Prosjekt

Prosjekt

Det er et anerkjent og akutt behov for bedre data om matvarers miljøfotavtrykk for å sikre et presist kunnskapsgrunnlag for overgangen til et bærekraftig matsystem. Dagens kunnskapsinfrastruktur er utilstrekkelig, både når det gjelder vitenskapelig robusthet og praktisk anvendelighet som beslutningsstøtte for myndigheter og næringsliv.

Målet med GREENGROCER er å investere i og styrke kritisk kunnskapsinfrastruktur, slik at data om matvarers miljøfotavtrykk kan tas fra forskning til praktisk anvendelse.

Prosjektet samler investeringer i over et dusin ledende og mye brukte verktøy, blant annet Trase, HESTIA, CoolFarm, FABIO og EXIOBASE. Til sammen danner disse grunnlaget for mesteparten av dataene om matvarers miljøfotavtrykk som brukes i dag. Arbeidet i GREENGROCER skal:

1. styrke den vitenskapelige kvaliteten ved å ta tak i kjente svakheter. Dette gjelder blant annet geografisk detaljnivå i forsyningskjedene på regionalt og lokalt nivå, informasjon om dataenes pålitelighet samt nye og hittil lite undersøkte produkter og miljøpåvirkninger. Eksempler er krydder, tang og tare, insektprotein, cellebasert landbruk, energibruk i kjølekjeder og forstyrrelser av havbunnen;
2. gjennomføre investeringer som styrker kunnskapsgrunnlaget, bringer alle modellene nærmere full overensstemmelse med EUs standarder for produkters miljøfotavtrykk (Product Environmental Footprint), og forbedrer etterlevelsen av FAIR-prinsippene og samvirkingsevnen mellom systemene; og
3. fremme bruken av resultatene gjennom dialog mellom forskere på matsystemer, næringslivet og myndighetene. Dialogen skal bidra til å prioritere de viktigste utfordringene og støtte utviklingen av effektiv regulering.

For å samle og gjøre data tilgjengelige uten å opprette enda et sentralisert datalager utnytter prosjektet Europas konkurransefortrinn innen kombinasjonen av kunstig intelligens og vitenskapelig ekspertise. GREENGROCER skal utvikle en faktabasert KI-ekspert som kan samhandle med og innhente kunnskap fra den raskt voksende forskningen på matsystemer.

GREENGROCER er rettet mot målet i Horisont Europas arbeidsprogram om å redusere matsystemets miljøpåvirkning. Prosjektets resultater er utformet med utgangspunkt i 13 relevante politiske rammeverk i EU, blant annet FSFS, EUDR, ESRS, CSRD, CSDDD og EUs felles landbrukspolitikk (CAP).

DOI: https://doi.org/10.3030/101182025

Prosjekt

Prosjekt

The Global Stocktake, and the success of the Paris Agreement, hinges on the information nations provide about their emissions through National Greenhouse Gas Inventories (NGHGIs).

Current methodologies laid-out by the IPCC for reporting emissions are generally built around the use of statistical data and emission factors. Although they are designed to be transparent, they can have significant uncertainties owing to incomplete or inaccurate information.

The 2019 refinement of the IPCC Guidelines highlights the need for independent verification of NGHGIs especially using atmospheric observations. However, the technical complexity and the hitherto limited resolving power of atmospheric constraints makes it challenging for NGHGI compilers to adopt this type of verification.

EYE-CLIMA will address this need for independent verification by developing observation-based methods (using both satellite remote sensing and ground-based observations) to a level of readiness where they can be used to determine emissions at national and sub-national scales and for verification of NGHGIs.

The methodology involves using process-based and data-driven models to simulate GHG fluxes, first without atmospheric observations, then these fluxes are then combined with models of atmospheric transport and chemistry to assimilate atmospheric observations, which are used to correct the first flux estimates.

Through engagement with stakeholders, i.e., NGHGI compilers, EYE-CLIMA, will develop flux data products for CO2 (LULUCF sector), CH4, N2O, and emissions data of F-gases (SF6, HFC-23, HFC-143a, HFC-125, HFC-134a, HFC-32) and black carbon (BC), which will be tailored to their needs. The fluxes will be attributed to natural versus anthropogenic sources, and for the latter, to source sectors that can be compared with groups of IPCC sectors in NGHGIs. The methodology for the atmospheric inversions and how to use these for verification of NGHGIs will be described in best practice guidelines.

