Prosjekt

Prosjektet tar for seg en innledende studie for ansvarlig bruk av brukte bildekk ved å stimulere til produksjon av asfalt med gummiinnhold i Norge. Målet er å motivere norsk asfaltindustri og andre interessenter til å gjenvinne gummi fra resirkulerte bildekk og benytte det i bil- og sykkelveier, som en konkurransedyktig ressurs.

Brukte dekk er et betydelig miljøproblem både globalt og i Norge. Hvert år kvitter nordmenn seg med ca. 60.000 tonn gamle bildekk. Det er ikke lov å dumpe brukte dekk på søppelfyllinga. I stedet blir dekkene brent eller resirkulert, f.eks. som gummigranulat på kunstgressbaner, noe som er med på å øke mengden mikroplast i havet og naturen. De avfallsbehandlingsmetodene for brukte bildekk vi for tiden bruker i Norge medfører risiko for alvorlige miljø- og klimapåvirkninger, inkludert utslipp av skadelig mikroplast og kjemikalier. Derfor må alternative og mer bærekraftige måter å kvitte seg med brukte dekk vurderes.

RubberRoad foreslår å bruke gummi fra brukte bildekk i asfaltproduksjon til bil- og sykkelveier. Denne resirkuleringsmetoden er ikke særlig kjent i Norge, til tross for påviste fordeler som blant annet støyreduksjon, økt holdbarhet, støtdemping ved ulykker samt redusert klima- og miljøpåvirkning.

Livssyklusanalysen, som ble utført i løpet av dette prosjektets gjennomførbarhetsstudie, har vist en rekke miljøfordeler ved bruk av gummi i asfaltproduksjon. Den har også bidratt til å identifisere kunnskapshull relatert spesielt til bruken av gummiasfalten og dens innvirkning på støy, luft og mikro-plastforurensning. Bedre forståelse av disse effektene vil trolig føre til enda større miljøfordeler av gummiasfalt i forhold til standard asfaltproduksjon. Imidlertid, mens dekkgjenvinningsindustrien generelt er positiv til bruk av brukte dekk i asfaltproduksjon, må det legges til rette for ytterligere incitamenter for at norske asfaltprodusenter skal vurdere å bidra aktivt til denne utviklingen.

Prosjekt

Prosjektet FACTS vil skape ny kunnskap og forbedre vår forstålse av kilder, transport, forekomst og skjebne til små mikroplaster i de nordlige marine farvannene. FACTS vil kombinere de nyeste metodene for å beskrive transport og geografiske kilder til mikroplastforurensning. Vi vil også undersøke hvor mikroplastpartikler vil havne både i tempererte farvann i den sørlige Nordsjøen og det arktiske vannet i Barentshavet.

Prosjekt

I ANDROMEDA skal en kombinasjon av avanserte teknikker, som for eksempel µFTIR, Raman og SEM-EDX, optimeres og benyttes til karakterisering og kvantifisering av mikroplast og nanoplast i størrelsesorden 1 µm, 0,2 µm og mindre. Spesielt fokus vil bli gitt til typer MP som er utfordrende å detektere, slik som mikrofibre, malingsflak og partikler fra dekkslitasje.

Prosjekt

PLASTCYCLE vil gi en omfattende oversikt over skjebnen til forskjellige plasttyper og tilsetningsstoffer i avfallsstrømmen. Vi vil også tilby løsninger for å optimalisere håndtering av plastavfall, gjennom å koble vitenskapelige funn med informasjon og kunnskap fra industripartnere, kommuner og avfallshåndteringsselskaper over hele Norge.

Prosjekt

Vi finner marint plastavfall overalt, men det eksisterer fortsatt store kunnskapshull om geografisk distribusjon og kilder, samt effekter på økosystemet og hvilke metoder som fungerer best for å identifisere og telle plastforurensning.

Det arktiske havet og tilstøtende havområder er godt forbundet med Framstredet og Bering-stredet, som øker problemet med marin plastforurensning i Arktis.

For å forstå fordelingen og finne løsninger for å redusere plastforurensning i Arktis, er kunnskap om lokale kilder i Arktis like viktig som en forståelse av transportveiene fra tettbefolkede områder lenger sør.

