Prosjekt

European Citizen Science (ECS)-prosjektet har som mål å skape et inkluderende og solid fellesskap for folkeforskning som en drivkraft til samfunnsendring over hele Europa. Ved å bygge videre på tidligere initiativer som Cos4Cloud, søker prosjektet å styrke og utvide folkeforskningens rekkevidde gjennom målrettet kapasitetsbygging og bevisstgjøringsaktiviteter. En sentral del av prosjektet er etableringen av et European Citizen Science Academy og et nettverk av 28 ECS-ambassadører. Dette vil fremme samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av ulike europeiske sammenhenger.

Med en visjon om å forene lokalsamfunn gjennom vitenskap fokuserer ECS på å styrke enkeltpersoner og organisasjoner i arbeidet med å løse samfunnsutfordringer og skape muligheter for bærekraftig utvikling. Prosjektet fremmer produksjon og deling av folkeforskningsdata, forbedrer digitale ferdigheter for FAIR-prinsippene og åpen vitenskapelig praksis, samt bidrar til europeisk politikkutforming. Ved å videreutvikle European Citizen Science Platform gjennom samskaping, styrker ECS sin rolle som en samlende ressurs for aktører over hele Europa.

ECS er forpliktet til å fremme inkludering og mangfold, slik at folkeforskning blir en hovedstrategi for å møte samfunnsutfordringer. Gjennom utvikling av gratis opplæringsprogrammer og aktiv påvirkning bidrar ikke prosjektet bare til kapasitetsbygging, men synliggjør også hvordan folkeforskning kan bidra til å drive frem endring innen forskning, samfunn og økonomi. Ved å mobilisere lokalsamfunn, styrke ferdigheter og drive innovasjon, baner ECS vei for et mer inkluderende og bærekraftig Europa. Her fungerer folkeforskning som et kraftfullt verktøy for å møte dagens utfordringer og forme en bedre fremtid.

Prosjekt

URBANITY har som mål å redefinere bymiljøforvaltning og mobilitetsplanlegging ved å integrere bruk av innovative sensorteknologier med aktiv innbyggermedvirkning. Ved å ta for seg utfordringene knyttet til luftforurensning og klimagassutslipp, vil prosjektet fremme bærekraftige bymiljøer og bidra til sunnere byer i Norge.

Kjernen i URBANITY er en ny tilnærming til miljøovervåkning. Prosjektet benytter avanserte men relativt rimelige sensorer for sanntids- og høyoppløselig datainnsamling om luftkvalitet og trafikk. Disse sensornettverkene, kombinert med avanserte dataassimileringsteknikker og maskinlæring, vil gi kommuner verdifull innsikt de kan bruke til å utforme og implementere effektive miljøtiltak. Innbyggerne spiller også en sentral rolle gjennom å bidra med data og delta i prosesser for å forme sine byrom.

URBANITYs metodikk er forankret i Urban Living Labs (ULLs) i Oslo, Bergen og Kristiansand. Disse laboratoriene fungerer som dynamiske plattformer for eksperimentering og innovasjon, der innbyggere, lokale myndigheter og forskere samarbeider om å utvikle mobilitetsløsninger tilpasset lokale behov. URBANITY sikrer inkludering og bredt engasjement ved å kombinere digitale verktøy, blant dem geografiske informasjonssystemer, med tradisjonelle deltakermetoder.

Utover overvåkning, er URBANITY opptatt av å få frem konkrete tiltak. Fra å forbedre utslippsoversikter til å samskape bærekraftige mobilitetstjenester, vektlegger prosjektet skalerbare, innbyggerorienterte løsninger. Ved å styrke samfunnsdeltakelse og utnytte banebrytende teknologi, ser URBANITY for seg en fremtid med renere luft, reduserte utslipp og mer robuste bymiljøer.

Prosjekt

CitiObs-prosjektet ønsker å endre forvaltningen av bymiljøer, ved å gi folk mulighet til å bidra aktivt med innsamling av miljødata og forvaltning av miljøet der de bor. Målet med prosjektet er å styrke og utvide bruken av såkalte "Citizen Observatories" (COs), som et verktøy for å gjøre byene våre mer bærekraftige, robuste og inkluderende. Ved å kombinere data fra innbyggerne med avanserte målesystemer, vil CitiObs bygge bro mellom lokale tiltak og nasjonale og globale miljømål, som for eksempel EUs Green Deal.

