Publikasjoner

CITI-SENSE. Citizens' observatories - version 1. Deliverable D4.3. NILU OR

Liu, H.-Y. (eds.) Bartonova, A.; Berre, A.; Broday, D.; Castell, N.; Cole-Hunter, T.; Fredriksen, M.F.; Grossberndt, S.; Høiskar, B.A.; Holøs, S.B.; Kobernus, M.; Keune, H.; Liu, H.-Y.; Robinson, J.; Santiago, L.; Soloaga, I.A.

Summary of NILU's contribution to the GIOS project on: Strengthening technical capacities of Inspection of Environmental Protection through the procurement of measurement, laboratory and IT equipment. NILU OR

Pacyna, J.M.; Pacyna, E.G.

NILU - Norwegian Institute for Air Research and the Chief Inspectorate of Environmental Protection in Poland - GIOS are implementing the project on "Strengthening the air quality assessment system in Poland based on Norwegian experience", as a part of the program on "Improving Environmental Monitoring and Inspection" within the framework of the European Economic area 2009 - 2014.
Various tasks carried out during the performance of the project within Activities 1 through 6 are summarized here.

Mercury emission inventory and emission scenarios for the Emirate Abu Dhabi. Deliverable D2.3: Report on emissions inventory. NILU OR

Sundseth, K.; Thorne, R.J.; Pacyna, J.M.; Pacyna, E.G.; Hamed, H.I.

Effects of climate variability on vegetation and carbon uptake in a North-Norwegian coastal wetland. NILU OR

Hansen, G.; Rasse, D.; de Wit, H.; Tømmervik, H.; Bjerke, J.W.; Lund, M.; Parmentier, F.-J.

Drivhusgassutveksling mellom terrestre økosystemer og atmosfæren er et viktig element i klimasystemet, og utslipp fra boreale og polare våtmarksområder er muligens avgjørende for den videre utviklingen av atmosfæriske konsentrasjoner av CO2 og metan, fordi de inneholder like mye av disse gassene som atmosfæren i dag. Målet med dette prosjektet var å estimere flukser av CO2 og metan i en nordnorsk kystmyr. Sju år med observasjoner viser at disse er sammenlignbare med verdier fra kystmyr ved lavere breddegrader og klart forskjellige fra alpine og mer kontinentale myr i Nord-Sverige og Nord-Finland. Den også sju år lange serien av meteorologiske data dokumenterer at været i denne perioden var både signifikant varmere (hele året, men spesielt om vinteren) og tørrere (spesielt om sommeren) enn normalen fra perioden 1961-1990. Karbonflukser i vekstperioden er følsomme for både tørke, kulde og forholdene i jordsmonnet før vekstperioden, men netto-økosystem-utvekslingen for et helt år varierer langt mindre.

Støvmålinger og støvanalyse fra anleggsvirksomhet for Fellesprosjektet E6/Dovrebanen. NILU OR

Hak, C.

På oppdrag fra Statens vegvesen ¿ Region øst har NILU utført målinger av PM10 i 3 boligområder langs strekningen (E6 og Dovrebanen) mellom Minnesund og Kleverud. Målinger av PM10 og PM2.5 ble utført ved en ikke direkte påvirket stasjon på Minnesund. Konsentrasjonene som ble målt på timesbasis i desember 2013 t.o.m. desember 2014 ble vurdert i forhold til grenseverdier i forurensningsforskriften og retningslinjen T-1520 («for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging»). I et av boligområdene, Morskogen, som er lokalisert i nærheten av et knuseverk, ble det også målt nedfallsstøv. Mineralsk andel i 30-dagers prøvene ble analysert og resultatet vurdert i forhold til grenseverdien i forurensningsforskriften. Mulige årsaker til forhøyede PM-konsentrasjoner ble vurdert.
PM10-grenseverdien for døgnmiddel (50 µg/m3) ble oversteget 35 ganger på Ørbekk. I henhold til forurensningsforskriften er det tillatt å overstige grenseverdien opp til 35 ganger per kalenderår. På Espa og Morskogen ble det observert hhv. 4 og 3 døgn med konsentrasjoner over grenseverdien. På bakgrunnsstasjonen Langset var de observerte konsentrasjonene godt under grenseverdien.
PM10-timemiddelverdiene bør, i henhold til retningslinje T-1520, ikke overstige 200 µg/m3 på lokaliteter der folk bor eller oppholder seg. På Ørbekk ble det observert 68 timer med PM10-konsentrasjon over 200 µg/m3, i forbindelse med knusing og opplasting av knust stein samt kjøring på ikke-asfalterte veier, spesielt ved tørt vær og vestlig til nordvestlig vind. I enkelte tilfeller ble det målt konsentrasjoner over retningslinjeverdien på Espa (én gang) og Morskogen (7 ganger).
Midlet mengde støv akkumulert i løpet av 30 dager på Morskogen (nedfallsstøv) var langt under 5 g/m2, som er norsk akseptkriterium for nedfallsstøv, for alle prøver.

Investigation of outdoor textiles and gear with respect to determine the content of ionic perfluorinated substances (PFASs). Evaluation of results. NILU OR

Hanssen, L.; Herzke, D.

NILU has on behalf of the Norwegian Environment Agency determined the concentration of ionic perfluorinated substances (PFASs), including PFOA, in outdoor gear.
Of the investigated 18 items, no PFAS could be detected at all in nine of them. Two samples contained PFOA exceeding the limit of 1 µg/m2. The quality assurance where three replicates of one sample were extracted had a relative standard deviation (RSD) less than 10% for all detected substances except one (PFTrDA). Other quality measures such as recovery calculations and blanks shows that the method used for extraction is suitable for these types of matrices and substances. PFOS was not present in the items investigated, indicating that the textile industry manages to effectively avoid PFOS in their production processes.

