Åpent seminar om miljøgifter, 11. januar 2019
NILU – Norsk institutt for luftforskning inviterer alle interesserte til det åpne seminaret “Environmental pollutants in the ambient air with a focus on poly and perfluorinated compounds”.
7 tips til en god og mer miljøvennlig jul!
Desemberdagene raser forbi, og mange av oss har fortsatt mye igjen å rekke før julefreden senker seg. Har vi husket alle gavene? Hvor la vi egentlig juletrepynten? Og hvordan kan vi gjøre jula litt mer miljøvennlig i år?
Klimagassnivåene stiger stadig
Også i 2017 setter alle de viktigste klimagassene NILU – Norsk institutt for luftforskning måler på Svalbard og i Aust-Agder nye rekorder. Både CO2, metan og lystgass fortsetter å øke både i Sør-Norge og på Svalbard, og CO2 ser nå ut til å ha krysset «den magiske grensa» på 400 ppm for godt her i nord. Det er ingen tegn til verken reduksjon eller utflating i denne trenden.
Mikrosensorer og uteluft ved barnehager
Utbredelsen av barneastma har økt de siste tiårene. Det er nå den vanligste kroniske sykdommen hos barn, og en av de viktigste årsakene til at barn legges inn på sykehus over hele verden.
NILU Polska Ltd. legges ned
NILU – Norsk institutt for luftforskning må med beklagelse informere våre samarbeidspartnere og øvrige kontakter om at datterselskapet NILU Polska Ltd. i Krakow, Polen legges ned fra februar 2019
Forsknings-Norge er i endring
Onsdag 31. oktober har det blitt avholdt allmøter hos Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og NILU – Norsk institutt for luftforskning.
Luftkvaliteten i Europa utgjør fortsatt fare for helse og miljø
Den europeiske luftkvaliteten blir langsomt bedre, men som rapporten Air Quality in Europe 2018 viser fortsetter luftforurensningen å overskride EUs og Verdens Helseorganisasjons grenseverdier og retningslinjer. Dermed utgjør luftforurensning fortsatt en fare for både helse og miljø.
NILU og Norges Skiforbund jobber sammen mot fluor
Oslo, 21. oktober 2018: Norges Skiforbund innfører forbud mot fluorholdig skismøring for aldersbestemte klasser til og med 16 år. For å sjekke at forbudet overholdes vil de bruke en metode utviklet ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.
Miljøgiftene inntar Arktis
Når noen sier «Arktis» tenker de fleste av oss på nordlys, isbjørn og mil på mil med uberørt og iskald natur. Men det ytterste nord er ikke lenger så uberørt – nå finner forskerne stoffer vi produserer og bruker lenger sør også der.
Forskere oppfordrer til sterkere kontroll av PFAS-er
31. august 2018: Mer enn tretti forskere fra hele verden har, i samarbeid med regulerende myndigheter, skissert et sett med behov, mål og tiltak for å støtte fremtidig vurdering og regulering av den mangfoldige og mye brukte gruppen per- og polyfluoroalkyl-stoffer (PFAS-er).
Beregner lystgassbudsjettet
Fra NILUs årsrapport 2017: «Lystgass» høres harmløst ut. Men gassen, som også er kjent som dinitrogenoksid, er den tredje viktigste klimagassen i atmosfæren og slik sett ikke noe å le av.
NILU skal lede det europeiske miljøbyråets temasenter om luftkvalitets- og støyproblemer
Luftkvaliteten i Europa blir stadig bedre. Men fortsatt bor en betydelig andel av Europas befolkning i byer og områder der støy og luftforurensning i perioder kan føre til helseproblemer. Nå skal norske forskere lede arbeidet med å sammenstille kunnskapsgrunnlaget beslutningstagerne i Europa trenger for å gi oss bedre luft- og livskvalitet.
Vi blir solbrente når vi ikke soler oss
Vi blir oftere solbrent når vi gjør andre ting enn å sole oss, viser nye tall. Husk å beskytte deg mot sola selv om du ikke er ute for å sole deg.
NILU måler gjerne luftkvaliteten i Geiranger
I en artikkel i Skipsrevyen 28. juni i år fremstilles det som om NILU – Norsk institutt for luftforskning «friskmelder» luftkvaliteten i Geiranger, uten behov for målinger. Det gis også inntrykk av at det er NILU som avgjør hvor og når luftkvalitet skal måles i Norge. Begge deler er feil.
Datarevolusjon innen urban atmosfæreforskning
Fra NILUs årsrapport 2017: I løpet av det siste tiåret har behovet for informasjon og data eksplodert, og denne «datarevolusjonen» har også nådd forskningen. Innen miljøforskning spiller informasjon en stadig viktigere rolle – til det punkt at forskere nå til og med vet hvordan peisen din ser ut.
Hva kan skje når man flyr gjennom vulkansk aske?
Ny doktorgrad på NILU: Vulkansk aske i atmosfæren utgjør en risiko for flytrafikk. I tillegg medfører det helserisiko for både mennesker og klima.
Miljøkjemisk kildesporing – jakten på miljøkjeltringer
Fra NILUs årsrapport 2017: Oljesøl, tankskipulykker, kjemiske katastrofer – plutselig slippes stoffer som kan skade både mennesker og natur ut i miljøet. Er det mulig for forskere å spore miljøsynderne?
Slik måles luftkvaliteten ved verdens ytterpunkter
Fra NILUs årsrapport 2017: Fra Zeppelinobservatoriet på 79 grader nord til Trollhaugenobservatoriet på 72 grader sør – NILU måler luftkvaliteten på noen av verdens mest utilgjengelige steder. Hvorfor så langt unna?
Zeppelinobservatoriet og skipet Nuka Arctica får godkjent-stempel fra ICOS
Klassifiseringene fører til bedre deling av klimadata på tvers av det europeiske nettverket for klimagassovervåkning.
«Dopingkontroll» av ski
Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning mener de har funnet ut hvordan man kan raskt og enkelt sjekke ski for fluorholdig skismøring – rett før startskuddet går.
Blyforurensning i Grønlandsisen viser opp- og nedturer for antikk europeisk sivilisasjon
Studier av iskjerner forteller om pest, krig og imperiers fremgang.
Tusenvis spilte fotball for forskning
Fra NILUs årsrapport 2017: Hva var det som engasjerte 12624 elever fra 286 skoler i 144 kommuner i 2017? Det var forskningskampanjen «Sjekk kunstgressbanen»!
Norge i støv, hvitt og grått
På luftkvalitetskartet lyser det i røde og lilla varsler over store deler av Østlandet. Våren har kommet, og med den kommer svevestøvet. NILU-forskerne vil finne ut mer om hva det kan bety for helsa di.
Torvbrannene på Grønland: Forvarsel om økt issmelting?
Mellom 31. juli og 21. august 2017, etter en varm periode med mye sol, begynte det å brenne i vestlige deler av Grønland. Tinende permafrost hadde gjort det mulig for torvlagene å antenne, og de ulmende brannene førte til at sot la seg på Grønlandsisen.