Fra NILUs årsrapport 2017: I løpet av det siste tiåret har behovet for informasjon og data eksplodert, og denne «datarevolusjonen» har også nådd forskningen. Innen miljøforskning spiller informasjon en stadig viktigere rolle – til det punkt at forskere nå til og med vet hvordan peisen din ser ut.
Ny doktorgrad på NILU: Vulkansk aske i atmosfæren utgjør en risiko for flytrafikk. I tillegg medfører det helserisiko for både mennesker og klima.
Fra NILUs årsrapport 2017: Oljesøl, tankskipulykker, kjemiske katastrofer – plutselig slippes stoffer som kan skade både mennesker og natur ut i miljøet. Er det mulig for forskere å spore miljøsynderne?
Fra NILUs årsrapport 2017: Fra Zeppelinobservatoriet på 79 grader nord til Trollhaugenobservatoriet på 72 grader sør – NILU måler luftkvaliteten på noen av verdens mest utilgjengelige steder. Hvorfor så langt unna?
Klassifiseringene fører til bedre deling av klimadata på tvers av det europeiske nettverket for klimagassovervåkning.
Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning mener de har funnet ut hvordan man kan raskt og enkelt sjekke ski for fluorholdig skismøring – rett før startskuddet går.
Studier av iskjerner forteller om pest, krig og imperiers fremgang.
Fra NILUs årsrapport 2017: Hva var det som engasjerte 12624 elever fra 286 skoler i 144 kommuner i 2017? Det var forskningskampanjen «Sjekk kunstgressbanen»!
På luftkvalitetskartet lyser det i røde og lilla varsler over store deler av Østlandet. Våren har kommet, og med den kommer svevestøvet. NILU-forskerne vil finne ut mer om hva det kan bety for helsa di.
Mellom 31. juli og 21. august 2017, etter en varm periode med mye sol, begynte det å brenne i vestlige deler av Grønland. Tinende permafrost hadde gjort det mulig for torvlagene å antenne, og de ulmende brannene førte til at sot la seg på Grønlandsisen.
Kvikksølvopptak via bladverk bidrar sterkt til den globale avsetningen av atmosfærisk kvikksølv. Det viser en ny studie der NILU-forskere har deltatt.
Påsken kommer tidlig i år, men du må likevel huske å beskytte huden og øynene mot sola. De store snømengdene bidrar til at påskesola fortsatt kan gjøre oss snøblinde eller solbrent.
Fryser du? I Dronning Maud Land i Antarktis ligger temperaturen akkurat nå på mellom minus 27 og minus 33 grader.
En ny studie publisert i Nature Geoscience avslører at tidligere etan- og propanutslippsstudier må revideres, fordi forskerne har undervurdert disse utslippene med mer enn 50%. En slik revisjon kan bidra til mer kunnskap om de store utslippene av den beslektede metangassen, som fortsatt byr på hodebry for atmosfæreforskerne.
Marin forsøpling kjenner ingen grenser. Havstrømmer frakter plastsøppel fra hele verden mot Arktis, men vi kan ikke bare skylde på andre. Lokale kilder bidrar også til plast i havet nordpå.
I januar slo 24 institusjoner fra 9 land seg formelt sammen i et ekstraordinært initiativ for langsiktig forsknings­samarbeid – Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS).
Vedtaket er fattet: EU har bestemt at fra 1. februar 2020 gjelder et europeisk forbud mot å bruke mer enn 0,1% av siloksanene D4 og D5 i hud- og hårpleieprodukter som vaskes av ved normal bruk.
Vinteren er høysesong for luftforurensning. Da er det mest utslipp på grunn av vedfyring og piggdekkbruk. I tillegg bidrar vintermeteorologien til at luftkvaliteten i perioder kan bli svært dårlig.
Når vi varmer opp råvarer endrer vi samtidig maten vi skal spise. Men visste du at noen av stoffene som dannes når matvarer utsettes for høy varme kan være skadelige?
Nyttårsraketter gir vakre farger, dunder og brak – og dårlig luftkvalitet. Timene rett før og etter midnatt nyttårsaften stiger svevestøvnivået i norske byer, noen steder til helseskadelig nivå.
I 2016 nådde konsentrasjonen av metan et nytt rekordnivå i atmosfæren. Samtidig fortsetter CO2 å stige – som forventet, ifølge atmosfæreforskerne på NILU.
Det ligger stort potensial i en bærekraftig, sirkulær bioøkonomi. Men bioøkonomi alene er ingen mirakelkur, påpeker ekspertene. Livsstil, kosthold og matvarevalg spiller også en rolle.
Gasser fra vulkaner kan påvirke klimaet, miljøet og samfunnet. Disse gassene frigjøres ikke bare ved voldsomme utbrudd, men også når vulkanen er i ro.
La oss starte med det viktigste: Miljøfartsgrensen er et tiltak som i all hovedsak er rettet mot svevestøv. Og ja, den har en positiv effekt.