Gå til innhold
  • Send

  • Kategori

  • Sorter etter

  • Antall per side

Fant 1046 publikasjoner. Viser side 1 av 44:

Publikasjon  
År  
Kategori

Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EUs nye luftkvalitetsdirektiver. Supplerende målinger av svevestøv og nitrogendioksid i Lillehammer og Tromsø vinteren 2000. NILU OR

Hagen, L. O.

For å gjennomføre foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EUs nye luftkvalitetsdirektiver, var det nødvendig å framskaffe aktuelle data for luftkvalitet i utvalgte mindre byer i tillegg til de 7 største byområdene, som har fast overvåking av luftkvaliteten. Målinger i Lillehammer og Tromsø viste at maksimale konsentrasjoner av PM10 og frekvensen av høye konsentrasjoner var like høye eller høyere enn i de største byene. Dette skyldes antagelig at strøing med sand og grus er en viktig kilde til svevestøv i tillegg til piggdekkslitasje i mindre byer. I de største byene benyttes overveiende salting istedet for strøing på veiene.

2000

Konsekvenser av utslipp av NOx til luft fra kraftvarmeverk. Vurdering av tre alternativer. Fiborgtangen, Skogn. NILU OR

Hagen, L. O.; Aarrestad, P. A.; Guerreiro, C.; Reitan, O.; Skjelkvåle, B. L.

Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utredet virkningen av utslipp av NOx til luft på naturmiljøet fra et kraftvarmeverk på Fiborgtangen ved Skogn. Tre alternativer er vurdert: hvert med hhv. ett (2003) og to (2005) aggregater uten rensing av NOx-utslipp. Det er beregnet konsentrasjoner i luft, forsuring av vann og påvirkning av flora og fauna.

1999

Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum 2015-2020. NILU OR

Høiskar, B.A.K.; Sundvor, I.; Strand, A.

Gjeldende tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum fra 2010 er revidert. Årsaken er at grenseverdiene satt i forurensingsforskriften fortsatt brytes i Oslo og Bærum. Denne tiltaksutredningen gir faglige råd om hvilke tiltak som bør iverksettes for at grenseverdiene kan overholdes innen 2020.

2014

CITI-SENSE. Citizens' observatories - version 1. Deliverable D4.3. NILU OR

Liu, H.-Y. (eds.) Bartonova, A.; Berre, A.; Broday, D.; Castell, N.; Cole-Hunter, T.; Fredriksen, M.F.; Grossberndt, S.; Høiskar, B.A.; Holøs, S.B.; Kobernus, M.; Keune, H.; Liu, H.-Y.; Robinson, J.; Santiago, L.; Soloaga, I.A.

2015

Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Vurdering av utslipp til luft. NILU OR

Berglen, T.F.; Tønnesen, D.; Solberg, S.

Miljøkonsekvensene av fremtidige utslipp til luft fra Johan Castberg-feltet i Barentshavet er vurdert. Tidligere beregninger med WRF-EMEP-modellen er benyttet. CO2, CH4 og NMVOC er vurdert utfra deres bidrag til økt drivhuseffekt (klimagasser) der Johan Castberg er et middels stort felt i norsk sammenheng. Utslipp av NOx vil gi bidrag til eutrofiering og forsuring (ved avsetning), SOx gir bidrag til forsuring. Konklusjonen er at bidraget til eutrofiering og forsuring i Nord-Norge fra Johan Castbergfeltet ubetydelig. Økning i ozon, dvs N120, dvs. antall dager med 8-timers løpende middelverdi av O3 over 120 µg/m3 er eneste parameter der beregningene gir en viss økning, opp med 1 tilfelle fra 10. Utslipp av Black Carbon, dvs. sot er også vurdert. Det vurderes at klimaeffekten av installasjonene på Johan Castberg vil bli liten.

2014

Screening programme 2014. Phosphites, selected PBT substances and non-target screening. NILU OR

Thomas, K.; Schlabach, M.; Langford, K.; Reid, M.; Fjeld, E.; Øxnevad, S.; Rundberget, T.; Bæk, K.; Rostkowski, P.; Röhler, L.; Borgen, A.