Publications
Publications with NILU-authors see below.

Prosjekt

GreenEO er et Horisont Europa-prosjekt som bruker satellittdata, miljømodellering og kunstig intelligens til å støtte bærekraftig arealbruk over hele Europa.

Presset på miljøet øker, i form av byutvidelse, forurensning, tap av biologisk mangfold og andre klimarelaterte risikoer. GreenEO har derfor satt seg mål om å levere handlingsrettet informasjon til beslutningstakere, arealforvaltere og lokalsamfunn.

Ved å integrere neste generasjons satellittdata fra EUMETSAT, digitale teknologier, invers modellering og maskinlæring, vil GreenEO gi beslutningstakere avanserte verktøy for arealbruk, forurensningssporing og beskyttelse av biologisk mangfold.

Prosjektets skal:

• tilby forbedret satellittbasert miljøinformasjon for å støtte bærekraftig naturvernpraksis
• fokusere på fire arealbruksområder: byer, jordbruksområder, skoger og økosystemer
• legge til rette for etablering av praktiske verktøy, som høyoppløselige luftkvalitetskart, utslippssporingsapplikasjoner, skogbrann-tjenester og verktøy for å overvåke økosystemenes tilstand

[caption id="attachment_59466" align="alignnone" width="587"]
Se mer på prosjektets offisielle nettside[/caption]

[caption id="attachment_59466" align="alignnone" width="548"]
Se mer på prosjektets offisielle nettside[/caption]

Samarbeidspartneres lokasjoner vist i kart

Prosjekt

(Prosjektet er også kjent som Arctic Peat- And Forest-fire Information System (APFF))

SPARKS skal utvikle en ny informasjonstjeneste for skogbrann i Arktis og nordlige breddegrader basert på Sentinel-data og Copernicus-tjenester for klimabevisste borgere, miljømyndigheter, sivilt vern, skogindustrien og tverrarktiske enheter. Kart som viser regioner med aktive branner og brente områder vil også skille torv- og skogbranner fra hverandre. For store branner vil kartene også vise områder som rammes av atmosfærisk transport av aerosoler og gasser.

Klimaendringer, der temperaturene i Arktis øker omtrent dobbelt så raskt som globalt (arktisk forsterkning), forventes å øke hyppigheten av skogbranner. Dette øker bekymringen for klimaeffekter som dårligere luftkvalitet i nærliggende byer, lysabsorberende utslipp som kan fremskynde ismelting, og forstyrrelser i Jordens strålingsbalanse. Branner i nordlige høybreddegrader slipper ut store mengder CO₂, CH₄, NO₂, svart karbon (BC) og organisk karbon (OC), og disse utslippene transporteres ofte inn i Arktis. I nordlige områder kan smeltende permafrost avdekke torv – delvis nedbrutt vegetasjon som har samlet seg i våtmarker over århundrer. Torv lagrer karbon i mengder som kan sammenlignes med dagens atmosfæriske karbonlager. Når torvmyrer tørker ut, blir de sårbare for branner som brenner dypt ned i torvlagene. Slike branner kan ulme i måneder ved relativt lave temperaturer og produsere hvitlig dis rik på organisk karbon i de nederste luftlagene. I motsetning skaper flammende skogbranner grå til svarte røyksøyler med høyt sotinnhold.

The Sentinel and Copernicus powered Arctic Wildfire Knowledge System (SPARKS) finansieres av Europakommisjonen Caroline Herschel Framework Partnership Agreement on Copernicus User Uptake (FPCUP, FPA no. 275/G/GRO/COPE/17/10042). Prosjektet er et samarbeid mellom Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter), Tartu-observatoriet (TO) og NILU.

• https://www.copernicus-user-uptake.eu/
• https://www1.fpcup.eu/user-uptake/action-details/arctic-peat-and-forest-fire-information-system-503

Prosjekt

Revitalisering av urban bærekraft med NatureScape

Ledet av NILU, inkluderer NatureScape partnere som Eastern Switzerland University of Applied Sciences, University College Dublin, Uniwersytet Przyrodniczy w Lublinie, Lisboa E-Nova, Nodibinajums Baltic Studies Centre og Politecnico di Milano. Prosjektet benytter naturbaserte løsninger (NBS) for å transformere syv byer – Oslo, Lublin, Dublin, Lisboa, Milano, Riga og St. Gallen – til blomstrende økosystemer.