Prosjektet tar for seg behovet for innovative og inkluderende tilnærminger for å løse urbane miljøutfordringer som luftforurensning og klimaendringer. Ved å utnytte rimelige sensorer og bærbare målesystemer gir CitiObs ulike grupper i samfunnet mulighet til å overvåke viktige miljøparametere, samtidig som de bidrar aktivt til politikkutforming og lokale beslutningsprosesser.

CitiObs benytter samskaping som metode. Prosjektet samarbeider tett med fem «Frontrunner cases», 30 «Alliance cases», og 50 «Fellow» cases for å utvikle, teste og skalere opp verktøy og metoder. Denne tilnærmingen sikrer at CO-er blir tilpasset ulike samfunnsmessige og politiske kontekster, samtidig som den fremmer både horisontale og vertikale styringsmodeller. Aktiviteter som workshops for å kartlegge behov og bidra til kapasitetsbygging, samt strategiske kampanjer sikrer bred deltakelse fra interessenter – fra lokale borgere i byene til beslutningstakere i EU.

Prosjektet skal bl.a. utvikle en omfattende kunnskapsplattform pluss en «CitiObs-kokebok». Disse vil fungere som ressurser for byer over hele verden når de skal etablere eller videreutvikle sine egne Citizen Observatories. Ved å formalisere rollen til innbyggergenererte miljødata i miljøforvaltning, legitimerer CitiObs ikke bare disse bidragene, men løfter også fram enkeltpersoners og samfunns rolle i arbeidet for en bærekraftig urban fremtid.

Gjennom samarbeid, innovasjon og samfunnsengasjement ser CitiObs for seg en fremtid der byer ikke bare er mer motstandsdyktige og bærekraftige. De er også sterkt preget av innbyggernes kollektive innspill og ambisjoner.

Prosjekt

NILU har på oppdrag fra Alcoa Norway AS, avdeling Mosjøen, utført målinger av fluor, SO₂, tungmetaller, PAH og støvnedfall i omgivelsesluften rundt aluminiumssmelteverket i Mosjøen.

Målingene ble gjennomført i perioden 22. mai til 19. august 2024, og resultatene viser at alle målte komponenter var godt under de individuelle grenseverdiene, målsettingsverdiene og luftkvalitetskriteriene i måleperioden.

Mosjøen er mest utsatt for utslipp fra smelteverket i sommermånedene på grunn av hovedvindretningen fra fjorden, over smelteverket og mot byen. Derfor gir måleresultatene et øvre anslag for bidraget fra smelteverket til konsentrasjonene i Mosjøen over hele året.

SO₂-konsentrasjonen i Mosjøen, målt ved Helgeland Kraft (sør for Mosjøen sentrum) og ved seks steder i Mosjøen, var langt under grenseverdien for årsmidler (20 µg/m³) i måleperioden.

Tidligere målinger fra 2009 viste også at SO₂-konsentrasjonene var godt under grenseverdiene for time, døgn og år. Fluoridkonsentrasjonen, målt ved Helgeland Kraft, var betydelig lavere enn ved Finnskoggata i 2004. Svevestøvkonsentrasjonen (PM₁₀) var også godt under grenseverdien for årsmidler (20 µg/m³) i måleperioden.

Metallkonsentrasjonene i Mosjøen, målt i PM₁₀ ved Helgeland Kraft, var godt under grense- og målsettingsverdiene samt luftkvalitetskriteriene for årsmidler. PAH-konsentrasjonene var langt under målsettingsverdien for årsmidler av BaP, og nivåene var lavere enn i 2008/09. Nedfallsstøv ble målt ved tre steder i Mosjøen, og månedsmiddelverdiene for mengden vannuløselig støv var godt under grenseverdien.

Samlet sett viser målingene at luftkvaliteten i Mosjøen er godt innenfor de fastsatte grenseverdiene, og at bidraget fra smelteverket til lokal luftforurensning er begrenset.

Prosjekt

MetVed er et veletablert prosjekt som startet i 2017 med utviklingen av MetVed-modellen, en metode for å estimere vedfyringsutslipp i boliger med høy romlig oppløsning i Norge.