Forekomsten og miljørisiko av en rekke nye fosfitter og utvalgte PBT stoffer er rapportert for utslipp fra avløpsrenseanlegg og sigevann, samt sedimenter og biota fra Oslofjorden og Mjøsa. I tillegg ble det utført en hypotesefri miljøscreening av halvparten av alle biotaprøver.

2015

Greenhouse gas inventory for the Abu Dhabi Emirate. Technical basis & results of the second inventory. NILU OR

Thorne, R.J.; Sundseth, K.; Pacyna, J.M.; Pacyna, E.G.; Hamed, H.I.

2015

Emission estimates for Norwegian cities. NBV_Emission Database v.0. NILU OR

Lopez-Aparicio, S.; Vo, D.T.

Denne rapporten er en del av et nasjonalt modelleringssystem for lokal luftkvalitet ("Nasjonalt Beregningsverktøy" eller NBV prosjektet). Vi beskriver og dokumenterer utslippsdatabasen som er brukt som baseline i NBV prosjektet (dvs. NBV Utslipp Database v.0) og utslippsberegningene. Denne rapporten presenterer NOX og PM10 utslippsestimater for Bergen, Drammen, Grenland, Oslo, Trondheim og Stavanger, og fordelingen mellom sektorene. Rapporten understreker behovet for oppdatering av utslippsdata. Utviklingen er gjennomført i 2015 og er beskrevet i denne rapporten, og innebærer i) trafikksektoren gjennom utvikling av en applikasjon for å hente data; ii) husholdningssektoren ved å oppdatere utslipp fra vedfyring; og iii) oppdatering av skipsutslipp. De oppdaterte utslippene er NBV_Utlipp_Database v.1, som bedre representerer dagens situasjon, er i overensstemmelse med metodene som brukes for å beregne utslipp og fullfører identifiseringen av huller

2015

Effects of climate variability on vegetation and carbon uptake in a North-Norwegian coastal wetland. NILU OR

Hansen, G.; Rasse, D.; de Wit, H.; Tømmervik, H.; Bjerke, J.W.; Lund, M.; Parmentier, F.-J.

Drivhusgassutveksling mellom terrestre økosystemer og atmosfæren er et viktig element i klimasystemet, og utslipp fra boreale og polare våtmarksområder er muligens avgjørende for den videre utviklingen av atmosfæriske konsentrasjoner av CO2 og metan, fordi de inneholder like mye av disse gassene som atmosfæren i dag. Målet med dette prosjektet var å estimere flukser av CO2 og metan i en nordnorsk kystmyr. Sju år med observasjoner viser at disse er sammenlignbare med verdier fra kystmyr ved lavere breddegrader og klart forskjellige fra alpine og mer kontinentale myr i Nord-Sverige og Nord-Finland. Den også sju år lange serien av meteorologiske data dokumenterer at været i denne perioden var både signifikant varmere (hele året, men spesielt om vinteren) og tørrere (spesielt om sommeren) enn normalen fra perioden 1961-1990. Karbonflukser i vekstperioden er følsomme for både tørke, kulde og forholdene i jordsmonnet før vekstperioden, men netto-økosystem-utvekslingen for et helt år varierer langt mindre.

2015

Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2014 - Annual report. NILU OR

Myhre, C.L.; Hermansen, O.; Fiebig, M.; Lunder, C.; Fjæraa, A.M.; Stebel, K.; Platt, M.; Hansen. G.; Svendby, T.; Schmidbauer, N.; Krognes, T.

Rapporten presenterer aktiviteter og måleresultater fra klimagassovervåkingen ved Zeppelin observatoriet på Svalbard for årene 2001-2014 og klimagassmålinger og klimarelevant partikkelmålinger fra Birkenes for 2009-2014.