Hvorfor NatureScape?

Byer står overfor utfordringer som forurensning, klimaendringer og tap av biodiversitet. NatureScape adresserer disse ved å fokusere på bærekraftig vedlikehold og styring av urbane grøntområder etter implementering, noe som sikrer at NBS trives og gagner både samfunn og økosystemer.

Hvordan fungerer NatureScape?

Kjernen i NatureScape er Transformasjonslaboratorier (T-Labs), som revolusjonerer samspillet mellom by og natur gjennom vitenskapelig forskning, samfunnsdeltakelse og innovativ styring. Disse T-Labs forbedrer urban motstandskraft, biologisk mangfold og innbyggernes velvære. Lokalsamfunn benytter digitale verktøy og borgerforskning til aktivt å vedlikeholde og overvåke NBS, noe som fremmer en dyp forbindelse mellom mennesker og miljøet.

Hva gjør NatureScape unikt?

NatureScape bruker en dynamisk, ikke-lineær tilnærming til urban transformasjon, som kombinerer lokale innsikter med ekspertkunnskap gjennom moderne digitale og deltakende metoder. Dette sikrer at NBS blir integrerte og verdsatte deler av det urbane landskapet.

Det større bildet

Ved å etablere NBS T-Labs i forskjellige klimaer utvikler NatureScape en fleksibel modell for urban bærekraft.

Bli med på den grønne revolusjonen

Mer enn et prosjekt, er NatureScape en bevegelse mot byer som ikke bare er bebodd, men som virkelig lever. I møte med miljøutfordringer tilbyr NatureScape en bærekraftig vei fremover, og viser den transformative kraften av å integrere natur i bylivet.

Prosjekt

NILU og Ricardo støtter Europakommisjonen med en evaluering av plasseringen av industrielle målestasjoner (prøvetakingspunkter).

Luftkvalitetsmålinger ved industrielle lokasjoner har som hensikt å vurdere virkningen av industrielle utslipp på folkehelsen og økosystemer. Derfor er korrekt plassering av prøvetakingspunkter avgjørende for å forstå virkningen av industrielle utslipp, noe som er nødvendig for å utforme et meningsfullt overvåkingsnettverk, implementere effektive tiltak for utslippsreduksjon, og informere supplerende vurderingsmetoder som spredningsmodellering.

AAQD (Ambient Air Quality Directive – Luftkvalitetsdirektivet) gir regler og veiledning for plassering av målestasjoner i ulike miljøer, inkludert spesifikke regler for de som er klassifisert som industrielle. Hovedmålet er å støtte Europakommisjonens vurdering av om kriteriene for plassering av industrielle prøvetakingspunkter anvendes på en harmonisert måte i hele EU, og om anvendelsen av kriteriene sikrer at den høyeste eksponeringen av befolkningen for luftforurensning fra industrielle kilder måles i alle luftkvalitetssoner.

Vi har gjennomført en evaluering av overvåkingsnettverket i 2019 på tvers av Europa i nærheten av industrielle kilder, og utviklet en interaktiv visning som skal hjelpe eksperter på luftkvalitetsovervåking med å forstå om deres nåværende industrielle overvåkingsnettverk er i samsvar med kravene i AAQD.

Den interaktive visningen viser spesifikke plasseringskriterier, som nærhet til nærmeste prøvetakingspunkt, berørt befolkning, beskyttede økosystemer og dominerende vindretning – og dekker alle forurensningsstoffene som er analysert i studien, inkludert partikler (PM10), nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx), arsen (As), kadmium (Cd), nikkel (Ni) og bly (Pb).

Map viewer:

Map viewer - Assessing the siting of air quality sampling points at industrial sites

Publikasjon:

Assessing the siting of air quality sampling points at industrial sites

Prosjekt

Prosjekt

Prosjekt

I 2001 ble det inngått en global avtale, Stockholmkonvensjonen, som skal beskytte mennesker og miljø mot kjente miljøgifter.

Miljøgifter i mat, mennesker og miljø har stort sett blitt oppdaget ved bruk av avanserte kjemiske analysemetoder. En begrensning ved denne metoden er at de nye miljøgiftene vi finner gjerne er de som ligner på de miljøgiftene vi allerede kjenner til.