I 2020 gikk prosjektet inn i sin andre fase, der MetVed-modellen ble betydelig oppdatert og forbedret. Disse oppdateringene inkluderte nye utslippsfaktorer og tillegg av flere komponenter, som klimagasser (CO₂, CH₄ og N₂O), samt forbedringer av modellens funksjonalitet. Blant de viktigste forbedringene er:

• Nye parametere for å beskrive utslippshøyde.
• Forbedret tidsvariasjon av utslipp.
• Inkludering av en modul for utslipp fra hytter, for å ta bedre hensyn til hytters unike egenskaper sammenlignet med boliger. For eksempel er hytter ofte mer spredt og har forskjellige bruksmønster. Modellen skiller mellom fjellhytter og kysthytter, som har distinkte sesongvariasjoner.

MetVed-modellen benytter ulike datasett, inkludert vedforbruk til oppvarming på fylkesnivå, offisielle utslippsfaktorer, bygnings- og eiendomstyper på 250-meters oppløsning, meteorologiske data fra observasjoner, sted hvor det finnes vedfyringsanlegg og andre oppvarmingsteknologier fra brann- og redningsetater fra boligmarkedet og energiforbruk i boliger.

MetVed-modellen leverer utslippsdata med 250-meters oppløsning for Norge og dekker både luftforurensende komponenter (PM_2.5, PM₁₀, BC, OC, CO, PAH, NOx, PCB, dioksiner, NMVOC og SO₂) og klimagasser (CO₂, CH₄ og N₂O).

Disse resultatene leveres med oppdaterte utslipp til Miljødirektoratet for bruk i klimagassregnskap på kommunenivå og luftkvalitetstjenester, inkludert luftkvalitetsvarsling.

Prosjekt

Miljøgifter i bydyr (MILBY) er et program på oppdrag av Miljødirektoratet. Programmet ledes av NILU i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Institutt for energiteknikk (IFE). Programmet startet i 2013, og har gått over 3 femårige programperioder. Siste og tredje programperiode avsluttes i 2026.

Hovedmålet med MILBY er å vurdere forekomsten og opphopingspotensialet til visse miljøgifter i levende organismer på land i et urbant økosystem, og miljøgiftenes mulige forurensningskilder. Programmet vurderer også risikoen som følger av at dyrene er utsatt for en blanding av miljøgifter og for sekundærforgiftning. MILBY er ikke spesifikt utformet som et overvåkingsprogram med mål om å produsere trendstudier over tid.

Jord, meitemark, egg fra gråtrost og spurvehauk, lever fra rotte og rødrev har blitt samlet inn og analysert over hele perioden. I tillegg er det for enkelte år samlet inn andre aktuelle arter og planter. Prøvene er analysert for et stort antall stoffer som tilhører ulike grupper av forurensninger. I nåværende programperiode tilsvarer dette 165 enkeltforbindelser.

Overvåkingen utføres i Norges største by, Oslo. Med ulike steder for innsamling av prøver har utformingen som mål å gjenspeile forurensingen dyreliv generelt eksponeres for i en byregion.

MILBY søker å vurdere tilstedeværelse og opptak av miljøgifter fra kilder i et bymiljø, sammen med tre andre overvåkingsprogram:

• «Miljøforurensninger i en urban fjord», som overvåker miljøgifter i indre Oslofjord.
• MILFERSK, som overvåker miljøgifter i Mjøsa.
• «Atmosfæriske forurensninger», som overvåker forurensninger i byluft i Oslo og fjerntliggende områder.

Mål

(fra Miljødirektoratet)
Hensikten med programmet er å gi informasjon om nivåer av miljøgifter og opphoping av nye miljøgifter i næringskjeder på land i by- og bynære områder. Dataene som innhentes skal gi grunnlag for å vurdere fare mot helse og miljø, og å identifisere behov for reguleringer av kjemikalier nasjonalt og/eller internasjonalt.

Dette gjør MILBY:

• Rapporterer konsentrasjoner av utvalgte miljøgifter ved ulike trofiske nivåer av et terrestrisk næringsnett i et urbant område.
• Estimerer bioakkumulering og biomagnifiseringspotensial for de ulike forurensningene i næringskjeder eller næringsnett,
• Bidrar med informasjon om potensielle kilder til miljøgifter for landlevende organismer.

Lenke til presentasjon av MILBY, februar 2024:

Frokostwebinar CIENS: Oslo-dyra er fulle av miljøgifter — og det er vår skyld. Men hvordan vet forskerne det?

