Prosjekt

Prosjekt

Prosjekt

I 2001 ble det inngått en global avtale, Stockholmkonvensjonen, som skal beskytte mennesker og miljø mot kjente miljøgifter.

Miljøgifter i mat, mennesker og miljø har stort sett blitt oppdaget ved bruk av avanserte kjemiske analysemetoder. En begrensning ved denne metoden er at de nye miljøgiftene vi finner gjerne er de som ligner på de miljøgiftene vi allerede kjenner til.

I DEMO-prosjektet tar vi utgangspunkt i de tusentalls kjemiske stoffene vi allerede vet produseres i betydelig omfang. På basis av denne kunnskapen vil vi utvikle og anvende matematiske modeller for å forstå og forutsi hvorvidt disse stoffene har egenskaper som tilsier at de kan transporteres via luft og hav på global skala og akkumulere i Arktis.

Basert på en første rangering vil vi deretter gjenta analysen, men da i tillegg ta hensyn til hvor stor sannsynlighet det er for at vi kommer til å finne disse prioriterte stoffene på Svalbard, i hvilke nivåer og hvor.

Den reviderte listen over aktuelle stoffer vil vi bruke til å planlegge og gjennomføre feltarbeid på Svalbard. Til sist vil vi utvikle og anvende nye kjemiske analysemetoder for å se om noen av de aktuelle stoffene er til stede i prøvene.

Gjennom disse forskningsaktivitetene håper vi å få bedre innsikt i hvorvidt det produseres kjemiske stoffer som kan ha gått under radaren, først og fremst med tanke på mulig forekomst i Arktis, men også med tanke på regulering.

Foreløpige resultater fra prosjektet har blitt presentert på vitenskapelig konferanser, samt formidlet til relevante beslutningstakere som er involvert i kjemikaliestrategier for stoffer som kan hope seg opp i Arktis (Miljødirektoratet, OECD og Stockholmkonvensjonen (POPRC)).

Prosjektet bidrar også til at det eksisterende modellverktøyet, som OECD har utviklet for å beregne langtransport og levetid av kjemiske stoffer i det ytre miljø, nå blir oppgradert. Ettersom OECD-modellen har vært i utstrakt bruk i ulike regulatoriske kontekster, herunder Stokcholmkonvensjonen, så forventer vi at prosjektet også vil bidra med kunnskap som vil kunne ha en innvirkning på det globale miljøgiftarbeidet.

Prosjekt

MetVed er et veletablert prosjekt som startet i 2017 med utviklingen av MetVed-modellen, en metode for å estimere vedfyringsutslipp i boliger med høy romlig oppløsning i Norge.

I 2020 gikk prosjektet inn i sin andre fase, der MetVed-modellen ble betydelig oppdatert og forbedret. Disse oppdateringene inkluderte nye utslippsfaktorer og tillegg av flere komponenter, som klimagasser (CO₂, CH₄ og N₂O), samt forbedringer av modellens funksjonalitet. Blant de viktigste forbedringene er:

• Nye parametere for å beskrive utslippshøyde.
• Forbedret tidsvariasjon av utslipp.
• Inkludering av en modul for utslipp fra hytter, for å ta bedre hensyn til hytters unike egenskaper sammenlignet med boliger. For eksempel er hytter ofte mer spredt og har forskjellige bruksmønster. Modellen skiller mellom fjellhytter og kysthytter, som har distinkte sesongvariasjoner.

MetVed-modellen benytter ulike datasett, inkludert vedforbruk til oppvarming på fylkesnivå, offisielle utslippsfaktorer, bygnings- og eiendomstyper på 250-meters oppløsning, meteorologiske data fra observasjoner, sted hvor det finnes vedfyringsanlegg og andre oppvarmingsteknologier fra brann- og redningsetater fra boligmarkedet og energiforbruk i boliger.

MetVed-modellen leverer utslippsdata med 250-meters oppløsning for Norge og dekker både luftforurensende komponenter (PM_2.5, PM₁₀, BC, OC, CO, PAH, NOx, PCB, dioksiner, NMVOC og SO₂) og klimagasser (CO₂, CH₄ og N₂O).

Disse resultatene leveres med oppdaterte utslipp til Miljødirektoratet for bruk i klimagassregnskap på kommunenivå og luftkvalitetstjenester, inkludert luftkvalitetsvarsling.

