Fant 1046 publikasjoner. Viser side 5 av 44:
Testing av utslippsfaktorer for vedfyring i AirQUIS. En sensitivitetsstudie for PM2.5 i Oslo. NILU OR
Utslipp fra vedfyring gir et av de største bidragene til partikkelutslipp i Norge, men det er en del usikkerhet rundt utslippstallene og hvor mye vedfyring bidrar til de bakkenære konsentrasjonene. Det er gjort spredningsberegninger for Oslo for å vurdere utslipp fra vedfyring og teste ulike parametere som er knyttet opp mot denne kilden. Det er vært testet for 3 ulike vinterperioder for å se på meteorologisk variasjon (Basisberegninger), med nye utslippsfaktorer fra SINTEF (scenario SINTEF), kraftig kutt i utslippene (scenario Forbruk) og med en ny fordeling av utslippet over døgnet (scenario TID).
Modellen overestimerer klart bidraget fra vedfyring i basisberegningene som inkluderer det største utslippet for vedfyring i denne studien. Selv med bruk av nye utslippsfaktorer fra SINTEF som gir mindre utslipp og som gir et noe bedre resultat enn de tidligere faktorene, er det fortsatt klart at utslippene fra vedfyring gir for høye konsentrasjoner, spesielt på kvelden. I kombinasjon med resultatene fra andre scenarioberegninger vurderer vi det til at utslippene ikke er riktige hverken i mengde eller fordeling i tid og rom.
J.W. Cappelens Forlag AS
2013
Rv. 83 Seljestad - Sama, Harstad. Vurdering av luftforurensning fra tunnelmunninger. NILU OR
Spredningsberegninger for tunnelforbindelse langs Rv. 83 Seljestad ¿ Sama, Harstad kommune. Det er beregnet maksimale konsentrasjoner av PM10, og NOX i tunnelene ved ugunstige trafikkforhold (rushtrafikk morgen/ettermiddag). Konsentrasjonsreduksjon som funksjon av avstand fra tunnelmunninger er vist i tabell, og konsentrasjonene er sammenlignet med nasjonalt mål og grenseverdier for luftkvalitet.
2014
Effekten av utvalgte aminer på korrosjonen av karbonstål og kobber ble undersøkti laboratoriet og ved feltforsøk. Stål og kobberprøver ble eksponert i laboratoriet for doser som representerte en mulig 10 års maksimum eksponering for aminer i utslipp fra CO2 fangst anlegg, og til høyere doser i laboratoriet og i felt. Ingen effekt på korrosjonshastigheten for stål ble funnet ved påføring av amin i laboratoriet tilsvarende mulig 10 års maksimum eksponering, sammenlignet med blindprøver. Påføring av 700 ganger høyere doser av aminer i laboratoriet førte til anodisk beskyttelse og dermed redusert korrosjonfor stålprøver, men til oppløsning av overflaten på kobber. Den anodiske beskyttelsen besto i dannelsen av en amin-overflatefilm som beskyttet prøvene for oksidasjon ved kontakt med atmosfæren. Oppløsningen av kobber skjedde sannsynligvis på grunn av dannelsen av et kobber ¿ amin kompleks ved høy pH. En liten økning av korrosjonen ble observert i feltforsøk for prøver som ble eksponert for doser som representerte mulig 65 års maksimum eksponering for aminer. Dette kan forklares med frysepunktnedsettelse og øket våttid for prøveoverflatene ved akkumulering av amin på prøvene i sesongen(e) med frost.
2013
For retrieval of ash mass loading from infrared satellite measurements, estimates of the ash cloud temperature and the surface temperature are required. The ash cloud temperature and surface temperature may be taken from satellite measurements, weather model forecast, or deduced by satellite retrievals.
The report describes various methods to estimate the ash cloud temperatue and surface temperature. The impact of varying cloud temperature and surface temperature on the signal measured by an IR-sensor in space is investigated.
2013
Satellite-based measurements of volcanic ash give the total amount of volcanic ash per area, typically in units of grams of volcanic ash per square meter. To convert this to concentration the vertical thickness of the ash cloud is needed. The ash cloud thickness is not available from passive remote sensors, e.g. IR-sensors, but may be obtained from ground- and space-based lidars. Dispersion models will also provide information of the ash thickness.
This report gives an overview of volcanic ash cloud thickness as observed by space, aircraft and ground-based lidars. Also, ash cloud thickness as simulated by the Flexpart particle dispersion model is analysed. The impact of varying cloud thickness on the signal measured by IR-sensor in space is investigated. Focus is on the Eyjafjallajokull 2010 eruption for which a unique wealth of data are available.
