Miljøgiftene kjent som siloksaner er i sjampoen, hudkremen og deodoranten din. Siloksaner er luktfrie og usynlige, og kan være giftige for vannlevende dyr. De er også strengt regulert i kroppspleieprodukter som skylles av, og ytterligere innstramming er under vurdering. Men hvordan kan vi vite at regelverket fungerer?
Fra NILUs årsrapport 2019: ClairCity-prosjektet har hatt som mål å øke oppmerksomheten rundt luftforurensning og karbonutslipp i byer ved å se på hvordan folks adferd påvirker disse utfordringene. I motsetning til mange andre prosjekter har ClairCity inkludert byboerne i å finne de beste løsningene. Det er dem som til syvende og sist påvirkes av dårlig luftkvalitet og klimaendringer.
Fra NILUs årsrapport 2019: Den nye EU-kommisjonen har med sin «European Green Deal» satt i gang hektisk aktivitet for å omsette politiske visjoner til et klimanøytralt Europa som sikrer gode liv for sine innbyggere. Det betyr at et felleseuropeisk miljø- og klimasamarbeid vil spille en stadig viktigere rolle.
Fra NILUs årsrapport 2019: Alle EU-land må overvåke og rapportere luftkvalitetsdata til Det europeiske miljøbyrået (EEA) i henhold til EU-direktiver og standarder. Hvert år rapporteres det inn data knyttet til soneinndeling, overvåkningsregimer, overvåkningsmetoder og «nær sanntidsdata», i tillegg til miljømål, planer og tiltak for å overholde grenseverdiene.
Fra NILUs årsrapport 2019: Veistøv og vedfyring er kjente kilder til svevestøv i norske byer, men industri og byggeplasser er også steder der særlig de ansatte kan være utsatt for til dels høye svevestøvnivåer i arbeidshverdagen. I et nytt prosjekt har Kjeller Innovasjon og NILU utviklet tjenester som kan gi mer detaljert informasjon om forurensningsnivåer i sanntid på industrielle arbeidsplasser. Det kan gi NILU nye muligheter for tjenester mot industrien.
Meteorolog og skedsmogutt Dag Tønnesen har jobbet på NILU siden 1984, men 30. april i år er det slutt. Da skal forskningsrapporter, måledata og utredninger erstattes av strategisk plasserte gule lapper med oppgaver fra kona – og et båthus.
Oppdatert 2. april: Atmosfæreforskerne på NILU – Norsk institutt for luftforskning varsler om at ozonlaget over Norge kan bli sjeldent tynt i påska. Det skyldes et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis, som nå har beveget seg inn over Skandinavia.
Årets påskeferie blir kanskje ikke som planlagt, men sola skinner uavhengig av korona-pandemien. Skal du ut på tur, måke snø eller arbeide i hagen er det viktig å passe på at du ikke blir solbrent.
Oppdatert 31. mars: Når land stenger grensene går flytrafikken ned – og med hjemmekontor er det også færre biler på veiene. Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med omtrent 15-20% for veitrafikk og 70-80% for flytrafikk, ifølge beregninger gjort på NILU.
Siden fredag 13. mars har koronatiltakene ført til en kraftig nedgang i trafikken. Likevel registrerer målestasjoner langs norske veier tidvis luftforurensning på rødt nivå – hvorfor det?
Satellitter fra NASA har oppdaget et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis. Ozonhullet henger sammen med de vakre perlemorskyene vi har sett en del av i vinter.
Du skal hjem fra jobb, du sitter alene i bilen på Ring 3, og du må kjøre i 60 km/t. På grunn av miljøet. Seriøst, har det noe for seg? Ja, faktisk.
Miljøfartsgrensen bidrar til lavere svevestøvforurensning, og om vi klarer å lette på gassen vil tusenvis av Oslofolk utsettes for mindre skadelig svevestøv i løpet av et år. Det kan spare samfunnet for rundt 9 millioner kroner i året.
Ny rapport fra NILU m.fl: Målinger av såkalt black carbon (sot) i omgivelsesluft er viktig for å kvantifisere atmosfærisk transport og effektene av black carbon.
Produksjonen av plast har økt med tjuegangen i løpet av de siste 50 årene. Den forventes å dobles igjen innen 2035 – og firedobles innen 2050. Mye av denne plasten inneholder farlige kjemikalier og kan ikke gjenbrukes i nye produkter.
Klimaetaten i Oslo kommune har siden 1998 gitt tilskudd til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende vedovner. Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning evaluerte i 2019 effekten av ordningen på oppdrag fra Oslo kommune, og deres beregninger viser ingen signifikant gevinst. Dermed anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen.
Januar på Østlandet har så langt vært forholdsvis mild, og snøen og isen har for lengst forsvunnet til fordel for bare veier. Det fører også til tidvis høye nivåer av svevestøv langs veiene i flere byer på Østlandet.
Isbjørner som følger havisen og jakter til havs har høyere forurensningsnivå i kroppen enn de som oppholder seg på land i isfrie perioder – men hvorfor? En ny studie i ACS Environmental Science & Technology presenterer de mest sannsynlige årsakene.
Nordmenn er i verdensklasse når det gjelder å pante flasker, men utrangerte mobiltelefoner og nettbrett er vi heller dårlige på å levere til resirkulering. Ifølge forskerne på NILU – Norsk institutt for luftforskning utgjør disse gamle smarttelefonene en veritabel gullgruve.
Tyske bobilturister, danske skiløpere og japanske cruiseturister og nordmenn på tur i sitt eget land – hvert år besøker tusenvis av turister norske byer, fjord og fjell. Men hva utgjør transportdelen av turismen i Norge i form av klimagassutslipp?
Norske miljøforskere har funnet per- og polyfluorerte forbindelser, såkalte PFAS-er, i både dyr, luft og snø. For første gang er slike fluorforbindelser også funnet i ulv.
Geneve, 11. og 12. desember: «Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger» feirer sitt 40-årsjubileum i 2019. Som den aller første internasjonale konvensjonen om luftkvalitetsproblematikk var den avgjørende for å regulere luftforurensning over landegrenser, som for eksempel sur nedbør fra kontinentet til Norge.
Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene. Stigningen var likevel uventet lav på Svalbard for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.
Framsenteret, Tromsø: Store mengder plast flyter rundt i havet, det meste i form av mikroplast – som ofte havner i magen til sjøfugler. Nå vil forskere overvåke plastmengden i gulp og avføring.
Framsenteret, Tromsø: Arktis er i fare og kan lide av negative effekter hvis plast tas opp i næringskjeden, viser en ny forskningsrapport.