Prosjekt

Oversikt

MASSIVE-prosjektet er et banebrytende initiativ designet for å forbedre helse, byliv og fremme globale partnerskap, med spesielt fokus på bærekrafts målene (SDG) 3 (God helse og livskvalitet), 11 (Bærekraftige byer og lokalsamfunn) og 17 (Samarbeid for å nå målene). Dette innovative prosjektet benytter en helhetlig tilnærming for å undersøke de komplekse sammenhengene mellom klimaendringer, luftkvalitet, helse og generelt velvære. Det tar sikte på å utnytte og videreutvikle banebrytende digitale verktøy og sosiale løsninger og Naturbaserte Løsninger (NBS) for å skape robuste strategier for å redusere klima- og luftforurensning. Disse strategiene vil bli utformet med hensyn til ulike faktorer som styring, samfunnsstrukturer og økonomiske implikasjoner, for å sikre en omfattende og flerdimensjonal tilnærming.

Mål

• Omfattende overvåking og vurdering: Evaluere det dynamiske forholdet mellom luftkvalitet, helse og velvære under forskjellige klimaforhold.
• Indikatorutvikling: Lage og implementere indikatorer som samsvarer med ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) og bærekraftsmålene (SDG), som gir målbare resultater og referansepunkter.
• Eks-post effektevaluering: Analysere prosjektets effekter på ulike samfunnsaspekter som sosial inkludering, samfunnsmyndiggjøring, holdninger til klimaendringer og luftforurensning, og generell samfunnsvelvære.

Demonstrasjonsbyer

• Jinan og Qingdao, Kina: Disse byene vil tjene som nøkkelsteder for implementering og testing av prosjektets initiativer, med særlig fokus på urbane miljøer i raskt utviklende land.
• Santiago, Chile: Som en kontrast vil Santiago gi innsikt i prosjektets anvendelse i forskjellige geografiske og kulturelle kontekster, og øke prosjektets globale relevans.

Viktige tilnærminger og verktøy

• Europeiske digitale verktøy for borgerengasjement: Bruke avanserte digitale plattformer for å engasjere borgere i Kina og Chile, og øke offentlig deltakelse og bevissthet.
• Kinesiske økologiske overvåkningsplattformer: Implementere sofistikerte sensornettverk og stordataanalyser for å overvåke økologiske endringer og luftkvalitet i Kina.
• Avanserte modelleringsteknikker: Bruke Community Multiscale Air Quality (CMAQ) og CityChem-modeller, kombinert med maskinlæringsalgoritmer og dose-responsfunksjoner, for å gjennomføre grundige analyser av miljøpåvirkninger på helse.

Konsortium

Prosjektet samler et mangfold av partnere, inkludert forskere, lokale myndigheter, samfunnsgrupper, NGOs og akademiske institusjoner. Denne samarbeidsorienterte tilnærmingen er designet for å fremme samfunnseierskap og myndiggjøre interessenter gjennom aktiv involvering og samskapning av prosjektets initiativer.

Prosjektleder

Hai-Ying Liu, Seniorforsker, NILU

Prosjekt

Nettverket PEER (Partnership for European Environmental Research ) utmerker seg innen forskning på biofysiske og sosioøkologiske påvirkninger knyttet til implementeringen av SDG og de tilhørende risikoene. Veien mot SDG kan føre til negative, utilsiktede bivirkninger som miljøpåvirkninger av grønne forbruksmønstre eller overforbruk av vann eller kjemikalier for den intensiverte matproduksjonen. Selv om bærekraftsmålene implisitt handler om å redusere eller kontrollere risikoer (f.eks. handler de om å agere på klimaendringer, takle bærekraftspørsmål i byer og lokalsamfunn samt ansvarlig forbruk og produksjonsmønstre), er det ingen spesifikke bærekraftsmål for risikoer, og både bærekraftsmålene og de tilhørende 169 målene adresserer risikoer på en usammenhengende måte.

Prosjektet PEER-TRISD har som mål å:

• Skape en felles forståelse av hvilke SDG-relaterte risikoer som eksisterer, bør overvåkes, forutses og styres i offentlig og privat sektor
• Analysere overvåkings-, forventnings- og styringsbehovene, de eksisterende systemene på FN, EU og nasjonalt nivå og spesifikke SDG-systemer
• Samskape anbefalinger som kan støtte risikostyring i implementeringen av SDG politisk, men også blant utøverne
• Identifisere behov for fremtidig forskningsinnsats og politiske tiltak

Følgende hovedoppgaver er planlagt:

• Samskapingsverksteder for actor- og aktivitetsskanning
• Systemkartlegging gjennom litteraturgjennomgang
• Flernivåanalyse av overvåkingssystemer, indikatorer og statistikk
• Case-studie av eksisterende systemer med SDG for å analysere sammenkobling og risiko (f.eks. byer, liv på land, vann)

Koordinerende institutter:

UFZ - Helmholtz Centre for Environmental Research and SYKE - Finnish Environment Institute

Prosjekt

Hovedmålet med CELLUX-prosjektet var å utvikle CeO2-nanopartikkel (NPs)-baserte øyedråper for å behandle aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Denne behandlingen, i kombinasjon med stamcellebaserte terapeutiske strategier, har som mål å stoppe degenerasjonen og gjenopprette synet. Progresjonen av AMD er forbundet med økt oksidativt stress og inflammatoriske responser i øyet, som fører til retinal celledød.