Rapporter i prosjektet:

Se tabellen nedenfor for rapporter i prosjektet f.o.m. 2017
Tidligere rapporter finner du her

Prosjekt

Oversikt NatureScape tar sikte på å transformere urbane områder til modeller av bærekraft og motstandsdyktighet ved å integrere naturbaserte løsninger (NBS). Prosjektet fokuserer på de kritiske post-implementeringsfasene av NBS for å møte omfattende urbane miljøbehov, øke biodiversitet, klimamotstandsdyktighet, helse og velvære.

Mål NatureScape har som mål å forfine og forbedre implementeringen og integreringen av NBS innen urbane planleggingsrammer. Prosjektets nøkkelmål inkluderer:

• Utvikling av omfattende indikatorer for å evaluere NBS-funksjonalitet og -innvirkning.
• Etablering av NBS Transformasjonslabber (T-Lab) som sentre for innovasjon og samfunnsengasjement.
• Gjennomføring av detaljerte analyser for å avdekke synergier og avveininger forbundet med NBS.
• Samling av lærdommer og beste praksiser fra T-Labs for å veilede fremtidige NBS-initiativer.
• Opprette handlingsorienterte verktøy og retningslinjer for å integrere NBS i urban planlegging og styring.

Demonstrasjonsbyer NatureScape vil implementere sine innovative tilnærminger i syv distinkte europeiske byer, valgt for deres unike miljømessige og urbane egenskaper:

• Oslo, Norge
• Dublin, Irland
• Riga, Latvia
• Milano, Italia
• Lisboa, Portugal
• Lublin, Polen
• St. Gallen, Sveits

Nøkkeltilnærminger og verktøy Prosjektet benytter seg av en rekke innovative metoder og digitale verktøy for å oppnå sine mål:

• Samfunnsengasjement fasilitert gjennom borgerforskning og geobaserte plattformer (PPGIS), som sikrer bred involvering av interessenter.
• Miljøstyringsmodeller rettet mot å forbedre fleksibiliteten og effektiviteten av urban NBS-forvaltning.
• Et sofistikert rammeverk for overvåking og effektvurdering for å optimalisere NBS-synergier og dempe avveininger.
• Årsaksslyngediagrammer for å visualisere og analysere komplekse interaksjoner innen NBS-økosystemer, som bistår i strategiske intervensjoner og forståelse av dynamisk tilbakemelding.
• Utfordringsbaserte metoder og nexus-tilnærming for å fremme dynamisk, tilpasningsdyktig og omfattende urban planlegging.

Konsortium NatureScape-konsortiet består av syv ledende forskningsinstitusjoner og byplanleggingsorganer fra hele Europa, og bringer med seg mangfoldig ekspertise for å sikre en tverrfaglig tilnærming til urban bærekraft.

Partnere: Øst-Sveits Universitet for anvendte vitenskaper, Sveits; University College Dublin, Irland; Politecnico di Milano, Italia; Lisboa E-Nova - Energibyrå og Miljøbyrå i Lisboa, Portugal; Universitetet for Livsvitenskaper i Lublin, Polen; Nodibinajums Baltisk Studiesenter, Latvia

Prosjekt

The European Topic Centre on Human Health and the Environment (ETC HE) is a Consortium of 10 partners with expertise in air quality, air pollution, industrial emissions, chemicals, noise and environmental health.

The lead institution of the ETC HE is the Environment and Climate Institute NILU (NO), supported by the German Environment Agency who acts as a scientific co-coordinator.

The ETC HE assists the European Environment Agency (EEA) in the following areas:

- Better understanding of health impacts form environment and climate pressures

- Benefits to well-being delivered by healthy environments

- Supporting policy implementation: Air quality, Air pollutant emissions, Chemicals, Environmental noise, Industrial releases

- Exploring links between environment/climate pressures and social inequalities, socio-economic dimensions

- Zero pollution ambition for a toxic free environment

- Chemical strategy for sustainability

- Just transition.

Prosjekt

SEEDS-prosjektet er et Horisont 2020-finansiert prosjekt.

SEEDS tar sikte på å bruke alle tilgjengelige satellittobservasjoner for å forbedre estimater av europeisk luftkvalitet og forurensende utslipp.

I tillegg til koordineringen av prosjektet, var NILU ansvarlig for arbeidet med å forstå tørre deponeringsflukser ved å kombinere satellittobservasjoner med en landoverflatemodell for bedre å forstå rollen som vegetasjon, tørke og hetebølger spiller på overflateflukser av sporgasser og forurensninger.