Ved å samarbeide med kinesiske og amerikanske forskergrupper, vil vi også kunne bedre forstå globale plastutslipp samt distribuere toppmoderne metodikk til disse landene.

Utviklingen av masterkurs, feltturer og seminarer i alle involverte land vil bidra til en harmonisert kunnskapsoverføring og danne sterke bånd mellom forskergruppene.

Med manglende data på kilder, utslippsstørrelser og eksponeringer i hele det marine økosystemet, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

Vi er i gang med å utveksle metoder for vann, teste nye metoder og undervise studenter (UiT, master- og bachelor nivå). Vi er også i ferd med å ferdigstille planer for en vinterskole for master-, og PhD studenter i Shanghai, Kina, i februar 2019.

Prosjekt

The iResponse project will develop and study social responsible ICT-based crowdsourcing tools for environmental research and decision-making processes based on citizen participation and engagement (crowdsourcing). Two crowdsourcing tools will be developed in the project following the principles of responsible research and innovation (RRI);

1) an interactive platform to assess citizen acceptance and involve them in co-creation of water drainage solutions and

2) an application (mobile app/web) to collect data about wood consumption for house heating for estimating emissions.

Three main case studies in urban environment will be carried out to test and evaluate the two developed crowdsourcing tools and an existing one, a public participatory map based questionnaire for urban planning (Mapita). The case studies will address different research questions and learning cases regarding the urban environment and citizen participation;

1) sustainable water drainage,

2) air pollution and

3) effective urban planning.

The ITC crowdsourcing tools will enable citizens to influence urban planning by expressing their preferences, providing observations or user information. Different participatory ways are therefore foreseen with the use of the different crowdsourcing tools, involving different concerns and challenges. Social concerns will be mapped out and addressed, and possible solutions to overcome them will be proposed based on implementation and testing processes. The project aims at designing tools in a liable way towards responsibility, transparency and openness to the public, without compromising the quality of the research and user needs. In the last phase of the project, recommendations for the development and use of crowdsourcing as tools for environmental research and decision-making (including urban planning) will be elaborated as good practices within the ICT sector.

https://prosjektbanken.forskningsradet.no/#/project/NFR/247884/Sprak=no

Prosjekt

iFLINK-prosjektet skal gjøre det enklere å overvåke luftkvaliteten på langt flere steder til en lavere pris. Forskerne i prosjektet skal utvikle og bruke nye kalibrerings- og visualiseringsmetoder basert på maskinlæring og datafusjonsteknologi for å korrigere og forbedre datakvaliteten fra de billigere sensorer.

Mange kommuner i Norge vil gjerne måle luftkvalitet i lokalmiljøet og dele informasjonen med innbyggerne sine. Men stasjonære målestasjoner er dyre i anskaffelse og drift, så det er ikke mange av dem i norske byer.

Alternativet er dermed enklere og billigere luftkvalitetssensorer, som er forholdsvis lett tilgjengelig fra flere leverandører. Utfordringen er at det foreløpig er mye usikkerhet knyttet til datakvaliteten fra disse sensorene. I tillegg kreves det gode kommunikasjons- og databaseløsninger for å kunne sette sammen informasjon fra flere sensorer og slik gi et godt bilde av luftkvalitetssituasjonen i sanntid.

iFLINK-prosjektet skal gjøre det enklere å overvåke luftkvaliteten på langt flere steder til en lavere pris. Forskerne i prosjektet skal utvikle og bruke nye kalibrerings- og visualiseringsmetoder basert på maskinlæring og datafusjonsteknologi for å korrigere og forbedre datakvaliteten fra de billigere sensorene. Det skal også etableres en åpen teknologiløsning som kan ta imot og kvalitetssikre data fra en rekke ulike typer luftkvalitetssensorer, så kommuner og andre kan hente ut luftkvalitetsdata av tilstrekkelig kvalitet.

Tanken er at alle som ønsker det skal kunne bruke iFLINK-prosjektets funn og teknologi til å utvikle sanntidstjenester forbundet med luftkvalitet, klimaendringer eller støyforurensning. Kommunene er viktige støttespillere og partnere i prosjektet, og i første omgang skal det opprettes pilotprosjekter i fem deltakende kommuner; Oslo (prosjektleder), Bergen, Bærum, Drammen og Kristiansand. Vi ønsker så å utvide tjenestene til enda flere kommuner.