Denne uken avsluttet det norske forskningsinstituttet NILU og polske GIOŚ samarbeidet om å sette opp et nytt nettverk for overvåkning av atmosfærisk avsetning i Polen.
I oktober 2020 gikk det polske inspektoratet for miljøvern (GIOŚ) og NILU sammen for å opprette et polsk nettverk for overvåkning av avsetning av luftforurensning. Nettverket er nødvendig for å tilfredsstille de ulike internasjonale rapporteringsavtalene Polen har forpliktet seg til å følge. Arbeidet bestod av å evaluere de eksisterende overvåkningsnettverkene, samt å designe et nytt overvåkningsnettverk for avsetning av luftforurensning i samsvar med alle krav til kvalitetssikring, kvalitetskontroll (QA/QC) og vurdering i hele Polen. I tillegg utviklet GIOŚ med støtte fra NILU en løsning for å vise målinger og vurdering av atmosfærisk avsetning i Polen til publikum via GIOŚ Air Quality-nettstedet.
– Dette nye nettverket og nettsiden for måling av atmosfæriske avsetninger er nøkkelresultatene av vårt felles prosjekt, sier forskningsdirektør Cristina Guerreiro fra NILU.
Viktig miljøovervåkning og visualisering
Partnerne i prosjektet «Strengthening the assessment of atmospheric deposition in Poland based on Norwegian experiences» møttes til sin avsluttende prosjektkonferanse i forrige uke.
Et av resultatene fra prosjektet er at 19 moderne målestasjoner for avsetning av luftforurensning nå er tatt i bruk på ulike steder i Polen. Innholdet av persistente organiske forbindelser i nedbør vil bli analysert på målestasjoner i Granica nær Warszawa og i Karkonosze-fjellene.
En av NILUs oppgaver i prosjektet var å støtte visualiseringen og tilgjengeliggjøringen av atmosfæriske avsetningsdata via nettstedet GIOŚ Air Quality.
På konferansen presenterte GIOŚ denne nye nettmodulen viet til temaet atmosfærisk nedbørkjemi. Der kan innbyggerne blant annet finne atmosfæriske avsetningsdata, se plassering av målestasjoner, sjekke resultater av atmosfæriske avsetningsmålinger.
Deler kunnskap og erfaring
Guerreiro forklarer at under konferansen holdt NILU-forskerne flere presentasjoner om resultatene av de forskjellige oppgavene de har samarbeidet med sine polske partnere om.
En av oppgavene handlet om revisjon og optimalisering av avsetningsovervåkning i Polen. Norge har noen av verdens lengste tidsserier med atmosfæriske observasjoner av høy kvalitet, og NILU har over flere tiår støttet flere land i å etablere overvåkning og vurdering av atmosfærisk avsetning. Dette har skjedd både i kraft av NILUs rolle som Chemical Coordinating Center for EMEP og via European Topic Centre-arbeid for Det europeiske miljøbyrået (EEA). Dermed kunne NILU-forskere bidra med sin erfaring og gi veiledning om hvordan man kan forbedre og styrke vurderingen av atmosfærisk avsetning.
I sin presentasjon understreket seniorforsker Wenche Aas viktigheten av de polske overvåkningsdataene og resultatene i et europeisk perspektiv.
En annen prosjektoppgave var å optimalisere kvalitetssikrings-/kvalitetskontrollsystemet (QA/QC) for våtavsetningsmålinger i Polen. Oppgaven ble ledet av forsker Helene Lunder Halvorsen, og inkluderte diskusjoner om metodikk og prosedyrer for måling av avsetning av luftforurensninger basert på NILUs kompetanse og erfaring på dette feltet. I løpet av prosjektet har NILU og GIOŚ også arrangert en opplæringsworkshop om kjemisk analyse av persistente organiske miljøgifter (POPs) og kvikksølv i nedbør i Warszawa.
Seniorforsker Joana Soares var ansvarlig for å gjennomgå og anbefale teknikker for vurdering av atmosfærisk avsetning for de polske partnerne. Denne prosjektoppgaven omfattet en gjennomgang av metodene som ble brukt for vurdering av atmosfærisk avsetning, og en anbefaling om bruk av ulike statistikk- og modelleringsteknikker.
Godt samarbeid
På den avsluttende konferansen deltok mange anerkjente gjester, inkludert representanter for det polske klima- og miljødepartementet, den norske ambassaden, det polske nasjonale fondet for miljøvern og vannforvaltning, det polske statlige vanntilsynet og NILU.
– Vi takker vår polske partner for det meget fruktbare samarbeidet, som også omfattet svært nyttig deling av kunnskap, avslutter forskningsdirektør Cristina Guerreiro.