NILU studerte også utslippene av flyktige organiske forbindelser fra vegetasjon innenfor samme arbeidsramme.

Prosjekt

Målet med prosjektet var å utføre en felttest av tre kommersielle Vaisala sensorsystemenheter for å validere målingene av NO₂, O₃, PM_2.5 og PM₁₀ mot resultater fra referanseinstrumentering.

Felttesten foregikk ved en målestasjon i Oslo, som karakteriseres som en urban bakgrunnsstasjon. Felttesten varte i tre måneder.

Prosjekt

NILU har utarbeidet en tiltaksutredning del I (kartlegging) for lokal luftkvalitet i Levanger. Utredningen er gjennomført på oppdrag for Levanger kommune etter anbefaling fra Miljødirektoratet.

Tiltaksutredningen gjør rede for forurensningssituasjonen og mulige tiltak for å redusere nivået av luftforurensning innenfor kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging med utslipps- og spredningsberegninger for alle relevante kilder til PM₁₀ og PM_2,5 i 2017 og 2019. I tillegg er det utført målinger av disse komponentene gjennom hele 2021 ved en målestasjon (Kirkegata) i Levanger sentrum.

Basert på resultatene fra kartleggingen, er det foreslått en handlingsplan med fire hovedpunkter som kan bidra til å redusere forurensningsnivåene i Levanger.

Prosjekt

NILU og Urbanet Analyse (UA) har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Tromsø.

Tiltaksutredningen, med handlingsplan og tiltak, skal bidra til å redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Tromsø ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM₁₀, PM_2,5 og NO₂ for dagens situasjon 2016 og framtidig situasjon 2023 med og uten tiltak mot svevestøv.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og arbeidsgruppen, er det foreslått en revidert handlings- og beredskapsplan som skal behandles politisk.

Prosjekt

NILU har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen.

Tiltaksutredningen med handlings- og beredskapsplan skal bidra til at forurensningsnivået holder seg innenfor kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Bergen kommune ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM₁₀, PM_2,5 og NO₂ for Dagens situasjon 2019 og Referansesituasjonen 2030 med eksisterende og eventuelle nye tiltak.

'Utredningen vurderer effekten som tiltakene har for å overholde krav, men ser også på muligheten for ytterligere reduksjon i henhold til anbefalingene til helsemyndighetene.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med Bergen kommune, Statens vegvesen, Bergen Havn og Vestland fylkeskommune er det foreslått en revidert handlings- og beredskapsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Prosjekt

NILU har utarbeidet en tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Drammen kommune i samarbeid med Asplan Viak AS.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Drammen ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for svevestøv (PM₁₀ og PM_2,5) for Dagens situasjon 2021 og Referansesituasjonen 2030 og for 2030 med tiltak rettet mot svevestøv.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med Drammen kommune, Statens vegvesen og Viken fylkeskommune, er det foreslått en revidert handlingsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Prosjekt

NILU har, i samarbeid med Transportanalyse AS, utarbeidet en tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Lørenskog. Utredningen er gjennomført på oppdrag av Lørenskog kommune.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Lørenskog kommune ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM₁₀, PM_2,5 og NO₂ for Dagens situasjon 2019 og Referansesituasjonen 2030 med eksisterende og eventuelle nye tiltak.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og referansegruppen, er det foreslått en revidert handlingsog beredskapsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Prosjekt

NILU og Urbanet Analyse (UA) har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. Tiltaksutredningen, med handlingsplan og tiltak, skal bidra til å redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Bergen for dagens situasjon, forventet framtidig situasjon, samt vurdering av tiltak for å bedre luftkvaliteten.

Det er utført trafikk- og luftkvalitetsberegninger (NO₂, PM₁₀ og PM_2.5) for dagens situasjon (2015) og framtidig situasjon (2021), samt at forventet effekt av en tiltakspakke i 2021 er beregnet.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver, prosjektgruppen og referansegruppen, er det foreslått et revidert ti-punkts handlingsprogram som skal behandles politisk.