2013
Measurement of volcanic ash in Norwegian air space. WP 1.4.2 Improved detection of ash clouds. NILU OR
Identifisering av aske i infrarøde satllittbilder forstyrres ofte av is- og vannskyer, samt de gitte temperaturforhold. Flere alternative metoder eksisterer for identifisering av askeskyer i SEVIRI-bilder. I en aktuell situasjon er ofte manuelle tilpasninger av deteksjonsmetodene nødvendig. Rapporten beskriver forskjellige metoder for identifisering av askeskyer. Metodene sammenlignes kvantitativt basert på syntetiske SEVIRI-bilder for Eyafjallajokull utbruddet i 2010.
2013
Modellering av vulkanaske i norsk luftfrom. Pkt. 1.3 Enkle forbedringer av utslippsestimat. NILU OR
Rapporten beskriver hvordan en transportmodell brukes til å simulere utslipp av aske fra vulkanutbrudd og hvordan askeutslippene kan beskrives i modellen. En rekke metoder for beregning av askeutslipp er presentert og utarbeidelse av forbedrede askeutslippestimat ved manuell analyse av satellittdata er presentert.
2013
Kartlegging av miljøgifter i sjøfuglegg fra Sklinna og Røst. NILU OR
I dette kartleggingsprosjektet ble analysert konsentrasjonene til en lang rekke uorganiske og organiske miljøgifter, som metaller, organotinn, polysykliske aromatiske hydrokarboner, polyklorerte bifenyler og metabolitter, klorerte parafiner, klororganiske pesticider og andre pesticider, per- og polyfluoralkylstoffer, deklorane pluss, oktaklorostyren, organofosfor flammehemmere, bromerte flammehemmere, brom- og alkylfenoler, siloksaner og ftalater i sjøfuglegg av ærfugl, toppskarv og gråmåke fra Sklinna og Røst. Totalt ble det analysert 201 forskjellige kjemiske stoffer, hvorav 53 enkel forbindelser ikke ble detektert over deteksjonsgrensen. I tillegg ble støtteparametere som stabile isotoper til ¿15N og ¿13C og fettprosent undersøkt. Formålet med studien var å kunne gi en oppdatert vurdering av forurensningssituasjonen i det norske havområdet.
2014
Luftkvalitet ved E6. LHLs tomt ved Jessheim. NILU OR
NILU - Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag fra Aspelin Ramm Eiendom AS utført beregninger av luftforurensning ved tomt for planlagt nytt sykehus for LHL, Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke ved Jessheim. Tomta ligger inntil E6 i området der det er planlagt nytt av- og påkjøringssystem for E6. Konsentrasjon av nitrogendioksid og svevestøv er beregnet på bakgrunn av trafikkprognoser, utslippsfaktorer for trafikk, forurensningsbidrag fra andre kilder enn vegtrafikk og meteorologiske forhold i området. Beregningsresultatene er sammenlignet med kriterier gitt i "Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging" (T-1520). Beregningsresultatene er vist på kart der omfanget av Rød og Gul sone framgår. Gul sone strekker seg omtrent 80 m inn på tomta fra vegkant på E6.
2013
Grenseområdene Norge-Russland. Luft- og nedbørkvalitet, april 2012 - mars 2013. NILU OR
Smelteverkene på russisk side av den norsk-russiske grense slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Dette gir forhøyede konsentrasjoner også på norsk side. Denne rapporten inngår i kartlegging av miljøbelastningen i grenseområdene og omfatter målinger av luftkvalitet, nedbørkvalitet og meteorologi.
2013
VOC measurements by PTR-ToF-MS at the Birkenes Observatory. A summary report. NILU OR
Et høy-oppløselig «proton-transfer-reaction time-of-flight» massespektrometer (PTR-ToF-MS) ble brukt til online, sanntids målinger av flyktige organiske forbindelser (VOC) på Birkenes-observatoriet i Sør-Norge. Målingene ble utført i løpet av våren og sommeren 2012, og i januar og begynnelsen av februar 2013. Her presenterer vi standard dataprodukter fra PTR-MS-målingene, slik som volumblandingsforhold av metanol, acetonitril, acetaldehyd, aceton, dimetylsulfid, isopren, metacrolein + metylvinylketon, metyletylketon, benzen, toluen, C8-alkylbenzener, C9-alkylbenzener og summen av monoterpen-isomerer. Forsøksvise data for maursyre, eddiksyre, pinonaldehyd og tre uidentifiserte signaler (m/z 87.080, m/z 89.060 og m/z 101.098) er også rapportert. PT-ToF-MS- massespektrene ble dominert av oksygenerte VOCer både om sommeren og vinteren. De rene hydrokarbonene besto for det meste av aromatiske hydrokarboner (benzen, toluen, C8-alkylbenzener) om vinteren og biogene hydrokarboner (monoterpener og isopren) om sommeren. Sommerdataene bekrefter at Birkenes-observatoriet er et interessant område i den boreo-nemorale vegetasjonssonen hvor det er mulig å observere både utslipp av monoterpener og isopren og deres fotokjemiske omvandling i atmosfæren.