2015

Gassco Kårstø. Miljøkonsekvenser av økte NOx-utslipp. NILU OR

Tønnesen, D.; Berglen, T.F.; Svendby, T.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har gjort spredningsberegninger av utslipp til luft for å vurdere konsekvensene av å øke utslippene av NOx fra dagens utslippnivå på 775 tonn/år til 906 tonn/år. Maksimum beregnet timemiddel av NO2 for kjelene på Kårstø er 12,8 µg/m3 (bakgrunn 1 µg/m3) slik at norske akseptkriterier er overholdt. Regionale modellberegninger med WRF-EMEP-modellen viser at beregnet maksimalt timemiddel for NO2 er 59 µg NO2/m3, mens maksimalt døgnmiddel er 19 µg NO2/m3 (alle utslipp inkludert). Bidraget fra økte utslipp (fra 775 til 906 tonn/år) er mindre enn 1% for tørravsetning og mindre enn 1¿ for våtavsetning, dvs mindre enn naturlige år-til-årvariasjoner.

2015

Summary of NILU's contribution to the GIOS project on: Strengthening technical capacities of Inspection of Environmental Protection through the procurement of measurement, laboratory and IT equipment. NILU OR

Pacyna, J.M.; Pacyna, E.G.

NILU - Norwegian Institute for Air Research and the Chief Inspectorate of Environmental Protection in Poland - GIOS are implementing the project on "Strengthening the air quality assessment system in Poland based on Norwegian experience", as a part of the program on "Improving Environmental Monitoring and Inspection" within the framework of the European Economic area 2009 - 2014.
Various tasks carried out during the performance of the project within Activities 1 through 6 are summarized here.

2015

Summary of NILU's contribution to the GIOS project on: Strengthening the air quality assessment system in Poland based on Norwegian experience. NILU OR

Pacyna, J.M.; Guerreiro, C.; Marsteen, L.; Pacyna, E.G.; Ødegård, R.

NILU - Norwegian Institute for Air Research and the Chief Inspectorate of Environmental Protection in Poland ¿ GIOS are implementing the project on ¿Strengthening the air quality assessment system in Poland based on Norwegian experience¿, as a part of the program on ¿Improving Environmental Monitoring and Inspection¿ within the framework of the European Economic area 2009 - 2014.
Various tasks carried out during the performance of the project within Activities 1 through 6 are summarized here.

2015

Måledata juli 2013 - juni 2014. Miljøovervåking av utslipp til luft fra Snøhvit-Hammerfest LNG. NILU OR

Hak, C.

Statoil har engasjert NILU - Norsk institutt for luftforskning til å gjennomføre måleprogram for "Miljøovervåking av utslipp til luft fra Snøhvit-Hammerfest LNG". Prosjektet startet 1. februar 2006. Denne rapporten oppsummerer resultatene av måleprogrammet fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014. Det ble målt meteorologiske parametere på Melkøya og Fuglenesodden. Luftkvalitetsparametere ble målt på Fuglenesodden. PAH-prøver i luft ble tatt på Fuglenesodden. Nedbørsprøver tatt på Forsøl og Kargeneset ble analysert for PAH, hovedkomponenter, tungmetaller og kvikksølv. Gjeldende luftkvalitetskriterier er overholdt for alle komponentene. Resultater fra overvåkingen som gjøres i luft og nedbør samsvarer eller er marginalt høyere enn norske bakgrunnsnivåer.

2015

PFASs in house dust. NILU OR

Bohlin-Nizzetto, P.; Hanssen, L.; Herzke, D.

