Med ny visuell profil følger som regel også ny «merch», det vil si alt fra kulepenner til gensere med ny logo på. Hos NILU, som er et norsk klima- og miljøforskningsinstitutt, ble det ikke slik. Der testet laboratoriet nemlig gjenstandene for miljøgifter før de ble bestilt.
Lanseringen av NILUs nye visuelle profil foregikk med brask og bram 30. november 2023. Under juletreet i foajéen lå gaver til de ansatte: Alle fikk hvert sitt handlenett i økologisk fairtrade og GOTS-sertifisert bomull. Og det var det.
Ikke noe av det andre kommunikasjonsavdelingen hadde tenkt å bestille gikk gjennom «kontrollen»: Både penner, drikkeflaske og nøkkelbånd inneholdt miljøgifter.
Nye nøkkelbånd lar vente på seg
Nøkkelbåndene inneholdt ulike bisfenoler og alkylfenoler. Den rosa pennen inneholdt skyhøye verdier av flere bisfenoler og alkylfenoler, mens samme type penn med grønn farge hadde betydelig lavere nivåer. Drikkeflasken inneholdt det hormonforstyrrende stoffet bisfenol A.
Senioringeniør Jøran Solnes Skaar i NILUs avdeling for miljøkjemi og helse hadde hovedansvaret for å teste «merchen».
– Jeg syntes det var lurt å be oss sjekke de ulike tingene på forhånd. For oss som jobber i et laboratorium kan et produkt som inneholder de kjemikaliene vi studerer påvirke resultatene av andre prøver vi analyserer, sier Skaar.
Liker ikke sterke lukter
Enkelte av produktene var miljøkjemikerne på laben skeptiske til fra start.
– Vi liker generelt ikke ting som lukter sterkt, eller som har en overflate som føles oljete eller «myk» å ta på. Jo flere trykk og farger det er, jo større er også sjansen for å finne miljøskadelige stoffer, sier Skaar.
Samtidig innrømmer han at når de tester gjenstander gjør de det på måter som skiller seg fra normal bruk. Gjenstandene knuses eller klippes opp før de ekstraheres med en løsemiddelblanding i ultralydbad. Drikkeflasken ble ristet med metanol i flere timer.
– Vi fremprovoserer derfor en utlekking av disse stoffene som man ikke vil ha ved normal bruk, forteller han. – Det er også viktig å understreke at vi sjekker for bruk i svært sensitive laboratorieomgivelser. For folk flest vil disse nøkkelbåndene og pennene være helt trygge.
Lang erfaring med avanserte analyser
NILUs kjemilaboratorium har lang erfaring med å analysere alt fra materialer og forbruksprodukter til luftprøver fra Antarktis for ulike miljøgifter og andre forurensende stoffer.
Av oppdrag NILU har utført de senere årene er blant annet analyse av flyktige organiske forbindelser (såkalte VOC-er) i leketøy samt kjemikalier i gummigranulat til bruk på kunstgressbaner og lekeplasser. Miljøkjemikerne har også analysert fritidsklær og -utstyr for «evighetskjemikaliene» PFAS, sett etter bisfenoler i mat/drikkeemballasje, og påvist forskjellige helse- og miljøskadelige stoffer i forbruksvarer som madrasser, tepper, dusjforheng, elektronikk og kontaktplast.
I nøkkelbåndene, pennene og drikkeflasken Skaar og kollegaene testet valgte de å se etter bisfenoler. Det er en gruppe menneskeskapte kjemikalier mange ulike sektorer følger nøye med på. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har blant annet nylig skjerpet grensen for det daglige inntaket kraftig. Gjennom analysestudier og prosjekter på bisfenoler i forbrukerprodukter og husstøv bidrar forskerne på NILU kontinuerlig til økt kunnskap om bisfenoler og hvordan de påvirker mennesker og miljø.
