Publikasjoner

Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EUs nye luftkvalitetsdirektiver. NILU OR

Larssen, S.; Hagen, L.O.; Tønnesen, D.

Rapporten gir resultatene av "Foreløpig vurdering, FV" av luftkvaliteten i valgte soner i Norge, ifølge kravene i EU-direktivene. På grunnlag av FV er det gitt to alternative forslag til endelig sone-inndeling for Norge etter luftkvalitetsdirektivene, som skal danne grunnlag for senere årlig rapportering til EU-kommisjonen. Det nødvendige målenettverket er også detaljert.

Determination of an effective spectral surface albedo from ground-based global and direct UV irradiance measurements.

Kylling, A.; Persen, T.; Mayer, B.; Svenøe, T.

The impact of greenhouse gases and halogenated species on future solar UV radiation doses.

Taalas, P.; Kaurola, J.; Kylling, A.; Shindell, D.; Sausen, R.; Dameris, M.; Grewe, V.; Herman, J.

Chemical effects of UV fluctuations inferred from total ozone and tropospheric aerosol variations.

Jonson, J.E.; Kylling, A.; Berntsen, T.K.; Isaksen, I.S.A.; Zerefos, C.S.; Kourtidis, K.

Air pollution modelling in Zaragoza. NILU OR

Gram, F.; Chamorro, J.M.

Denne rapporten finnes bare på engelsk.

Norsk klima- og ozonforskning. De første 10 år. Sluttrapport fra Forskningsprogram om klima- og ozonspørsmål (1989-1998). NILU OR

Redaktør: Geir O. Braathen.

Norge var relativt tidlig ute med et eget forskningsprogram omkring klima- og ozonspørsmål. Ved starten i 1989 var IPCC-prosessen såvidt kommet i gang. Den interdepartementale klima-utredningen ble gjort i 1989-1990 med statusbeskrivelse av norsk klimaforskning og vurdering av klimaeffekter med hovedvekt på naturgrunnlaget.

Programmet startet opp omtrent samtidig med at EU-kommisjonen begynte å støtte europeisk ozonlagsforskning. Dette var før de store europeiske stratosfærekampanjene, som startet i 1991, og omtrent samtidig med den amerikanske flykampanjen i Arktis vinteren 1988-89. Det arktiske ozonhullet hadde på det tidspunkt ikke manifestert seg, men mengden av klor og brom i stratosfæren var stigende og man fryktet at dette kunne få negative konsekvenser, slik som i Antarktis.

Målet for Forskningsprogram om klima- og ozonspørsmål var å bidra til forbedrede prognoser for fremtidig global, og hvis mulig, regional klima- og ozonlagsutvikling. Programstyret prioriterte å støtte forskning som kunne bidra til sikrere viten om de fysiske og kjemiske forhold som kan føre til endringer i klimaet eller ozonlaget. I visse tilfeller ble det gitt støtte til effektforskning, med særlig vekt på effekter av endret UV-stråling ved bakken.

Forskningsinnsatsen i programmet var tverrfaglig, og programmet bidro til at sterke forskningsmiljøer, f.eks. innen paleoklimatologi og oseanografi, samlet seg og dreiet innsatsen mot klimaforskning. Programmet har uten tvil bidratt mye til å styrke og samle norsk klima- og ozonforskning.

Programmet har også bidratt til å sette i gang og samordne norsk forskning på viktige områder, som CO2-balansen mellom atmosfære og hav i Grønlands-, Islands- og Norskehavet. Programmet har gjennomført en rekke seminarer, og dette har bidratt til å knytte forskningsmiljøene ytterligere sammen.

Etterhvert som forskningen omkring det fysiske grunnlag for klima- og ozonlagsendringer kom i god gjenge, ble det gjennomført en prioriteringsendring slik at effektforskningen i større grad ble tilgodesett. Etter 1996 ble det foretatt en fokusering av klimadelen av programmet med hovedvekt på regionale klimaendringer.

Utfordringene med forebyggelse og tilpasning til klimaforandringer står i dag sentralt på samfunnets dagsorden. Ozonlagsreduksjonen ser ut til å kunne fortsette enda i flere tiår selvom internasjonale avtaler overholdes, bl. a. på grunn av at klimaforandringene kan forsterke ozonnedbrytningen. Langsiktig satsing på klima- og ozonforskning er betimelig og nødvendig for at den politiske responsen skal kunne være kunnskapsdrevet.