I DEMO-prosjektet tar vi utgangspunkt i de tusentalls kjemiske stoffene vi allerede vet produseres i betydelig omfang. På basis av denne kunnskapen vil vi utvikle og anvende matematiske modeller for å forstå og forutsi hvorvidt disse stoffene har egenskaper som tilsier at de kan transporteres via luft og hav på global skala og akkumulere i Arktis.

Basert på en første rangering vil vi deretter gjenta analysen, men da i tillegg ta hensyn til hvor stor sannsynlighet det er for at vi kommer til å finne disse prioriterte stoffene på Svalbard, i hvilke nivåer og hvor.

Den reviderte listen over aktuelle stoffer vil vi bruke til å planlegge og gjennomføre feltarbeid på Svalbard. Til sist vil vi utvikle og anvende nye kjemiske analysemetoder for å se om noen av de aktuelle stoffene er til stede i prøvene.

Gjennom disse forskningsaktivitetene håper vi å få bedre innsikt i hvorvidt det produseres kjemiske stoffer som kan ha gått under radaren, først og fremst med tanke på mulig forekomst i Arktis, men også med tanke på regulering.

Foreløpige resultater fra prosjektet har blitt presentert på vitenskapelig konferanser, samt formidlet til relevante beslutningstakere som er involvert i kjemikaliestrategier for stoffer som kan hope seg opp i Arktis (Miljødirektoratet, OECD og Stockholmkonvensjonen (POPRC)).

Prosjektet bidrar også til at det eksisterende modellverktøyet, som OECD har utviklet for å beregne langtransport og levetid av kjemiske stoffer i det ytre miljø, nå blir oppgradert. Ettersom OECD-modellen har vært i utstrakt bruk i ulike regulatoriske kontekster, herunder Stokcholmkonvensjonen, så forventer vi at prosjektet også vil bidra med kunnskap som vil kunne ha en innvirkning på det globale miljøgiftarbeidet.

Prosjekt

Forskningsinfrastrukturen ACTRIS (Aerosols, Clouds, and Trace gases Research Infrastructure) er en forskningsinfrastruktur som settes opp for forskning på aerosoler, skyer og sporgasser i atmosfæren. Dette er en Europeisk infrastruktur som ble etablert som "European Research Infrastructure Consortium (ERIC)" i april 2023, med norsk medlemskap.

Hovedfokus i ACTRIS er å bedre forståelsen av hvordan disse kortlivede klimadriverne virker på hverandre, klimaet, luftforurensning og menneskers helse.

NILU leder hele ACTRIS datasenter som per i dag tilbyr målinger fra rundt 80 observatorier hvorav 3 norske:

• Zeppelin (Ny-Ålesund, Svalbard)
• Birkenes (Agder fylke)
• Trollhaugen (Antarktis)

Det er ca 100 forskjellige atmosfæriske variabler

• Ca 75 forskjellige sporgasser målt nær bakken
• 12 aerosolegenskaper målt nær bakken
• 10 aerosolegenskaper målt fordelt i høyden
• 12 skyegenskaper målt fordelt i høyden

Alle ACTRIS-data håndteres og gjøres tilgjengelig for forskere og andre brukere gjennom ACTRIS Datasenter.

ACTRIS-Norges hovedmål er sette opp og forbedre ACTRIS Datasenter. Prosjektet vil styrke data håndteringen og tilgangen til datasett for sporgasser- og partikler i Norge, Europa og verden. Det vil bli nye funksjoner og forbedringer av eksisterende databaser inkludert opdatering av data portaler og ny data produkter for forskning og forvaltning. Det skal utvikles nye tjenester som integreres med internasjonale programmer, som har potensial til å løfte norsk forskning på dette området.

EBAS- og ACTRIS-systemene er en sentral del av norsk forskning om atmosfærisk sammensetning, og det ledende internasjonale datasenteret i sin type. Prosjektet skal styrke norsk deltakelse i internasjonale miljørammeverk, europeiske infrastrukturer og Open Science-initiativer.

Prosjekt

RISKRES-prosjektet har som mål å undersøke eksponeringen til den norske økonomien for klima- og miljøfarer, som forventes å øke i frekvens og intensitet på grunn av klimaendringer.

Prosjektet vil begynne med å utforske den norske økonomien ved å analysere aktiviteter i forskjellige sektorer på et detaljert nivå, og forstå den geografiske fordelingen av verdiskaping.