AMD er en kronisk sykdom som er hovedårsak til blindhet hos eldre mennesker, og rammer millioner av mennesker over hele verden.

CeO2 nanopartikler har antioksidant egenskaper skapt av en unik elektron-struktur, som når de reduseres til nanoskala har oksygen-mangel på overflaten. Disse nanopartiklene (NP) virker da som et sete for fanging av frie radikaler.

Innenfor prosjektet ble CeO2-NP utviklet for å regulere cellenes redokspotensial og beskytte vev mot oksidativt stress. Nanoceria øyedråpeformulering ble utviklet, og behandling med disse dråpene viste redusert tap av retinaceller, bedre syn og redusert betennelse. I kombinasjon med RPE-celletransplantater ble økt overlevelse av RPE-celler påvist hos rotter, sammen med forbedret lysrespons i retina. Vi viste at slik antioksidantbehandling er en lovende for mer effektiv RPE-celleterapi ved retinale degenerative sykdommer.

Sikkerhetsvurderinger av nanoceria ble utført i ulike modeller, og ingen toksisitet ble påvist. Øyedråpeformuleringen ble ikke funnet å gi øyeirritasjon. NILU studerte toksisitet til CeO2-NP ved bruk av in vitro-modeller, og målte både induksjon av celledød og DNA-skade. Videre så vi på med konfokalmikroskopi på mekanismer for cellulær interaksjon med CeO2-NPs, og de antioksidantbeskyttende effektene av CeO2-NP ble sammenlignet med effekt av kjente antioksidanter.

Prosjektet ble finansiert gjennom ERA-NET EuroNanoMed3-programmet og ble koordinert av Universitetssykehuset (VHIR) i Barcelona. Konsortiet besto av seks partnere fra fem land: Spania, Norge, Italia, Tsjekkia og Frankrike.

Resultatene fra prosjektet er lovende, og vil publiseres i vitenskapelige tidsskrifter, også etter avsluttet prosjekt. Resultatene vil videre brukes inn i nye søknader om forskningsmidler for å kunne nå et høyere technology readiness level (TRL) level , med mål om utvikling og produksjon av øyedråper for behandling av pasienter med aldersrelatert nedbrytning av makula.

Prosjekt

«SensEURcity» -prosjektet ble lansert fordi målinger fra billigere (lavpris) luftkvalitetssensorer fremdeles er upålitelige og datakvaliteten er utilstrekkelig. Med dette prosjektet har Generaldirektoratet for European Joint Research Centre (DG JRC), med finansiering fra Generaldirektoratet for miljø (DG-Environment), som mål å bidra til å evaluere ytelsen og potensialet til lavkostsensorsystemer for luftkvalitet og sammenligne med konvensjonelle målemetoder.

Prosjekt

Hovedmålet med prosjektet er å modifisere og forbedre NILUs eksisterende atmosfæriske modeller for simulering av tradisjonelle luftforurensninger (f.eks. NO₂, PM_2.5, PM₁₀) med svært høy romlig oppløsning i urbane områder.

Prosjekt

 DECIAS-prosjektet har som mål å utvikle en modelleringsverktøykasse for miljømessig bærekraftsvurdering basert på livssyklusanalyse (LCA), materialstrømsanalyse (MFA) og multiregional kryssløpsanalyse (MRIO).

Produksjon, handel og forbruk av varer og tjenester fører til betydelige påvirkninger på klima, miljø og helse. Teknologiske innovasjoner eller tiltak for bærekraftig utvikling kan støttes av en systemisk bærekraftstudie som vurderer om handlinger er økonomisk forsvarlige, og ikke medfører økte miljømessige og sosiale kostnader sammenlignet med dagens situasjon. I mange tilfeller er det mulig å å identifisere fordeler på tvers av en rekke økonomiske, miljømessige og sosiale indikatorer.

DECIAS-prosjektets mål er å utvikle et tverrfaglig modelleringsrammeverk og en verktøykasse for å bedre forstå miljøpåvirkninger drevet av økonomisk aktivitet og forbruk. Rammeverket vil være basert på materialstrømsanalyse (MFA), livssyklusanalyse (LCA) og multiregional kryssløpsanalyse (MRIO). Modellene estimerer forurensninger fra menneskelige aktiviteter gjennom materialenes fulle livssyklus, og utnytter NILUs erfaring med å modellere transport av forurensninger gjennom miljøet.