Bisfenoler har blant annet hormonforstyrrende effekt på mennesker og dyr. Likevel brukes stoffene i en rekke ulike sammenhenger. Eksempler er i harde og klare plastprodukter som drikkeflasker, som beskyttende belegg inni aluminiumsbokser, i maling og lim, og i enkelte typer papir. Stoffene kan også forekomme i tekstiler produsert utenfor EU.
– Vi finner veldig mye bisfenoler i f.eks. husstøv. Dermed antok vi at vi også kunne finne mye av de samme forbindelsene i ulike forbrukerprodukter. Vi kunne også sett etter plastmyknere, flammehemmere, PFAS og andre stoffer. Men siden analysene både er dyre og tar tid måtte vi prioritere, forklarer Skaar.
Klimavennlig betyr ikke alltid miljøvennlig
Forskningsdirektør og miljøkjemiker Pernilla Bohlin-Nizzetto forteller at miljømerking heller ikke alltid tar høyde for alt det de må tenke på for bruk i NILUs laboratorium.
En av pennene de fikk inn til analyse var f.eks. merket som «klimavennlig». I beskrivelsen sto det at pennen var laget av resirkulert plast.
– På den ene side er det bra at man kan lage nye og funksjonelle ting av gjenvunnet plast, sier Bohlin-Nizzetto. – På den annen side ser vi at den resirkulerte plasten ofte inneholder ulike miljøgifter. De kan ha vært der siden plasten først ble fremstilt, de kan ha kommet til via bruk, eller blitt tilsatt i fremstillingen av den nye gjenstanden. Ergo betyr ikke «klimavennlig» nødvendigvis «trygg for miljø og helse».
Hvorfor tester vi dette?
De aller færreste har mulighet til å teste gjenstander og produkter de bruker for uønskede eller skadelige kjemikalier.
– Det skal man i prinsippet heller ikke trenge å gjøre. Alle varer som selges i Norge skal overholde kravene i produktforskriften. Denne forskriften skal sikre at bruken av kjemiske stoffer, stoffblandinger og produkter ikke kan skade mennesker og miljø. Ergo skal det du finner i butikken være trygt å bruke. Samtidig spiller vi som forskningsinstitutt en viktig rolle i å bidra til kartlegging av ulike kjemiske stoffer i varer og forbruksprodukter, samt riktig regulering av dem, sier Bohlin-Nizzetto.
Analyserer flere kjemikalier i aktiv bruk
Nøkkelbåndet de fleste NILU-ansatte fortsatt har rundt halsen, med gammel logo, kom ikke så bra ut av miljøkjemikernes analyse. Det ble aldri testet før det ble kjøpt inn for noen år siden. Det har heller ikke skjedd med andre penner og annet man gjerne har med seg inn på laboratoriene.
Så hvorfor har laboratoriet strammet inn på praksisen?
– Hovedårsaken til at vi tester flere av tingene vi bruker til hverdags nå er at vi jobber mer og mer med kjemikalier som fortsatt er i bruk og dermed finnes i produkter vi omgir oss med. Tidligere jobbet vi for det meste med kjemikalier som var regulert og ikke lenger ble brukt i nye produkter. Denne overgangen betyr at vi må tenke grundigere over hva vi tar med oss inn på laboratoriene. Grunn nummer to er at vi for første gang ble spurt før merch-innkjøpene ble foretatt, og det setter vi pris på, forklarer Bohlin-Nizzetto.
Forskningsdirektøren kan også fortelle at hvis NILU noen gang bygger om laboratoriene eller flytter fra dagens bygg, kommer de til å legge ned mye krefter i gode materialvalg og ventilasjon for laboratoriene.
– Vi gjør svært godt arbeid nå, men vi jobber stadig med forbedringer som setter oss i stand til å kunne utføre enda mer avanserte analyser, sier hun.
…og hvis du lurer: De NILU-ansatte har per 1. august fortsatt ikke fått nye penner eller nøkkelbånd. Jakten fortsetter!
