Fra NILUs årsrapport 2016: At plastsøppel forurenser verdenshavene er etter hvert godt kjent, og har fått mye medieoppmerksomhet både internasjonalt og i Norge. Den synlige plastsøpla er den folk flest legger merke til – men mesteparten av plasten som flyter rundt i havene kan ikke ses med det blotte øye.
Da er NILUs årsrapport for 2016 klar. Vi byr blant annet på saker om mikroplast, nanomaterialer og måling av luftkvalitet. Les den i digitalt format (ISSUU), eller last ned pdf.
Fra NILUs årsrapport 2016: Ny teknologi gir nye muligheter. Men hvorfor har ikke luftforskerne kassert de digre målestasjonene til fordel for mikrosensorer ennå?
9. og 10. mai 2017: Mens klimaforhandlere fra nesten 200 land møttes i Bonn for å utarbeide en «regelbok» for å iverksette Paris-avtalen, samlet over 30 forskere seg i Oslo for å diskutere hvordan man skal bygge et observasjonssystem som kan overvåke nasjonenes løfter om å kutte drivhusgassutslipp.
Konserthuset i Oslo, 13. mai 2017: Dr. Elisabeth Pacyna fra NILUs avdeling for miljøeffekter og økonomi har blitt tildelt utmerkelsen «Fremragende polakk i Norge 2017», for sitt vitenskapelige arbeid.
Britt Ann Kåstad Høiskar er ansatt som forskningsdirektør ved NILUs avdeling for by og industri (INBY) fra 1. juni 2017.
Metannivået i atmosfæren har økt jevnt og trutt siden 2006, etter en stabil periode mellom slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Årsaken til økningen er tema for stor vitenskapelig debatt, der de lærde strides om betydningen av naturlige årsaker knyttet til variasjoner i klima versus menneskeskapte årsaker.
From Fram Forum 2017: Environmental contaminants can travel with the wind from the equator to the Arctic, and the longer such contaminants survive in the environment, the greater their potential to cause unwanted effects on people, animals, and nature. Scientists from NILU have recently criss-crossed Norway, using “UFOs” to search for airborne organic contaminants.
Vår jakt på nye miljøgifter er endeløs. Men med NILUs nye massespektrometer, som kan identifisere kjemikalier ved ekstremt lave nivåer, blir oppgaven enklere.
I Oslo foregår rundt 45% av vedfyringen i leiligheter. Det betyr at vedfyring og de partikkelutslippene den fører til, kan ha mye større påvirkning på luftkvaliteten i urbane strøk enn det man har trodd så langt.
Luftkvalitet engasjerer. Det bør det gjøre. Men det betyr også at det stadig blir flere aktører på «luftkvalitetsmarkedet», og det er ikke alltid like lett å vite hva som er fakta.
Fra begynnelsen av februar og til slutten av mars skal Skedsmo kommune i samarbeid med NILU – Norsk institutt for luftforskning overvåke luftkvaliteten i Lillestrøm sentrum. Målet er å finne ut hva som er de viktigste kildene til svevestøvforurensning i byen.
Målingene av CO2-konsentrasjoner i atmosfæren fortsetter å stige, og to-gradersmålet ser ut til å gli fra oss. Nylig meldte Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) at CO2-nivåene har passert 400 ppm i årlig globalt gjennomsnitt. Målinger gjort i Norge, både på Svalbard og fastlandet, er enda høyere.
Leonor Tarrasón blir NILUs første markedsdirektør for miljøløsninger, en stilling som skal utvikle og ivareta instituttets markedspotensiale i det grønne skiftet.
Natt til fredag og utover dagen viser luftkvalitet.info røde varsler i Oslo, Bærum, Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. Årsaken er såkalt langtransportert luftforurensning, det vil si forurensning som føres hit med vær og vind.
Luftkvalitetssensorer som du og jeg skal kunne bruke er på vei inn i butikkhyllene. Men måler de det de skal, og kan du stole på det de viser? En evaluering av en slik kommersiell luftkvalitetssensor, utført av forskere fra NILU og Technion Israel Institute of Technology, viser at det fortsatt er et stykke igjen.
Målestasjonene i Oslo og omegn måler luftkvaliteten kontinuerlig, 365 dager i året. Hver time hentes det ut data som viser nivåene for den foregående timen. Disse opplysningene legges ut på portalen luftkvalitet.info. Men hvordan så det ut under dieselforbudet i uke 3?
Når kulda setter inn, blir luftkvaliteten i norske byer og tettsteder merkbart dårligere. Vinteren er høysesong for luftforurensning, forklarer NILU-forskere.
De høye nivåene av rottegift i rev er ett av funnene i Miljødirektoratets rapporter om miljøovervåkning av dyrearter i bynære miljøer.
Cristina de Brito Beirão Guerreiro er ansatt som ny forskningsdirektør for NILUs avdeling for industri og miljøøkonomi.
Luftforurensning har store virkninger på helsen til europeere, særlig i urbane områder. Det skriver Det europeiske miljøbyrået (EEA) i rapporten «Air quality in Europe – 2016». Skadelig svevestøv fører til at anslagsvis 467 000 europeere dør for tidlig hvert år, av disse nesten 1600 nordmenn.
Globale observasjoner viser nye rekorder for gjennomsnittlige utslipp av både CO2 og metan (CH4) i 2015. CO2 har passert 400 ppm (deler per million) i årlig gjennomsnitt ifølge WMO Greenhouse Gas Bulletin.
Behovsstyrt ventilasjon er etter hvert den vanligste måten å ventilere i skoler og kontorbygg. Men kunnskapen om inneklima er fortsatt basert på bygninger der luftmengden er konstant. Det vil prosjektet BEST VENT gjøre noe med.
12 oktober 2016: Ifølge en ny studie publisert i Environmental Science and Technology står Kina per i dag for de høyeste utslippene av visse giftige fluorerte kjemikalier i verden.