Mikroplast fra veitrafikk flyr med vinden
En ny studie publisert i tidsskriftet Nature Communications beskriver hvordan mikroplastpartikler fra veitrafikk kan fly til havs – og til avsidesliggende regioner som Arktis.
Luftforurensning sliter fortsatt på Oslo-bygg
Slitasjen på de historiske byggene i Oslo-Kvadraturen koster omtrent 15 kroner per kvadratmeter fasade per år.
Få med flere via NordicPATH
NordicPATH-prosjektet har som mål å finne nye måter å inkludere innbyggerne i planlegging av bedre luftkvalitet, mer inkluderende byområder og bedre klima i byene de bor i.
EarthresQue: Samarbeid på tvers av instituttgrensene ga suksess
Fredag 12. juni offentligjorde Norges Forskningsråd hvilke prosjekter som inviteres til kontraktsforhandlinger knyttet til SFI-ordningen (Sentre for forskningsdrevet innovasjon). SFI-søknaden «earthresQue» var blant de utvalgte, med et prosjekt som som skal finne bedre løsninger for bærekraftig håndtering og bruk av overskuddsmasser og avfall.
Tre NILU-forskere i nasjonale referansegrupper i Horisont Europa
23. juni 2020: Norges forskningsråd har oppnevnt tre NILU-forskere til medlemmer av ulike nasjonale referansegrupper i Horisont Europa. Horisont Europa er EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, med oppstart i 2021.
NILU er nominert til Mangfoldsprisen 2020
NILU – Norsk institutt for luftforskning er en av to kandidater som er nominert til Mangfoldsprisen for mellomstore og store bedrifter i Viken fylke i 2020.
Koronatiltakenes effekt på globale CO2-nivåer: En nål i en høystakk
Så langt har korona-nedstengningen ført til en estimert nedgang i karbondioksidutslipp som følge av menneskelig aktivitet på rundt 17%. Mens den samlede virkningen vil avhenge av tiltakenes varighet, er det nåværende estimatet en årlig nedgang på 4-7%. Det forutsetter at det blir slutt på nedstengning og andre koronatiltak i midten av juni 2020.
Webinar: Luftkvalitet i koronaens tid – fra gateplan til «outer space»
Med koronaen kom blå himmel over storbyer i Kina, Europa og USA. Både fly- og biltrafikken ble drastisk redusert, og Zoom, Teams og Hangout Meet ble dagligdags. På CIENS frokostwebinar 27. mai bød NILU-forskere på korte innblikk i ulike sider av luftkvalitetsproblematikken før og under koronatiltakene.
Djevelen er i detaljene: Forbedrer vitenskapelig metode for å få til bedre regulering av miljøgifter fra sjampoen din
Miljøgiftene kjent som siloksaner er i sjampoen, hudkremen og deodoranten din. Siloksaner er luktfrie og usynlige, og kan være giftige for vannlevende dyr. De er også strengt regulert i kroppspleieprodukter som skylles av, og ytterligere innstramming er under vurdering. Men hvordan kan vi vite at regelverket fungerer?
ClairCity: Innbyggerne leder an for bedre luftkvalitet i byene
Fra NILUs årsrapport 2019: ClairCity-prosjektet har hatt som mål å øke oppmerksomheten rundt luftforurensning og karbonutslipp i byer ved å se på hvordan folks adferd påvirker disse utfordringene. I motsetning til mange andre prosjekter har ClairCity inkludert byboerne i å finne de beste løsningene. Det er dem som til syvende og sist påvirkes av dårlig luftkvalitet og klimaendringer.
Et grønnere Europa: NILU bidrar gjennom temasentre
Fra NILUs årsrapport 2019: Den nye EU-kommisjonen har med sin «European Green Deal» satt i gang hektisk aktivitet for å omsette politiske visjoner til et klimanøytralt Europa som sikrer gode liv for sine innbyggere. Det betyr at et felleseuropeisk miljø- og klimasamarbeid vil spille en stadig viktigere rolle.
RAVEN: Deling av luftkvalitetsdata over stadig flere landegrenser
Fra NILUs årsrapport 2019: Alle EU-land må overvåke og rapportere luftkvalitetsdata til Det europeiske miljøbyrået (EEA) i henhold til EU-direktiver og standarder. Hvert år rapporteres det inn data knyttet til soneinndeling, overvåkningsregimer, overvåkningsmetoder og «nær sanntidsdata», i tillegg til miljømål, planer og tiltak for å overholde grenseverdiene.