• Les tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen.
• Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Prosjekt

Alternativ tittel: GRC-pilot: Overvåking, kartlegging og modellering av luftkvalitet for bærekraftige miljøer i byer og samfunn

Oversikt

MASSEV-prosjektet er et banebrytende initiativ designet for å forbedre helse, byliv og fremme globale partnerskap, med spesielt fokus på bærekrafts målene (SDG) 3 (God helse og livskvalitet), 11 (Bærekraftige byer og lokalsamfunn) og 17 (Samarbeid for å nå målene). Dette innovative prosjektet benytter en helhetlig tilnærming for å undersøke de komplekse sammenhengene mellom klimaendringer, luftkvalitet, helse og generelt velvære. Det tar sikte på å utnytte og videreutvikle banebrytende digitale verktøy og sosiale løsninger og Naturbaserte Løsninger (NBS) for å skape robuste strategier for å redusere klima- og luftforurensning. Disse strategiene vil bli utformet med hensyn til ulike faktorer som styring, samfunnsstrukturer og økonomiske implikasjoner, for å sikre en omfattende og flerdimensjonal tilnærming.

Mål

• Omfattende overvåking og vurdering: Evaluere det dynamiske forholdet mellom luftkvalitet, helse og velvære under forskjellige klimaforhold.
• Indikatorutvikling: Lage og implementere indikatorer som samsvarer med ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) og bærekraftsmålene (SDG), som gir målbare resultater og referansepunkter.
• Eks-post effektevaluering: Analysere prosjektets effekter på ulike samfunnsaspekter som sosial inkludering, samfunnsmyndiggjøring, holdninger til klimaendringer og luftforurensning, og generell samfunnsvelvære.

Demonstrasjonsbyer

• Jinan og Qingdao, Kina: Disse byene vil tjene som nøkkelsteder for implementering og testing av prosjektets initiativer, med særlig fokus på urbane miljøer i raskt utviklende land.
• Santiago, Chile: Som en kontrast vil Santiago gi innsikt i prosjektets anvendelse i forskjellige geografiske og kulturelle kontekster, og øke prosjektets globale relevans.

Viktige tilnærminger og verktøy

• Europeiske digitale verktøy for borgerengasjement: Bruke avanserte digitale plattformer for å engasjere borgere i Kina og Chile, og øke offentlig deltakelse og bevissthet.
• Kinesiske økologiske overvåkningsplattformer: Implementere sofistikerte sensornettverk og stordataanalyser for å overvåke økologiske endringer og luftkvalitet i Kina.
• Avanserte modelleringsteknikker: Bruke Community Multiscale Air Quality (CMAQ) og CityChem-modeller, kombinert med maskinlæringsalgoritmer og dose-responsfunksjoner, for å gjennomføre grundige analyser av miljøpåvirkninger på helse.

Konsortium

Prosjektet samler et mangfold av partnere, inkludert forskere, lokale myndigheter, samfunnsgrupper, NGOs og akademiske institusjoner. Denne samarbeidsorienterte tilnærmingen er designet for å fremme samfunnseierskap og myndiggjøre interessenter gjennom aktiv involvering og samskapning av prosjektets initiativer.

Prosjekt

Transformative adaptation is gaining recognition as the appropriate response to climate change as the current adaptive measures reach their limits.

In addressing health risks associated with heat waves, air pollution, wildfire emission and pollen, the implementation of comprehensive transformative adaptation remains largely unreported in Europe.

healthRiskADAPT’s objective is to develop and implement a health risk assessment system for Mediterranean, Alpine and Continental regions. Its contents and tools will be in line with Climate-ADAPT described Urban adaptation support tool. This will support empowerment of local and regional authorities to make informed decisions in strategic planning, management and daily operational mitigation of health challenges related to climate change.

healthRiskADAPT will address the fundamental causes of vulnerability and implement concrete adaptation measures aiming to mitigate the health impacts of climate change. The key details of this approach include:

1) Co-creation with users of integrated transformative adaptation options encompassing technical, nature based, and social solutions, reducing the impact of climate-related risks on human health in both indoor and outdoor environments. (SO₁, SO₅, SO₆)

2) Vulnerability assessments, health indicators, and risk indices related to climate change impact on health, considering different temporal and spatial scales. (SO₂, SO₃)

3) Interactive and user-friendly toolkit for local & regional authorities to assess hazards, vulnerability, and risks specific to their regions. These toolkits will facilitate the prioritization, planning, and evaluation of adaptation options. (SO4)

healthRiskADAPT will use various communication techniques (SO7) to actively engage with all stakeholders involved in the adaptation process, and develop an upscaling strategy to meet the ambitions of the Climate mission. Furthermore, we seek to enhance the preparedness of the healthcare system to respond effectively to the challenges posed by the effects of climate change.