2014
The Bangladesh Air Pollution Management (BAPMAN) project is an institutional-building project where NILU lends the necessary Air Quality Management (AQM) tools and associated training to the Clean Air and Sustainable Environment (CASE) program at the Department of Environment (DoE). Mission 9 of the BAPMAN project occurred in Dhaka from 19-24 October 2013 where the target of the mission was to finalize Task 2 training (CAMS QA/QC), continue Task 1 training (AirQUIS emission inventory), and to upgrade the data retrieval interface for the AirQUIS server (Task 3).
2013
Background concentrations in Norway - Temporal averaging and uncertainty assessment. NILU OR
A system for providing approximate spatial and temporal estimates of the surface background concentrations of PM10 , PM2.5, NO2 , and O3 for a typical year in Norway has been established at NILU in recent years. In 2013, the system was further improved and expanded by carrying out two main tasks: Firstly the spatial component of the system was extended from previously a single year to a 3-year average, thus decreasing the impact of inter-annual variability. Secondly, a preliminary validation of the background estimates was carried out and an approximate uncertainty was calculated for four species in the dataset and is now communicated to the user on the project website. The validation results indicate that overall the average estimated concentrations follow the average observed concentration fairly well. This is particularly true for PM10 and PM2.5. The averaged estimates for O3 and NO2 also follow the averaged observations relatively closely, although NO2 is clearly underestimated at all four validation stations. In terms of quantitative uncertainty estimates for the hourly estimates at the level of individual species, O3 is the parameter which was found to have the lowest uncertainty of all four species. While the median absolute uncertainty for hourly O3 estimates was found to be 18.7 ¿g m-3, the median relative uncertainty was only 33.8 %. Both PM10 and PM2.5 had significantly higher uncertainties, with a median relative uncertainty for the hourly estimates of 90 % and 88 %, respectively. Finally, the hourly estimates for NO2 also showed quite high relative uncertainties with a value of 73 %.
2013
Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Luftkvalitetsrapport, Tunnel Torsbuåsen. NILU OR
Spredningsberegninger for Torsbuåsen tunnel langs E18 Tvedestrand - Arendal. Det er beregnet maksimale konsentrasjoner av PM10,og NOX i tunnelene ved ugunstige trafikkforhold (rushtrafikk morgen/ettermiddag). Konsentrasjonsreduksjon som funksjon av avstand fra tunnelmunninger er vist i tabell, og konsentrasjonene er sammenlignet med Nasjonalt mål og grenseverdier for luftkvalitet.
2014
Denne rapporten beskriver og presenterer luftkvalitetskart av NO2 og PM10 som er blitt laget for området Nord-Jæren, som innbefatter kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola.
2013
The report presents the outcome of GMOS Task 2.1 on current estimates for anthropogenic mercury sources and Task 2.2 on current emission estimates for natural mercury sources and re-emissions.
2013
The report describes future emission factors under different scenarios.
2013
This report contains all relevant physical technical specifications as well as manning requirements for the Reference laboratory for air quality measurements. The report also includes commissioning, testing and training requirements.
2013
Statoil raffineri Mongstad. Måleprogram luft- og nedbørkvalitet 2011 -2013. NILU OR
NILU - Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag fra Statoil Petroleum AS utført måleprogram for luft- og nedbørkvalitet ved Mongstad. To stasjoner ble benyttet i prgrammet, Sande nord for raffineriet og Sundsbø sør-øst for raffineriet. Middelkonsentrasjonen av NOx på Sande og Sundsbø var hhv. 3,43 og 1,42 µg/m3, dvs. lave verdier. Maksimale time¬middel¬verdier av NO2 var hhv. 49,9 µg/m3 og 36,4 µg/m3 (Sande og Sundsbø). For O3 var årsmiddelkonsentrasjon i 2012 på Sande 64,6 µg/m3, høyeste timemiddel var 145,4 µg/m3. SO2 viste gjennomgående lave verdier (høyeste timeverdi 7,24 µg/m3). For PM10 var årsmiddel i 2012 hhv. 16,8 µg/m3 og7,4 µg/m3 (Sande og Sundsbø), maksimalt døgnmiddel i 2012 var hhv. 60,9 µg/m3 og 29,1 µg/m3. Verdiene av BTEX (benzen, toluen, etylbenzen og xylen) var gjennomgående lave. Prøvetaking av PAH i luft ble gjort hver 6. dag, maksimumskonsentrasjonen av 16 EPA PAH var 6,96 ng/m3, maksimum benzo(a)pyren (BaP) var 0,050 ng/m3. PAH i nedbør viste maksimumskonsentrasjon lik 42,7 ng/L, maksimum BaP i nedbør var 0,679 ng/L..
