprogrammet NILU har ved målestasjonen vår i Sofienbergparken. På oppdrag fra Miljødirektoratet måler vi blant annet miljøgifter der, for de kan også ha innvirkning på folks helse.
Svingninger gjennom dagen
Hvis du følger med på nettportalen luftkvalitet.nilu.no, ser du av og til at sirkelen som markerer status for luftkvalitet ved en målestasjon kan lyse knallrødt kl. 8. Klokka 9 kan den plutselig bli gul eller grønn igjen.
Det betyr ikke at det er noe i veien med målestasjonen, slike svingninger er helt normale.
– Mengden forurensning i lufta henger sammen med antallet aktive utslippskilder. Når det er morgenrush og mye trafikk i løpet av en forholdsvis kort periode, ser vi at nivåene av NO2 og PM10-svevestøvet stiger fra rundt kl. 07 om morgenen. Så dabber det raskt av igjen fra kl. 09, før det kommer en ny og litt slakere forurensningstopp under det litt mer langtrukne ettermiddagsrushet, forklarer Grythe.
Været påvirker også mengden luftforurensning. Kommer det et regnskyll eller en snøbyge vasker det med seg forurensningen fra lufta og ned på bakken. Våt asfalt binder også partiklene til seg, så nedbør betyr som regel bedre luftkvalitet.
Du kan bidra til bedre luft!
På både NILUs og Miljødirektoratets nettsider om måling av luftkvalitet forklares «luftkvalitetsklassene». Det er de grønne, gule, røde og lilla kategoriene som forteller hvor mye luftforurensning det er, fra «lite» til «svært høyt».
Der finner du også helseråd om hva du bør gjøre om du f.eks. har astma eller hjertesykdom. Er det rødt nivå, det vil si høy luftforurensning, er rådet å redusere høy fysisk aktivitet og begrense oppholdstiden i de mest forurensede uteområdene.
– For utsatte grupper kan det være aktuelt å unngå de mest trafikkerte veiene i rushtiden, sier Susana Lopez-Aparicio.
Samtidig mener Lopez-Aparicio at vi alle kan gjøre en innsats for å få bedre luftkvalitet i byene vi bor i.
– I perioder som nå, med mye svevestøv langs veiene, kan vi bidra med å velge offentlig transport i stedet for privatbil, og å sykle eller gå når det er mulig, sier hun. – Er du avhengig av bilen, er det viktig at du overholder miljøfartsgrensen. Da virvler du ikke opp unødig mye støv, og det blir i tillegg mindre støy ved lavere hastigheter. Kan du bruke piggfrie bildekk i stedet for piggdekk hjelper det også.
Etter hvert vil også kommunene sette i gang vasking og feiing av gatene, og da blir mye av veistøvet borte.
Bekymrede innbyggere
– Vi har allerede fått noen henvendelser fra bekymrede Oslo-innbyggere som følger med på luftkvaliteten der de bor via luftkvalitet.nilu.no og andre løsninger, forteller Grythe. – De lurer på hvor høyt over bakken svevestøvet kan komme, og om det er farlig å bo der de bor.
Så hva er luftforskernes beste tips til hvor i de store byene våre det er det tryggest å bo, hvis man vil unngå for mye luftforurensning?
– De høyeste konsentrasjonene av veistøv i lufta oppstår vanligvis ved større veier og tunnelmunninger. Spesielt de største partiklene kommer seg ikke så lett langt bort fra kilden. Tommelfingerregelen for PM10-svevestøv blir da «vekk fra de store veiene», sier Susana Lopez-Aparicio. – Ikke uventet er det minst luftforurensning der det er lite trafikk og langt mellom naboene.
Hun forteller at sistnevnte også er en fordel ved andre typer luftforurensning, som fint svevestøv fra vedfyring. I kalde perioder om vinteren kan PM2,5– svevestøvet bidra til mye luftforurensning i tettbygde strøk med mange ildsteder nær hverandre. Der det er noen hundre meter mellom hvert hus er det sjelden plagsomt at naboen fyrer.
Et annet spørsmål forskerne ofte får er om det er helsefarlig å sove med åpent vindu når det er mye svevestøv i lufta.
– For de fleste av oss vil det ikke være forbundet med akutt helsefare, sier Henrik Grythe. – Likevel, i perioder med veldig mye svevestøv kan det være et tips å lufte via vinduer som vender vekk fra gaten. Og jo høyere opp i etasjene du bor, jo mindre svevestøv når opp til deg, avslutter han.