Leopardprosjektet åpner opp for nye NILU-tjenester mot industrien
Fra NILUs årsrapport 2019: Veistøv og vedfyring er kjente kilder til svevestøv i norske byer, men industri og byggeplasser er også steder der særlig de ansatte kan være utsatt for til dels høye svevestøvnivåer i arbeidshverdagen. I et nytt prosjekt har Kjeller Innovasjon og NILU utviklet tjenester som kan gi mer detaljert informasjon om forurensningsnivåer i sanntid på industrielle arbeidsplasser. Det kan gi NILU nye muligheter for tjenester mot industrien.
Forskerportrett: Dag Tønnesen
Meteorolog og skedsmogutt Dag Tønnesen har jobbet på NILU siden 1984, men 30. april i år er det slutt. Da skal forskningsrapporter, måledata og utredninger erstattes av strategisk plasserte gule lapper med oppgaver fra kona – og et båthus.
Ozonhullet har kommet til Norge
Oppdatert 2. april: Atmosfæreforskerne på NILU – Norsk institutt for luftforskning varsler om at ozonlaget over Norge kan bli sjeldent tynt i påska. Det skyldes et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis, som nå har beveget seg inn over Skandinavia.
Husk solbriller og solkrem i påskesola!
Årets påskeferie blir kanskje ikke som planlagt, men sola skinner uavhengig av korona-pandemien. Skal du ut på tur, måke snø eller arbeide i hagen er det viktig å passe på at du ikke blir solbrent.
Koronaeffekt på luftkvalitet og klima
Oppdatert 31. mars: Når land stenger grensene går flytrafikken ned – og med hjemmekontor er det også færre biler på veiene. Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med omtrent 15-20% for veitrafikk og 70-80% for flytrafikk, ifølge beregninger gjort på NILU.
Mindre trafikk = mindre luftforurensning. Eller?
Siden fredag 13. mars har koronatiltakene ført til en kraftig nedgang i trafikken. Likevel registrerer målestasjoner langs norske veier tidvis luftforurensning på rødt nivå – hvorfor det?
Overraskende stort ozonhull i nord
Satellitter fra NASA har oppdaget et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis. Ozonhullet henger sammen med de vakre perlemorskyene vi har sett en del av i vinter.
Miljøfartsgrensen – sunn og samfunnsnyttig
Du skal hjem fra jobb, du sitter alene i bilen på Ring 3, og du må kjøre i 60 km/t. På grunn av miljøet. Seriøst, har det noe for seg? Ja, faktisk.
Miljøfartsgrensen bidrar til lavere svevestøvforurensning, og om vi klarer å lette på gassen vil tusenvis av Oslofolk utsettes for mindre skadelig svevestøv i løpet av et år. Det kan spare samfunnet for rundt 9 millioner kroner i året.
Måling av black carbon i Arktis må prioriteres høyere
Ny rapport fra NILU m.fl: Målinger av såkalt black carbon (sot) i omgivelsesluft er viktig for å kvantifisere atmosfærisk transport og effektene av black carbon.
Kan vi resirkulere plast uten å samtidig resirkulere miljøgifter? Det nye NFR-prosjektet PLASTCYC utforsker mulighetene
Produksjonen av plast har økt med tjuegangen i løpet av de siste 50 årene. Den forventes å dobles igjen innen 2035 – og firedobles innen 2050. Mye av denne plasten inneholder farlige kjemikalier og kan ikke gjenbrukes i nye produkter.
Oslos tilskuddsordning til vedovner vurderes avsluttet – brant vi opp gevinsten?
Klimaetaten i Oslo kommune har siden 1998 gitt tilskudd til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende vedovner. Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning evaluerte i 2019 effekten av ordningen på oppdrag fra Oslo kommune, og deres beregninger viser ingen signifikant gevinst. Dermed anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen.
Mildt og tørt januarvær fører til mye svevestøv langs veiene
Januar på Østlandet har så langt vært forholdsvis mild, og snøen og isen har for lengst forsvunnet til fordel for bare veier. Det fører også til tidvis høye nivåer av svevestøv langs veiene i flere byer på Østlandet.