2013
TK-4103C/D Mongstad. Spredningsberegninger. NILU OR
NILU - Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag fra Statoil Petroleum gjort spredningsberegninger av utslipp av SO2 til luft fra skorstein TK-4103C/D på Mongstad.
Beregningene gjøres som forarbeid i forbindelse med planlagte arbeider og oppgraderinger ved raffineriet (modifikasjon M1: 42647634 ¿ avgassutfordringer fra SRU RS14). Resultatene sammenlignes med gjeldende akseptkriterier, deriblant ACGIH TLV-STEL (American Conference of Governmental Industrial Hygiene som har korttids grenseverdi lik 0,65 mg/m3). Konklusjonen er at de fleste beregningspunktene viser høyere maksimumskonsentrasjon enn ACGIH-standarden. Forslag til avbøtende tiltak og mulige forholdsregler er gitt.
2013
Utfasing av oljefyring. Konsentrasjonsbidrag til PM10 og NO2 i Oslo. NILU OR
Astma- og Allergiforbundet og NILU - Norsk institutt for luftforskning har gjennomført en studie for å kartlegge hvilke konsekvenser utfasing av oljefyringsanlegg vil ha på lokal luftkvalitet i Oslo.
For døgnmiddelverdier av PM10 viser beregningene at økt bruk av biobrensel (pellets) vil føre til en signifikant økning av områder med døgnmiddel-konsentrasjoner over 35µg/m3, tilsvarende «Gul» sone» i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging.
Utslippsøkningen av PM10 ved erstatning av all oljefyring med pellets er av samme størrelse som utslippsreduksjonen ved innføring av rentbrennende ovner for vedfyring i boliger (kvantifisert i framskrivingene for 2020).
2013
Towards operational satellite based atmospheric monitoring in Norway SatMoNAir. NILU OR
SatMoNAir prosjektet [NSC kontrakt nr. JOP.12.12.2] bygger på et tidligere NRS følgemiddelprosjekt kalt 'Roadmap towards EarthCARE and Sentinel 5 precursors', der NILU og met.no utviklet en strategi for å være forberedt på framtidige satellittobservasjoner knyttet til nasjonal klimaovervåkning, værvarsel og forskning. Det har blitt fokusert på tre områder: a.
Aerosol¿ klimaeffekter i Skandinavia og polare strøk, b. Bruk av satellitter i nasjonal overvåkning av ozonlaget, c. Satellittbaserte målinger av luftkvalitet til bruk i EMEP rapportering. Resultater fra dette arbeidet blir beskrevet i denne rapporten. Prosjektet har vært en viktig støtte for NILUs nasjonale overvåkning av klimagasser og aerosoler (Myhre et al., 2012) og atmosfærens ozonlag (Svendby et al., 2012). Resultater har også blitt rapportert til EMEP.
2013
Denne artikkelen presenter identifisering og kvantifisering av giftige forbindelser (nitrosaminer og nitraminer) som dannes som følge av den luftkjemiske degradering av to aminer (Amin-1 og Amin-2). Disse aminer blir brukt for karbonfangst. Eksperimenter ble gjenommført under forskjellige NOx blandingsforhold i det solbelyste kammer ved 'European Photochemical Reactor' EUPHORE i Valencia (Spania). Når man tar i betraktning usikkerheten i de to anvendte nitramine målemetoder, er produktutbytte av Amin-1-nitramine for lav-NOx forhold typiske for Mongstad anslått å variere fra 1.4% til 4.1%. Kandidaten for den første generasjonen nitrosamine dannet i foto-oksidasjon av Amin-1 (Amin-1-nitrosamine kandidat) ble identifisert ved analyse av Thermosorb/N prøvene i Amin-1 produktutbytte eksperimenter.
2013