Resultatene vil muliggjøre en sammenlignende vurdering av innovasjoner, retningslinjer og tiltak for en overgang til en grønn og sirkulær økonomi, ved å estimere de tilknyttede sosiale-, miljø- og klimakostnadene og -fordelene.

Rammeverket og verktøyene vil bli utviklet gjennom en serie casestudier for å teste og demonstrere konseptet. Prosjektet vil fokusere på å identifisere konsekvenser knyttet til det tverrgående temaet klima-energi-land-vann som angitt i FNs bærekraftmål 6, 7, 13, 14, 15 og berøre SDG 3 om helse og 12 om bærekraftig forbruk og produksjon.

[caption id="attachment_14340" align="alignnone" width="1024"] Livssyklus[/caption]

Prosjekt

SIS-prosjekt designet i tett samarbeid mellom NILU og NIVA.

Prosjektets overordnete mål er å utvikle et metodisk rammeverk som kan hjelpe med å tenke strukturert og skaffe en systemisk tilnærming til å analysere urban miljørelatert bærekraft.

Det skal utvikles et metodisk rammeverk basert på det konseptuelle rammeverket for urban bærekraft, utviklet av det Europeiske Miljøbyrået. Det skal kobles til FNs bærekraftsmål ved å inkludere urban kontekst, sentrale aktiveringsfaktorer, urbane linser og byggeklosser for urban bærekraftig utvikling.

Følgende sentrale emner og forskningsspørsmål skal behandles i prosjektet:

Naturbaserte løsninger

• Hvordan bidra til mer effektiv utslippsreduksjon og klimatilpasning for kommunene?

Vurdering av miljøgifter i det urbane miljøet

• Hvordan forandrer sammensetningen av miljøgifter seg i urbane områder, for eksempel som følge av urbanisering, klimaforandringer og bærekraftige tiltak?

Atferdsendringer og involvering av befolkningen

• Hvordan påvirke menneskers atferd for å minimere utslipps- og forurensningseksponering?

Helse og velvære

• Hvordan forbedre helse og velvære gjennom innovative løsninger i  urbane bærekraftige overganger?

SIS-prosjektet består av tre arbeidsgrupper (AG):

• AG1 – Miljøgifter
• AG2 – Operasjonalisering av FNs bærekraftsmål og måling av urban bærekraft
• AG3 – Vurdering av kommunenes behov

Prosjektresultatene skal

• legge til rette for ulike analyser og vurderinger av urban miljørelatert bærekraft som skal hjelpe beslutningstakere med å identifisere policyalternativer og prioriteringer; og
• støtte overgangen til urban miljørelatert bærekraft.

Prosjekt

iFLINK-prosjektet skal gjøre det enklere å overvåke luftkvaliteten på langt flere steder til en lavere pris. Forskerne i prosjektet skal utvikle og bruke nye kalibrerings- og visualiseringsmetoder basert på maskinlæring og datafusjonsteknologi for å korrigere og forbedre datakvaliteten fra de billigere sensorer.

Mange kommuner i Norge vil gjerne måle luftkvalitet i lokalmiljøet og dele informasjonen med innbyggerne sine. Men stasjonære målestasjoner er dyre i anskaffelse og drift, så det er ikke mange av dem i norske byer.

Alternativet er dermed enklere og billigere luftkvalitetssensorer, som er forholdsvis lett tilgjengelig fra flere leverandører. Utfordringen er at det foreløpig er mye usikkerhet knyttet til datakvaliteten fra disse sensorene. I tillegg kreves det gode kommunikasjons- og databaseløsninger for å kunne sette sammen informasjon fra flere sensorer og slik gi et godt bilde av luftkvalitetssituasjonen i sanntid.

iFLINK-prosjektet skal gjøre det enklere å overvåke luftkvaliteten på langt flere steder til en lavere pris. Forskerne i prosjektet skal utvikle og bruke nye kalibrerings- og visualiseringsmetoder basert på maskinlæring og datafusjonsteknologi for å korrigere og forbedre datakvaliteten fra de billigere sensorene. Det skal også etableres en åpen teknologiløsning som kan ta imot og kvalitetssikre data fra en rekke ulike typer luftkvalitetssensorer, så kommuner og andre kan hente ut luftkvalitetsdata av tilstrekkelig kvalitet.

Tanken er at alle som ønsker det skal kunne bruke iFLINK-prosjektets funn og teknologi til å utvikle sanntidstjenester forbundet med luftkvalitet, klimaendringer eller støyforurensning. Kommunene er viktige støttespillere og partnere i prosjektet, og i første omgang skal det opprettes pilotprosjekter i fem deltakende kommuner; Oslo (prosjektleder), Bergen, Bærum, Drammen og Kristiansand. Vi ønsker så å utvide tjenestene til enda flere kommuner.