Gå til innhold
Claudia Hak

Claudia Hak

Ansatt

Dr. Claudia Hak er seniorforsker i avdeling for by og industri ved NILU. Hun tok sin doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Karlsruhe i 2006 med fokus på måling av formaldehyd og andre komponenter involvert i fotooksidasjonsprosesser som opptrer i forurenset luft rundt byer. 

Siden 2009 har Claudia jobbet ved NILU. Hun er ekspert på målinger og leder spesialdesignede måleprosjekter med fokus på effekten av utslipp fra industri, trafikk og andre forurensningskilder på omgivelsene. 

Claudia er også interessert i sammensetningen av byluft og kildene til forurensning i byer og undersøker i denne sammenhengen avanserte partikkelmålinger (basert på partiklenes sammensetning) tatt i Oslo. Hun har bidratt til etablering av Byobservatoriet i Oslo, som har et sterkt fokus på partikkelkarakterisering og partiklenes helseeffekter. Et annet arbeidsområde er innenfor Nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger hvor hun veileder målenetteiere med hensyn til valg av målestasjonsplassering. Hun er også interessert i undersøkelsen/utredning av diskrepansene mellom referansemetoden og godkjente ekvivalente målemetoder for svevestøv. 

Haiying Liu

Hai-Ying Liu

Ansatt

Dr. Hai-Ying Liu, seniorforsker ved NILU, kombinerer økologisk ekspertise med en lidenskap for bærekraftig byutvikling. Hun har en mastergrad i miljøvern fra Inner Mongolia University, Kina, og en doktorgrad i miljøbiologi fra Universitetet i Oslo, Norge.

Dr. Liu spesialiserer seg på overvåking og vurdering av naturbaserte løsninger for å forbedre miljøkvaliteten og folkehelsen. Tilnærmingen hennes er både tverrfaglig og integrerende, og takler de komplekse utfordringene med klimaendringer, byutvikling og folkehelse. Hun er spesielt fokusert på å fremme samfunnsengasjement og bruke deltakende metoder med flere aktører for å drive miljøatferdsendringer og fremme helse.

Dr. Liu startet ved NILU med et postdoktorstipend mellom 2007 og 2008, med fokus på virkningene av klimaendringer og luftforurensning på skogens biologiske mangfold. I løpet av denne tiden spilte hun også en nøkkelrolle i å administrere og koordinere flere EU-prosjekter. For tiden er arbeidet hennes drevet av en visjon om å integrere miljøkvalitet med urbant liv, med sikte på å forvandle byer til motstandsdyktige og sunne rom for fremtidige generasjoner. Som seniorforsker leder og støtter Dr. Liu aktivt koordinering av EU-prosjekter og -forslag. Hun bidrar også med sin kompetanse til NILUs tilskuddskontor og som evaluator for både EU-søknader og nasjonale søknader og prosjekter.

Vo Thanh Dam

Dam Thanh Vo

Ansatt

Dam Thanh Vo har jobbet som forsker hos NILU siden august, 2007. Han har fokus på utslippsinventar på regional og lokal skala; Romlig dataanalyse ved hjelp av ArcGIS Desktop, ArcGIS Pro, ModelBuilder; Visualisering av resultater av luftkvalitetsdispersjonsmodellering - ESRI WebAppBuilder.

Han har en mastergrad i Geo-Sciences fra Universitetet i Oslo, og er utdannet ingeniør i geologi og miljø ved Universitetet i Ho Chi Minh City, Vietnam.

Før 2007, har Dam Thanh Vo hatt en stilling som leder av EQMA Divisjon, Miljøkvalitet, overvåking og vurdering, Ho Chi Minhs miljøvernbyrå (HEPA), divisjonen styrer hele miljøkvalitetsovervåkningssystemet i Ho Chi Minh-byen, inkludert Instrumentvedlikehold og datahåndtering.

 

Sonja Grossberndt

Ansatt

Sonja Grossberndt jobber som forsker i avdelingen for miljøeffekter og bærekraft.

Grossberndts arbeid fokuserer på brukermedvirkning, citizen science og forskningsformidling. Hun jobber også som administrativt ansvarlig i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

Kjetil Tørseth

Kjetil Tørseth

Ansatt

Kjetil Tørseth er utdannet ved NTNU i Trondheim der han ble cand. scient. i 1992 og dr. scient. i 1999. Han har vært ansatt ved NILU som forsker siden 1992, og siden våren 1999 har han vært forskningsdirektør ved NILUs avdeling for atmosfære og klimaforskning (ATMOS).

Ved NILU arbeider Tørseth med forskning innen grenseoverskridende luftforurensning / langtransport. Han arbeider med tolkning og anvendelse av måledata, beregning av tilførsler av luftforurensninger og endringer av disse. Han er leder av EMEP Chemical Coordinating Centre, og deltar i en rekke internasjonale programmer knyttet til atmosfærisk sammensetning. Han er ansvarlig for NILUs database EBAS, et internasjonal ledende infrastruktur for lagring av atmosfæredata. Han leder også WMO global atmosphere watch – world data centre for reactive gases (GAW-WDCRG)  Han har deltatt og vært prosjektleder for en rekke prosjekter både i Norge og i utlandet. Hans avhandling for Dr. scient graden hadde tittelen: "The atmospheric chemistry and deposition of major inorganic compounds in rural areas of Norway".

Gabriela Sousa Santos

Gabriela Sousa Santos

Ansatt

Dr. Gabriela Sousa Santos tok sin masterutdanning i miljøteknikk ved Universitetet i Aveiro, Portugal. Mens hun studerte hvordan forurensning transporteres og transformeres i miljøet, ble hun nysgjerrig på hvordan disse forurensningene påvirker menneskers helse. Dermed fortsatte hun å studere toksikologi etter endt utdanning, mens hun jobbet med studier som vurderte miljøkonsekvenser.

Hun tok sin doktorgrad i atmosfærisk kjemi ved Max-Planck Institute for Meteorology, Hamburg. Det var her hun begynte å bruke numerisk modellering i global skala for å analysere naturlige utslipp av halogenforbindelser sin rolle på atmosfærens oksidative kapasitet. Hun begynte deretter også å simulere saltpartikler og fortsatte inn i sekundære organiske aerosoler og deres innvirkning på det globale strålingsbudsjettet, arbeid hun fortsatte i ETH, Zürich.

Ved NILU har hun gått over til modellering på lokal skala, som fører til at hun undersøker særegenhetene og utfordringene ved å lage simuleringer på denne skalaen av transport av forurensning.

Gabrielas interesse nå er å undersøke hvilke politiske alternativer som kan føre til sunnere, mer komfortable byer med høyere livskvalitet og mer global bærekraft. Byer karakteriseres av høy befolkningskonsentrasjon som skaper mer eksponering for forurensning og økt risiko for klimaendringer, men det skaper også muligheter for mer effektive systemer i ressursbruk.