Publikasjoner

Måledata juli 2013 - juni 2014. Miljøovervåking av utslipp til luft fra Snøhvit-Hammerfest LNG. NILU OR

Hak, C.

Statoil har engasjert NILU - Norsk institutt for luftforskning til å gjennomføre måleprogram for "Miljøovervåking av utslipp til luft fra Snøhvit-Hammerfest LNG". Prosjektet startet 1. februar 2006. Denne rapporten oppsummerer resultatene av måleprogrammet fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014. Det ble målt meteorologiske parametere på Melkøya og Fuglenesodden. Luftkvalitetsparametere ble målt på Fuglenesodden. PAH-prøver i luft ble tatt på Fuglenesodden. Nedbørsprøver tatt på Forsøl og Kargeneset ble analysert for PAH, hovedkomponenter, tungmetaller og kvikksølv. Gjeldende luftkvalitetskriterier er overholdt for alle komponentene. Resultater fra overvåkingen som gjøres i luft og nedbør samsvarer eller er marginalt høyere enn norske bakgrunnsnivåer.

Real-world performance of low-cost sensors for monitoring air quality in urban environments.

Castell, N.; Schneider, P.; Dauge, F.R.

Impact of storage conditions and storage time on silver nanoparticles' physicochemical properties and implications for their biological effects.

Izak-Nau, E.; Huk, A.; Reidy, B.; Uggerud, H.; Vadset, M.; Eiden, S.; Voetz, M.; Himly, M.; Duschl, A.; Dusinska, M.; Lynch, I.

On the coupling between polar and tropical regions during springtime: variability of tropical intrusion and Frozen In Anticyclones. Poster P-1108-04

Huret, N.; Thiéblemont, R.; Hauchecorne, A.; Orsolini, Y.J.; Matthes. K.

Abstract : Recent observational and modeling transport studies of Arctic stratospheric final warming have shown that tropical/subtropical air masses can be transported to high latitudes and remain confined within a long-lived ¿frozen- in¿ anticyclone (FriaC), embedded in the summer easterlies for several months. We first present a climatology of these sporadic events over the period 1960-2011 using era-40 and era interim reanalyses. this study highlights stratospheric favorable preconditioning for FrIACs occurrence, that is: i) early and abrupt final warming, ii) no stratospheric major warming during the previous winter, and iii) east phase of the Quasi-Biennial Oscillation. We will present in detail the FriaC in spring 2011, which was the largest ever recorded. Our climatology further suggests that the frequency of occurrence of FriaCs has increased over the last decade (among the nine cases detected over the period 1960- 2011, five occurred between 2002 and 2011). A chemistry climate model is then used for the first time to investigate FriaCs characteristics and variability. simulations were performed with the nCar¿s Community earth system Model (CesM, version 1.0.2), a coupled model system including the Whole Atmosphere Community Climate Model (WACCM). FrIACs characteristics (i.e. spatial extent and duration), are overall consistent by comparing with FriaCs detected era-40 meteorological reanalyses. Dynamical analysis reveals that FriaCs are associated with an abrupt and early winter-to-summer stratospheric circulation transition, characterized by an amplification of planetary wave activity. Furthermore, our model results confirm that FrIACs occur preferentially under the easterly phase of the QBO and in absence of MSW during the preceding

ACTRIS ACSM intercomparison - Part 1: Reproducibility of concentration and fragment results from 13 individual Quadrupole Aerosol Chemical Speciation Monitors (Q-ACSM) and consistency with co-located instruments.

Crenn, V.; Sciare, J.; Croteau, P. L.; Verlhac, S.; Fröhlich, R.; Belis, C. A.; Aas, W.; Äijälä, M.; Alastuey, A.; Artiñano, B.; Baisnée, D.; Bonnaire, N.; Bressi, M.; Canagaratna, M.; Canonaco, F.; Carbone, C.; Cavalli, F.; Coz, E.; Cubison, M. J.; Esser-Gietl, J. K.; Green, D. C.; Gros, V.; Heikkinen, L.; Herrmann, H.; Lunder, C.; Minguillón, M. C.; Mocnik, G.; O'Dowd, C. D.; Ovadnevaite, J.; Petit, J.-E.; Petralia, E.; Poulain, L.; Priestman, M.; Riffault, V.; Ripoll, A.; Sarda-Estève, R.; Slowik, J. G.; Setyan, A.; Wiedensohler, A.; Baltensperger, U.; Prévôt, A. S. H.; Jayne, J. T.; Favez, O.

Adding value to the Global Observing System: Making sense of high-resolution observations from ubiquitous sensing and citizen science.

Lahoz, W.

ISSI International Team - Q3: How can we add value to soil moisture information from satellites.

Lahoz, W.

Estimation of daytime NO3 radical levels in the UK urban atmosphere using the steady state approximation method.

Khan, M.A.H.; Morris, W.C.; Watson, L.A.; Galloway, M.; Hamer, P.D.; Shallcross, B.M.A.; Percival, C.J.; Shallcross, D.E.

Skipsopphugging slipper miljøgifter ut i lufta.

Solbakken, C.F.

Air quality in Europe - 2015 report. EEA report, 5/2015

Guerreiro, C.; de Leeuw, F.; Foltescu, V.; Ortiz, A.G.; Horálek, J.

Air quality management planning.

Sivertsen, B.; Bartonova, A.

PFASs in house dust. NILU OR

Bohlin-Nizzetto, P.; Hanssen, L.; Herzke, D.

NILU har på vegne av Miljødirektoratet utført prøvetaking og analyse av støv fra norske hjem/husholdninger. Målet med studien var å se på konsentrasjonsområder samt variasjon av mengden perfluorerte forbindelser (PFASs) innad i hjemmet og mellom forskjellige hjem. Både ioniske og flyktige PFASs ble undersøkt, hvor den regulerte PFASen PFOA var inkludert i analysen, samt totalt ekstraherbart organisk fluor (TEOF). Seks separate rom i seks forskjellige husholdninger var innlemmet i prøvetakingen. Analysepakken bestod av 20 forskjellige PFAS hvor 10 ble påvist i majoriteten av prøvene. De resterende PFAS var under deteksjonsgrensen i en stor del av prøvene. En rekke av de utvalgte PFASene ble påvist i alle rom med unntak av ett rom i et hjem hvor alle PFASene var under deteksjonsgrensen. Mengden av de individuelle PFASene og sumPFASs var lavere sammenlignet med en tidligere utført studie i Norge. Resultatene viste at det var stor variasjon mellom husholdningene for de ioniske og flyktige PFASene og TEOF. Konsentrasjonen av de ioniske PFASene varierte innad i husholdningen med en tendens til høyere konsentrasjoner i soverom (barn og foreldres) og stue sammenlignet med bad, kjøkken og gang. Det var ingen forskjell mellom de forskjellige rommene i husholdningen når det gjaldt mengde flyktige PFASs og TEOF. Disse resultatene indikerer at mulige kilder slik som bygningsmateriale og forbrukerprodukter (f.eks. møbler, tekstiler og liknende) kan påvirke mengden PFASs i husstøv. Denne observasjonen er ikke evaluert i denne rapporten. Ioniske PFASs bidrar betydelig til TEOF (10-100%).

Utbedret E6 øst for Trondheim. Beregnet luftkvalitet 2040. NILU OR

Tønnesen, D.

Utbredelse av Rød og Gul sone for luftkvalitet er beregnet for ombygd E6 øst for Trondheim. Beregningene er basert på modellering av utslipp og spredning fra veg, samt estimat for bakgrunnskonsentrasjoner. Gul sone strekker seg opptil 80 m ut fra vegkant.