Daniel Dean Moran
Seniorforsker
Daniel Moran er miljøøkonom og jobber med kvantifiserering av biofysiske ressursene som brukes av økonomien. Han er en aktiv bidragsyter til globale multi-region input-output-modeller (MRIOs) som gir ‘digital twins’ av verdensøkonomien og brukes til å generere Scope 3 karbonfotavtrykksresultater. Dr. Moran jobber også med Scope 1 GHG-utslippsmodeller. Arbeidet hans har blitt omtalt i National Geographic, New York Times og The Economist.
Før han startet sin akademiske karriere jobbet Dr. Moran med Wall Street-prising av ESG-risiko ved MSCI og hjalp nobelprisvinneren Paul Romer med å skrive en lærebok om Principles of Economics.
Priser
Clarivate/Web of Science Highly Cited Researcher i 2022, 2021, 2020 og 2019. Blant alle forskere og samfunnsvitere globalt er Highly Cited Researchers™ 1 av 1000. Stanford/Elsevier/Scopus høyt sitert forsker i løpet av 2021, 2020, 2019 (Topp 1,5% persentil i miljøvitenskap; topp 3% i økonomi)
Utdannelse
- 2013 – PhD, School of Physics, The University of Sydney
- 2007 – MS, Environmental Studies and Sustainability, Lund University
- 2001 – BA, Philosophy, Whitman College
Stikkord
datavitenskap; industriell økologi; miljøøkonomi; karbon fotavtrykk; biologisk mangfold fotavtrykk; legemliggjort vann; scope 3; forbruksbasert regnskap; LCA; kryssløpsanalyse (input-output analysis); materialflyt analyse; høy ytelse databehandling
Daniel Dean Moran har 23 publikasjoner ved NILU:
2026
2025
2025
2025
2025
2025
2024
2024
2023
2023
2023
2023
2023
RISKRES – Using industrial ecology methods to evaluate socioeconomic risk and resilience to climate and environmental impacts
RISKRES-prosjektet har som mål å undersøke eksponeringen til den norske økonomien for klima- og miljøfarer, som forventes å øke i frekvens og intensitet på grunn av klimaendringer. Prosjektet vil begynne […]
F.A.I.R. information cube (FAIRiCUBE)
Hovedmålet med FAIRiCUBE er å gjøre det mulig for andre som ikke jobber innenfor tematikken jordobservasjoner å få tilgang til, behandle og dele kartdata og algoritmer på en rettferdig og […]
Daniel Moran er miljøøkonom og jobber med kvantifiserering av biofysiske ressursene som brukes av økonomien. Han er en aktiv bidragsyter til globale multi-region input-output-modeller (MRIOs) som gir ‘digital twins’ av verdensøkonomien og brukes til å generere Scope 3 karbonfotavtrykksresultater. Dr. Moran jobber også med Scope 1 GHG-utslippsmodeller. Arbeidet hans har blitt omtalt i National Geographic, New York Times og The Economist.
Før han startet sin akademiske karriere jobbet Dr. Moran med Wall Street-prising av ESG-risiko ved MSCI og hjalp nobelprisvinneren Paul Romer med å skrive en lærebok om Principles of Economics.
Priser
Clarivate/Web of Science Highly Cited Researcher i 2022, 2021, 2020 og 2019. Blant alle forskere og samfunnsvitere globalt er Highly Cited Researchers™ 1 av 1000. Stanford/Elsevier/Scopus høyt sitert forsker i løpet av 2021, 2020, 2019 (Topp 1,5% persentil i miljøvitenskap; topp 3% i økonomi)
Utdannelse
- 2013 – PhD, School of Physics, The University of Sydney
- 2007 – MS, Environmental Studies and Sustainability, Lund University
- 2001 – BA, Philosophy, Whitman College
Stikkord
datavitenskap; industriell økologi; miljøøkonomi; karbon fotavtrykk; biologisk mangfold fotavtrykk; legemliggjort vann; scope 3; forbruksbasert regnskap; LCA; kryssløpsanalyse (input-output analysis); materialflyt analyse; høy ytelse databehandling
Daniel Dean Moran har 23 publikasjoner ved NILU:
2026
2025
2025
2025
2025
2025
2024
2024
2023
2023
2023
2023
2023
RISKRES – Using industrial ecology methods to evaluate socioeconomic risk and resilience to climate and environmental impacts
RISKRES-prosjektet har som mål å undersøke eksponeringen til den norske økonomien for klima- og miljøfarer, som forventes å øke i frekvens og intensitet på grunn av klimaendringer. Prosjektet vil begynne […]
F.A.I.R. information cube (FAIRiCUBE)
Hovedmålet med FAIRiCUBE er å gjøre det mulig for andre som ikke jobber innenfor tematikken jordobservasjoner å få tilgang til, behandle og dele kartdata og algoritmer på en rettferdig og […]