NILUs feltstasjoner for korrosjon. Miljø- og korrosjonsmålinger 1996-1998. Datarapport. NILU OR

Ofstad, T.

Denne rapporten viser klima og korrosjon på NILUs feltstasjoner i årene 1996-1998. Rapporten har kun med de påviste verdiene for korrosjon og klima i tabellform og er beregnet vesentlig på NILUs oppdragsgivere.

Spredning av lukt fra NOFELIM på Høyum ved Fredrikstad. NILU OR

Grønskei, K.E.

NILU har på oppdrag fra ICG beregnet utbredelse av lukt for NOFELIM på Høyum. SINTEF og ICG har utført målinger av luktstyrke og utslipp. Ved de nåværende utslippsforhold viser spredningsberegninger at lukt kan registreres i området mellom Høyum, Fredrikstad og Råde når renseeffekten av filteret er mindre enn 34%. Ved 75% effektivitet vil fortynningen av luktende stoffer være større enn ED50-verdiene som ble målt av SINTEF. IKG-gassene i utslippet betyr lite for luktproblemet.

Spredningsberegninger for utslipp fra energianlegg i Namsos. NILU OR

Haugsbakk, I.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Energos ASA beregnet minste anbefalte skorsteinshøyde for et planlagt energianlegg i Namsos. Valg av skorsteinshøyde er vurdert på bakgrunn av luftkvalitetskriterier gitt av SFT for maksimale timeverdier av NO2 og bakgrunnskonsentrasjoner av NO2 i området. Beregningene gav minste anbefalte skorsteinshøyde på 25 m når NO2-konsentrasjonene i skorsteinsutslippet er 300 mg NO2/m3.Spredningsberegningene viste at det ikke vil være overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene for helse og vegetasjon som timemiddel for noen av komponentene med gitt skorsteinshøyde når konsentrasjonen i utslippet er 300 mg NO2/m3 med røykgassmengde 34 000/24 000 Nm3/h.

Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Atmosfærisk tilførsel, 1999. NILU OR

Aas, W.; Tørseth, K.; Solberg, S.; Berg, T.; Manø, S.

NILU utfører overvåking av luft- og nedbørkjemi under ulike overvåkingsprogrammer ved en rekke målesteder i Norge. Denne rapporten beskriver resultatene fra 1999, og disse er sammenlignet med tidligere år.

Spredning av lukt fra fermenteringsprosess, Alpharma AS. NILU OR

Haugsbakk, I.

Det er utført spredningsberegninger for utslipp av lukt til luft fra Alpharma AS fermenteringsprosess på Hoff i Oslo. Beregningene er utført for maksimal kapasitet med seks fermenteringstanker i drift og total kapasitet på ca. 600 m3 luft/min. Maksimale timemidlete bakkekonsentrasjoner gir da verdier i overkant av 0,16 luktekvivalenter/m3 (LE/m3) ved ustabil sjiktning og svak vind 200-300 m fra bedriften. Dette er 80% av lukteterskelverdien (0,2 LE/m3).

Spredningsberegninger for utslipp fra energianlegg på Forus. NILU OR

Haugsbakk, I.; Grønskei, K.E.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Energos ASA beregnet minste anbefalte skorsteinshøyde for et planlagt energianlegg på Forus. Valg av skorsteinshøyde er vurdert på bakgrunn av luftkvalitetskriterier gitt av SFT for maksimale timeverdier av NO2 og bakgrunnskonsentrasjoner av NO2 i området. Beregningene gav minste anbefalte skorsteinshøyde på 55 m når NO2-konsentrasjonene i skorsteinsutslippet er 400 mg NO2/m3.Spredningsberegningene viste at det ikke vil være overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene for helse og vegetasjon hverken som timemiddel eller årsmiddel for noen av komponentene med gitt skorsteinshøyde når konsentrasjonen i utslippet er 400 mg NO2/m3.

Utbygging av etappe 1 i Bjørvika. Beregning av luftforurensning. NILU OR

Tønnesen, D.

Beregninger av trafikkforurensning i forbindelse med utbygging av etappe 1 i Bjørvika er utført for nitrøse gasser og svevestøv. Beregningene viser at områder med høye konsentrasjoner er begrenset til sonen mellom Ekebergtunnelen og Festningstunnelens forlengelse.