DOI: https://cordis.europa.eu/project/id/101157458

[caption id="attachment_53972" align="aligncenter" width="1037"] Flytskjema for prosjektet HealthRiskADAPT[/caption]

Prosjekt

Dacon AS holder til på Avløs i Bærum og produserer redningsutstyr for maritim næring.

Bedriften bruker plast og plastprodukter i produksjonen. Plast og andre råvarer brennes og smeltes og dette gir utslipp av ulike flyktige organiske forbindelser (eng. VOCs = Volatile Organic Compounds) i arbeidsmiljøet.

I prosjektet ble det tatt prøver ved brenning av ulike komponenter som brukes i produksjonen, samt på ulike steder i produksjonslokalene.

Alle målte konsentrasjoner er lavere enn grenseverdier for arbeidsmiljø.

Prosjekt

Hydrovolt er et fellesforetak («joint venture») eid av Hydro (NO) og Northvolt (SE) og har et anlegg for resirkulering og gjenvinning av brukte batterier i Fredrikstad.

Målsetningen i dette NILU-prosjektet var å måle konsentrasjoner i luft av ulike flyktige organiske forbindelser (eng. VOCs = Volatile Organic Compounds) ved Hydrovolts anlegg. Målingene ble gjort ved ulike trinn i gjenvinningsprosessen.

NILUs teknologi for å fjerne hydrogenfluorid (HF) fra prøvene ble benyttet. Hvis ikke HF blir fjernet før det analyseres for VOC vil dette forurense prøvene og gi falske VOC-konsentrasjoner.

Det ble også gjort målinger av nitrogendioksid (NO₂), hydrogenfluorid (HF), ozon (O₃), svoveldioksid (SO₂), maursyre (HCOOH) og eddiksyre (CH₃COOH) ved hjelp av passive prøvetakere.

Målingene inngår i dokumentasjonen som oversendes norske myndigheter (Statsforvalteren). For alle målte komponenter gjelder at utslippsvolumet fra Hydrovolt er 55m³/time og totalmengdene sluppet ut fra anlegget er å anse som små.

Prosjekt

NILU har på oppdrag fra LKAB Norge AS utført utslipps- og spredningsberegninger for samlet utslipp fra punktkilder og diffuse kilder fra anlegget i Narvik. Formålet med prosjektet var å utarbeide spredningsberegninger som angir LKAB sitt bidrag til forurensningssituasjonen i Narvik.

LKAB Norge AS i Narvik er ansvarlig for lasting av jernmalm fra Sverige om bord i skip på LKABs havn i Narvik, samt lossing av tilsatsmidler for transport tilbake til LKAB i Sverige. Denne prosessen har både kontrollerte punktutslipp og utslipp fra diffuse kilder. Flere forhold, blant annet korrelasjon mellom lasteaktivitet og målt avsetning, antyder at laste- og losseoperasjonen er den viktigste diffuse kilden.

Spredningsberegningene er utført med FLEXPART-WRF som er en atmosfærisk sprednings- og dispersjonsmodell basert på meteorologiske data fra værvarslingsmodellen WRF. FLEXPART modellerer partikler som følger atmosfærens turbulente luftbevegelser og deponeres på overflaten gjennom tørr og våtavsetning. I denne analysen er totalutslippet estimert ved tilbake-beregninger fra forholdet mellom målt og beregnet støvnedfall istedenfor fra generiske utslippsfaktorer som f.eks. EEA/EMEP air pollutant emission inventory Guidebook (2019). Dette, sammen med en antagelse om størrelsesfordelingen på støvutslippet, gir et beregnet utslipp samt felt for bakkekonsentrasjoner for PM₁₀ og PM_2,5. Konsentrasjonsfeltet hentes fra modellresultatene med ønsket tids- og romlig oppløsning.

Figuren under viser tre øyeblikksbilder av konsentrasjonsfeltet for PM₁₀ sammen med tidsvariasjonen på et gitt punkt over en periode i februar. Det er beregnet for et helt kalenderår som gir årsmiddel-, døgnmiddel- og timesmiddelkonsentrasjoner.