NILU's Environmental Management Report 2014. NILU OR

Braathen, O.-A.; Marsteen, L.; Andresen, E.B.; Fjeldstad, H.

One of NILU's main goals is to study the impact of pollution and supply decision-makers with a sound scientific platform for choosing measures to reduce the negative impacts. It is also very important for the institute to have control of the impact the institute¿s own activities may have on the environment and to reduce negative impacts as far as possible.

NILU has for many years been working to improve the status of the environment and to reduce negative impacts. In order to take this one step further, it was decided that the institute should restructure the work according to a relevant environmental standard and to seek certification according to the same standard.

The chosen standard is ISO 14001:2004 (Environmental management systems - Requirements with guidance for use) and NILU achieved certification according to this standard in October 2010. This report summarizes the results of the system.

Spredningsberegninger for utslipp fra tunnelmunninger i Hammerfest. NILU OR

Haugsbakk, I.; Tønnesen, D.

Spredningsberegninger for tunnelmunninger i Hammerfest. Det er beregnet maksimale konsentrasjoner av PM10,og NOX i tunnelene ved ugunstige trafikkforhold (rushtrafikk ettermiddag). Konsentrasjonsreduksjon som funksjon av avstand fra tunnelmunninger er vist i tabell, og konsentrasjonene er sammenlignet med Nasjonalt mål og grenseverdier for luftkvalitet.

PFASs in house dust. NILU OR

Bohlin-Nizzetto, P.; Hanssen, L.; Herzke, D.

NILU har på vegne av Miljødirektoratet utført prøvetaking og analyse av støv fra norske hjem/husholdninger. Målet med studien var å se på konsentrasjonsområder samt variasjon av mengden perfluorerte forbindelser (PFASs) innad i hjemmet og mellom forskjellige hjem. Både ioniske og flyktige PFASs ble undersøkt, hvor den regulerte PFASen PFOA var inkludert i analysen, samt totalt ekstraherbart organisk fluor (TEOF). Seks separate rom i seks forskjellige husholdninger var innlemmet i prøvetakingen. Analysepakken bestod av 20 forskjellige PFAS hvor 10 ble påvist i majoriteten av prøvene. De resterende PFAS var under deteksjonsgrensen i en stor del av prøvene. En rekke av de utvalgte PFASene ble påvist i alle rom med unntak av ett rom i et hjem hvor alle PFASene var under deteksjonsgrensen. Mengden av de individuelle PFASene og sumPFASs var lavere sammenlignet med en tidligere utført studie i Norge. Resultatene viste at det var stor variasjon mellom husholdningene for de ioniske og flyktige PFASene og TEOF. Konsentrasjonen av de ioniske PFASene varierte innad i husholdningen med en tendens til høyere konsentrasjoner i soverom (barn og foreldres) og stue sammenlignet med bad, kjøkken og gang. Det var ingen forskjell mellom de forskjellige rommene i husholdningen når det gjaldt mengde flyktige PFASs og TEOF. Disse resultatene indikerer at mulige kilder slik som bygningsmateriale og forbrukerprodukter (f.eks. møbler, tekstiler og liknende) kan påvirke mengden PFASs i husstøv. Denne observasjonen er ikke evaluert i denne rapporten. Ioniske PFASs bidrar betydelig til TEOF (10-100%).

Preserving the heritage of Dragon's Den of Wawel. Air quality measurements and assessment of conservation conditions. NILU OR

Grøntoft, T.

Screening programme 2014. Phosphites, selected PBT substances and non-target screening. NILU OR

Thomas, K.; Schlabach, M.; Langford, K.; Reid, M.; Fjeld, E.; Øxnevad, S.; Rundberget, T.; Bæk, K.; Rostkowski, P.; Röhler, L.; Borgen, A.

Forekomsten og miljørisiko av en rekke nye fosfitter og utvalgte PBT stoffer er rapportert for utslipp fra avløpsrenseanlegg og sigevann, samt sedimenter og biota fra Oslofjorden og Mjøsa. I tillegg ble det utført en hypotesefri miljøscreening av halvparten av alle biotaprøver.

Gassco Kårstø. Miljøkonsekvenser av økte NOx-utslipp. NILU OR

Tønnesen, D.; Berglen, T.F.; Svendby, T.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har gjort spredningsberegninger av utslipp til luft for å vurdere konsekvensene av å øke utslippene av NOx fra dagens utslippnivå på 775 tonn/år til 906 tonn/år. Maksimum beregnet timemiddel av NO2 for kjelene på Kårstø er 12,8 µg/m3 (bakgrunn 1 µg/m3) slik at norske akseptkriterier er overholdt. Regionale modellberegninger med WRF-EMEP-modellen viser at beregnet maksimalt timemiddel for NO2 er 59 µg NO2/m3, mens maksimalt døgnmiddel er 19 µg NO2/m3 (alle utslipp inkludert). Bidraget fra økte utslipp (fra 775 til 906 tonn/år) er mindre enn 1% for tørravsetning og mindre enn 1¿ for våtavsetning, dvs mindre enn naturlige år-til-årvariasjoner.

Grenseområdene Norge-Russland. Luft- og nedbørkvalitet, april 2014-mars 2015. NILU OR

Berglen, T.F.; Dauge, F.; Andresen, E.; Nilsson, L.O.; Tønnesen, D.; Vadset, M.; Våler, R.L.

Smelteverkene på russisk side av den norsk-russiske grense slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Dette gir forhøyede konsentrasjoner også på norsk side. Denne rapporten inngår i kartlegging av miljøbelastningen i grenseområdene og omfatter målinger av luftkvalitet, nedbørkvalitet og meteorologi.