Hvilke stoffer er det som egentlig finner veien ut i naturen? Ved hjelp av avanserte instrumenter og analysemetoder har norske og svenske forskere undersøkt prøver fra alle de sju nordiske landene, og funnet både gamle kjenninger og nye bekjentskaper.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NILU – Norsk institutt for luftforskning tatt støvprøver fra ti norske husstander. Disse prøvene viser at hybelkaninene våre er fulle av miljøgifter.
Storvannet er en liten innsjø som ligger tett på Hammerfest by. Den ser idyllisk ut, men grunnen til at NILU-forskeren Ingjerd Sunde Krogseth er så interessert i den ligger under overflaten. Helt nede på bunnen, faktisk – der forskerne har funnet ut at sedimenter og bunnlevende dyr inneholder mengder av «sminkegiften» siloksan.
Bor du i en europeisk by, er sjansen svært stor for at du også blir utsatt for dårlig luftkvalitet. Det viser den siste luftkvalitetsrapporten fra det europeiske miljøbyrået (EEA), som også konkluderer med at fint svevestøv bidrar til at rundt 400 000 europeere dør for tidlig hvert år.
Den neste satellitten i det europeiske Copernicus-programmet skytes opp fra Plesetsk-kosmodromen i Russland 13. oktober klokka 11.27 norsk tid (09:27 GMT). Da sitter NILU-forskere klare til å motta og analysere data for atmosfæriske klimagasser, aerosoler og skyutbredelser som påvirker luftkvalitet og klima.
Polarforskning er stadig mer internasjonalt interessant, på grunn av de store miljøendringene som forekommer i Polarregionene. Norges forskningsråd initierte derfor i slutten av 2016 en evaluering av norsk polarforskning, og NILU – Norsk Institutt for luftforskning var blant de institusjonene som ble gjenstand for evaluering.
Vi er nå halvveis til fordobling av CO2-strålingspådrivet i atmosfæren, selv om CO2-konsentrasjonen ikke er halvveis til fordobling.
Den internasjonale ozondagen 16. september: På 80-tallet oppdaget forskere at gasser mennesker brukte mye av skadet ozonlaget. Disse funnene førte til inngåelsen av den internasjonale avtalen som kalles Montréalprotokollen, som først ble signert i 1987. Altså feirer den 30 år i år!
Fra oktober til mai kan du få luftkvalitetsvarsel rett inn på mobilen. Men hvorfor trengs det ikke varsling om dårlig luft om sommeren? Forurenser vi mindre da?
– Slik beskytter du deg best, og dette skal du se etter
Fra NILUs årsrapport 2016: ACTRIS er en infrastruktur som muliggjør observasjonsbasert forskning for å bedre forståelsen av klima og luftforurensning. Hovedfokus er aerosoler, skyer og reaktive gasser i atmosfæren, og deres fysiske, optiske og kjemiske egenskaper.
Fra NILUs årsrapport 2016: At plastsøppel forurenser verdenshavene er etter hvert godt kjent, og har fått mye medieoppmerksomhet både internasjonalt og i Norge. Den synlige plastsøpla er den folk flest legger merke til – men mesteparten av plasten som flyter rundt i havene kan ikke ses med det blotte øye.
Da er NILUs årsrapport for 2016 klar. Vi byr blant annet på saker om mikroplast, nanomaterialer og måling av luftkvalitet. Les den i digitalt format (ISSUU), eller last ned pdf.
Fra NILUs årsrapport 2016: Ny teknologi gir nye muligheter. Men hvorfor har ikke luftforskerne kassert de digre målestasjonene til fordel for mikrosensorer ennå?
9. og 10. mai 2017: Mens klimaforhandlere fra nesten 200 land møttes i Bonn for å utarbeide en «regelbok» for å iverksette Paris-avtalen, samlet over 30 forskere seg i Oslo for å diskutere hvordan man skal bygge et observasjonssystem som kan overvåke nasjonenes løfter om å kutte drivhusgassutslipp.
Konserthuset i Oslo, 13. mai 2017: Dr. Elisabeth Pacyna fra NILUs avdeling for miljøeffekter og økonomi har blitt tildelt utmerkelsen «Fremragende polakk i Norge 2017», for sitt vitenskapelige arbeid.
Britt Ann Kåstad Høiskar er ansatt som forskningsdirektør ved NILUs avdeling for by og industri (INBY) fra 1. juni 2017.
Metannivået i atmosfæren har økt jevnt og trutt siden 2006, etter en stabil periode mellom slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Årsaken til økningen er tema for stor vitenskapelig debatt, der de lærde strides om betydningen av naturlige årsaker knyttet til variasjoner i klima versus menneskeskapte årsaker.
From Fram Forum 2017: Environmental contaminants can travel with the wind from the equator to the Arctic, and the longer such contaminants survive in the environment, the greater their potential to cause unwanted effects on people, animals, and nature. Scientists from NILU have recently criss-crossed Norway, using “UFOs” to search for airborne organic contaminants.
Vår jakt på nye miljøgifter er endeløs. Men med NILUs nye massespektrometer, som kan identifisere kjemikalier ved ekstremt lave nivåer, blir oppgaven enklere.
I Oslo foregår rundt 45% av vedfyringen i leiligheter. Det betyr at vedfyring og de partikkelutslippene den fører til, kan ha mye større påvirkning på luftkvaliteten i urbane strøk enn det man har trodd så langt.
Luftkvalitet engasjerer. Det bør det gjøre. Men det betyr også at det stadig blir flere aktører på «luftkvalitetsmarkedet», og det er ikke alltid like lett å vite hva som er fakta.
Fra begynnelsen av februar og til slutten av mars skal Skedsmo kommune i samarbeid med NILU – Norsk institutt for luftforskning overvåke luftkvaliteten i Lillestrøm sentrum. Målet er å finne ut hva som er de viktigste kildene til svevestøvforurensning i byen.
Målingene av CO2-konsentrasjoner i atmosfæren fortsetter å stige, og to-gradersmålet ser ut til å gli fra oss. Nylig meldte Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) at CO2-nivåene har passert 400 ppm i årlig globalt gjennomsnitt. Målinger gjort i Norge, både på Svalbard og fastlandet, er enda høyere.