[caption id="attachment_52069" align="alignnone" width="1171"] Tre «snapshots» av konsentrasjonsfeltet for PM10 vist sammen med tidsvariasjonen i konsentrasjon ved angitt posisjon (sort prikk). Enheten er basert på enhetsutslipp og er derfor ikke relevant her.[/caption]

[caption id="attachment_52067" align="aligncenter" width="1379"] LKAB-anlegget i Narvik. Copyright: LKAB. Gjengitt med tillatelse.[/caption]

Prosjekt

Diffuse utslipp fra losseaktivitet av sinkkonsentrat ved Eitrheimsvågen ved Sørfjorden i Odda (Vestland) har blitt kvantifisert gjennom invers («baklengs») modellering.

11 avsetningsprøvetagere ble utplassert i litt over seks måneder fordelt på seks måleperioder. Avsetningene av støv ble analysert og metallinnholdet bestemt ved massespektrometri. Avsetningsmodellen CONDEP ble brukt med vind målt i lossekrana i en invers modellering.

Utslippsmengder av miljøgiftene kadmium (Cd), bly (Pb), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn), arsen (As) og kobber (Cu) ble beregnet. Disse utslippene ble så benyttet til å beregne avsetningen på nærliggende fjord.

For sink (Zn) ble det beregnet at utslippet fra lossekrana i snitt var på 19 (mellom 7 og 36) gram per tonn losset konsentrat. Dette utgjør 214 (150-300) kg per 30 dager. Av dette ble det beregnet at 40% (27-45%) ble avsatt til vann, noe som utgjør 89 (40-140) kg per 30 dager.

Prosjekt

NILU har studert effekten av aluminiumsproduksjon på miljøet rundt norske aluminiumssmelteverk ved hjelp av beregninger og målinger siden tidlig på 1970-tallet.

I dette prosjektet er det beregnet bakkekonsentrasjoner for SO₂, støv og fluorider, samt metallkomponentene i utslippstillatelsen ved smelteverket i Årdal, Vestland.

Beregningene er basert på en konservativ metodikk (CONDEP) og utslippene er hentet fra utslippstillatelsen som en vurdering av «worst-case».

Kartleggingen gir svar på om det er fare for overskridelse av enkelte forurensningskomponenter, eller om utslippene tilsier bakkekonsentrasjoner under gjeldende grenseverdier.

For eksempel viser resultatene at det med god margin ikke vil være overskridelse av grenseverdiene for SO₂ rundt anlegget.

Prosjekt

Prosjektet «Norsk initiativ for EarthCARE-validering av aerosolusikkerheter og strålingsprodukter i Arktis» (NEVAR) tar sikte på å støtte geofysisk validering av dataproduktene fra EarthCARE-satellitten.

EarthCARE (Earth Clouds Aerosols and Radiation Explorer) satellitten er utviklet av European Space Agency (ESA) i samarbeid med den japanske romfartsorganisasjonen (JAXA).

Hovedmålet er å forbedre forståelsen av interaksjoner mellom sky-aerosol-stråling og strålingsbalanse, slik at de kan modelleres med bedre pålitelighet i klima- og i numeriske værprediksjonsmodeller.

EarthCARE vil ha med fire instrumenter:

• ATLID (Atmosfærisk Lidar),
• BBR (bredbåndsradiometer),
• HLR (Cloud Profiling Radar) og
• MSI (Multi-Spectral Imager)

og vil levere en rekke dataprodukter: førti-fire ESA-produkter og elleve JAXA-produkter.

Satellittoppskyting er forventet i april 2024.

For en oversikt over EarthCARE, se:

• Illingworth et al., (2015),
• eller: https://earth.esa.int/eogateway/missions/earthcare.

NEVAR-prosjektet tar sikte på å støtte geofysisk validering av EarthCARE-dataproduktene. Det er delt i to faser:

1. Forberedende støtteaktiviteter, som starter november 2022 og varer i 18 måneder
2. EarthCARE-valideringsaktiviteter som vil starte 9 måneder før oppskyting og avsluttes tre år etter oppskyting.

Hovedmålene og formålene for NEVAR-prosjektet er:

• Å få en oversikt over instrumentelle og institusjonelle kapasiteter i arktiske stater, og å engasjere disse i valideringen av EarthCARE.
• Å bidra til utformingen av valideringsprotokoller for beste praksis for aerosol- og skyprofiler.
• Å utføre en global vurdering av aerosol- og usikkerhetsprodukter fra EarthCARE.
• Å vurdere strålingsprodukter for utvalgte steder i Arktis.