NILU har på vegne av Miljødirektoratet utført prøvetaking og analyse av støv fra norske hjem/husholdninger. Målet med studien var å se på konsentrasjonsområder samt variasjon av mengden perfluorerte forbindelser (PFASs) innad i hjemmet og mellom forskjellige hjem. Både ioniske og flyktige PFASs ble undersøkt, hvor den regulerte PFASen PFOA var inkludert i analysen, samt totalt ekstraherbart organisk fluor (TEOF). Seks separate rom i seks forskjellige husholdninger var innlemmet i prøvetakingen. Analysepakken bestod av 20 forskjellige PFAS hvor 10 ble påvist i majoriteten av prøvene. De resterende PFAS var under deteksjonsgrensen i en stor del av prøvene. En rekke av de utvalgte PFASene ble påvist i alle rom med unntak av ett rom i et hjem hvor alle PFASene var under deteksjonsgrensen. Mengden av de individuelle PFASene og sumPFASs var lavere sammenlignet med en tidligere utført studie i Norge. Resultatene viste at det var stor variasjon mellom husholdningene for de ioniske og flyktige PFASene og TEOF. Konsentrasjonen av de ioniske PFASene varierte innad i husholdningen med en tendens til høyere konsentrasjoner i soverom (barn og foreldres) og stue sammenlignet med bad, kjøkken og gang. Det var ingen forskjell mellom de forskjellige rommene i husholdningen når det gjaldt mengde flyktige PFASs og TEOF. Disse resultatene indikerer at mulige kilder slik som bygningsmateriale og forbrukerprodukter (f.eks. møbler, tekstiler og liknende) kan påvirke mengden PFASs i husstøv. Denne observasjonen er ikke evaluert i denne rapporten. Ioniske PFASs bidrar betydelig til TEOF (10-100%).

2015

Utbedret E6 øst for Trondheim. Beregnet luftkvalitet 2040. NILU OR

Tønnesen, D.

Utbredelse av Rød og Gul sone for luftkvalitet er beregnet for ombygd E6 øst for Trondheim. Beregningene er basert på modellering av utslipp og spredning fra veg, samt estimat for bakgrunnskonsentrasjoner. Gul sone strekker seg opptil 80 m ut fra vegkant.

2015

Spredningsberegninger for utslipp fra tunnelmunninger i Hammerfest. NILU OR

Haugsbakk, I.; Tønnesen, D.

Spredningsberegninger for tunnelmunninger i Hammerfest. Det er beregnet maksimale konsentrasjoner av PM10,og NOX i tunnelene ved ugunstige trafikkforhold (rushtrafikk ettermiddag). Konsentrasjonsreduksjon som funksjon av avstand fra tunnelmunninger er vist i tabell, og konsentrasjonene er sammenlignet med Nasjonalt mål og grenseverdier for luftkvalitet.

2015

Environmental pollutants in the terrestrial and urban environment 2014. NILU OR

Herzke, D.; Nygård, T.; Heimstad, E.S.; Uggerud, H.

On an assignment from the Norwegian Environmental Agency, the Norwegian Institute for Air Research (NILU) in collaboration with the Norwegian Institute for Nature Research (NINA) collected and analysed biological samples from terrestrial and urban regions for various inorganic and organic contaminants. The purpose of this report is to provide an updated assessment of pollution present within an urban environment in Norway, compared with that of more rural sites. The selected species were sparrowhawk and fieldfare (eggs), red fox (liver) and earthworms. Of all the organisms and tissues measured in the study, sparrowhawk eggs had the highest average concentration of the sum of all organic pollutants measured, followed by fieldfare, earthworm and red fox on a wet weight basis. Higher concentrations in the urban site, Oslo, compared to the rural site were observed for sparrowhawk and earthworms.

2015

Effekt av strakstiltak på dager med høy luftforurensning og effekt for NO2. NILU OR

Høiskar, B. A. K.; Sundvor, I.; Haug, T. W.; Sousa Santos, G.

NILU og Urbanet Analyse AS har på oppdrag fra Vegdirektoratet vurdert effekten av noen eksempler på strakstiltak med hensyn på å redusere NO2-konsentrasjonene på dager med høy luftforurensning.

2015

Teknisk løsning for nasjonalt beregningsverktøy. Dataflyt, systemdesign og krav til infrastruktur. NILU OR

Kjølerbakken, M.; Vallejo, I.

Rapporten beskriver dataflyt, systemdesign og krav til infrastruktur for et system som modellerer og beregner luftkvalitet. Rapporten inneholder også beskrivelse av brukergrensesnittet i en webløsning.

2015

Publikasjon
År
Kategori