For første gang vil forskere få tilgang til forskningsinfrastruktur i både Arktis og Antarktis via ett og samme unike prosjekt.
Det EU-finansierte POLARIN-prosjektet (Polar Research Infrastructure Network) består av 50 partnerinstitutter. Sammen skal de levere virtuell og ekstern tilgang til 64 polare forskningsinfrastrukturer. De skal også fremme tverrfaglig forskning som tar for seg de vitenskapelige utfordringene i begge polarområdene.
Norske partnere og oppgaver
Det tyske Alfred Wegener-instituttet koordinerer POLARIN, EUs nye forskningsinfrastrukturprosjekt i begge polarområdene. De norske partnerne er NILU, SIOS, Universitetet i Tromsø (UiT) og Norsk Polarinstitutt (NP).
– NILUs rolle i POLARIN innebærer å i samarbeid med ACTRIS DC forbedre datatjenester og utvikle tilpassede dataprodukter for Arktis and Antarktis, sier Dr. Shridhar Jawak. Han og Dr. Cathrine Lund Myhre er sterkt involvert i dette nylanserte prosjektet.
Han legger til at UiT, gjennom APECS, vil gi opplæring i bruk av banebrytende forskningsinfrastrukturer (RI-er) til Early Career Researchers (ECRs). SIOS vil bidra til å etablere regionale kryosfæredatasett for snø, isbre og permafrost. NP vil gi tilgang til infrastrukturen som støtter prosjektet i begge polarområdene.
Det eneste prosjektet av sitt slag
Polarområdene har avgjørende betydning for klimaet vårt, og fungerer som alarmsystemer for klimaendringer. I tillegg er de fokusområder for menneskelig ekspansjon og utforskning av nye ressurser. De to regionene er preget av progressivt istap og rask skifting i hav- og landmasser. Konsekvensene av denne polare endringen kan merkes over hele planeten og påvirker oss mennesker på mange forskjellige måter. Alt dette betyr at politiske beslutningstakere trenger forskningsbaserte anbefalinger om fremtidig bruk av polarområdene.
Imidlertid er det få forskningsinfrastrukturer som kan operere i disse avsidesliggende, ekstreme omgivelsene. Tilgang og samarbeid mellom de forskningsinfrastrukturene som finnes er nøkkelen til å styrke europeisk forskning. I tillegg vil dette forbedre observasjons- og modelleringskapasiteten, og gi oss en mulighet til å løse de store utfordringene som disse regionene – og på grunn av det globale samspillet, hele «jordsystemet» – står overfor.
– Det som gjør POLARIN enestående er at vi for første gang kan tilby tilgang til forskningsinfrastrukturer i både Arktis og Antarktis via ett enkelt prosjekt, forklarer Dr Nicole Biebow. Hun er prosjektets koordinator ved Alfred Wegener Institute i Tyskland. – Vi har opprettet et nettverk av tverrfaglige forskningsinfrastrukturer som utfyller hverandre. Sammen favner vi om alle relaterte forskningsområder – fra marin og terrestrisk forskning til atmosfæren. Tilnærmingen er nyskapende og unik. Dette er det eneste prosjektet av sitt slag.
Fra isbrytere til observatorier
De 64 ledende polarforskningsinfrastrukturene i POLARIN tilbyr tilgang til inkluderer arktiske og antarktiske forskningsstasjoner, forskningsfartøy og isbrytere ved begge polene. Hav- og landbaserte observatorier, blant dem de norske Zeppelin- og Trollhaugen-observatoriene, er også en del av POLARIN. I tillegg kommer datainfrastrukturer og depoter for is- og sedimentkjerner.
Tilgang kan fordeles i form av fysiske opphold ved de respektive infrastrukturene; men det kan også gis virtuell tilgang til f.eks. datainfrastrukturer. I tillegg vil POLARIN tilby ekstern tilgang til infrastrukturene. Det betyr at forskere vil kunne be om prøver, datasett og andre ressurser, som deretter samles/klargjøres ved den respektive infrastrukturen uten at bestilleren trenger å være til stede.
– NILU fokuserer særlig på klimaavtrykksprodukter for kortlivede atmosfæriske stoffer, som svart karbon. Dette bidrar til prosjektets overordnede mål om å gjøre data fra polare områder mer tilgjengelige og brukbare for å tolke atmosfæriske målinger, avslutter Dr. Jawak.