Målet er å fordele Norges BNP på et punktnivå. Et kart over norsk aktivitet kan kombineres med kart over naturfarer (f.eks. flom) for å identifisere de mest sårbare områdene i økonomien, de økonomiske sektorene som er berørt, og de involverte regionene. Kritisk infrastruktur, som transport- eller energiinfrastruktur, vil bli undersøkt for å vurdere norsk økonomisk avhengighet av denne infrastrukturen.

Prosjektet har også som mål å utforske rollen til koblinger innen økonomien, spesielt når det gjelder etterspørsel og tilbud, for å analysere hvordan virkningen av en naturfare kan spre seg gjennom økonomien.
Prosjektet vil også diskutere tiltak som kan tas for å redusere slike risikoer og vurdere potensialet for risikoreduserende tiltak. Målet er å informere beslutningstakere og lokale aktører om tilgjengelige midler for å redusere deres eksponering og minimere virkningen av fremtidige hendelser.

Prosjektet startet i september 2023 og inntil videre er fokusert på følgende aktiviteter: Innsamling av data om beliggenhet og nøkkeløkonomiske parametere på bedriftsnivå, samt kart over flomrisiko for både hav- og elveflom. Begge datasett ble plottet på et kart over Norge og overlagret for å indikere hvilke økonomiske aktører som er mest eksponert for flom. Foreløpige resultater er tilgjengelige på https://apps.sustainability.nilu.no/activitymap-no.

I tillegg bidro prosjektet til en studie om begrensninger i grafittleveranse i oppskaleringen av batteriproduksjon, som er nødvendig for elektrifisering av den globale transportsektoren. Hovedkonklusjonene var at både naturlig og syntetisk grafittleveranse kan være en begrensende faktor i de mest ambisiøse lavutslippsscenarier (Netto nullutslipp innen 2050), og understreket viktigheten av systematisk resirkulering av grafitt i batterier.

Prosjekt

NILU har utført sprednings- og avsetningsberegninger av aminer og aminers nedbrytningsprodukter fra det konseptuelle karbonfangst- og lagringsanlegget (CCS) til Elkem Rana i Mo.

Studien er utført på oppdrag fra Elkem Rana som en del av pre-Front End Engineering Design (FEED)-prosjektet for å utvikle et konsept for CCS ved smelteverket i Rana.

Den beregnede maksimale årlige konsentrasjonen av summen av nitrosaminer og nitraminer i luft er sammenlignet med Folkehelseinstituttets (FHI) anbefaling på 0,3 ng/m³ for de aktuelle solventene.

Basert på nedbørsanalyse og bruk av nedbørs- og nedbørsfeltdata er konsentrasjonen i drikkevann estimert og sammenlignet med FHIs anbefalte grenseverdi for drikkevann (4 ng/l) for aktuelle resipienter i området rundt Mo i Rana.

Spredningsberegningene er gjennomført ved bruk av WRF-EMEP, en atmosfærisk spredningsmodell som i dette tilfellet er drevet av værmodellen WRF.

Dannelse av amin-nedbrytningsprodukter er postprosessert, hvor relevante kjemiske og fysiske prosesser er tatt i betraktning.

Figuren nedenfor viser et typisk konsentrasjonsfelt av nitraminer og nitrosaminer fra den anvendte metoden. Konsentrasjonene er innenfor FHIs anbefalinger med god margin.

[caption id="attachment_58479" align="alignnone" width="459"] Figuren viser et typisk konsentrasjonsfelt av nitraminer og nitrosaminer fra den anvendte metoden. Konsentrasjonene er innenfor FHIs anbefalinger med god margin.[/caption]

Prosjekt

Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) er finansiert av EU og administreres av European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). CAMS er en dedikert tjeneste innenfor Copernicus-programmet, og tilbyr tjenester og dataprodukter som bidrar til å forstå europeisk luftkvalitet og global atmosfærisk sammensetning.

CAMS2_64_bis-prosjektet skal støtte ECMWF i å sikre vellykket drift av Global Fire Assimilation System (GFAS) og utvikle oppgraderinger for forbedret nøyaktighet frem til 2028. Prosjektet vil også levere daglig input FRP-produkter fra GOES- og Himawarisatellittene, samt videreutvikle GFAS for å best mulig utnytte FRP-produktene fra de nyeste satellittene i bane over polene og de mest Europa-relevante geostasjonære satellittene.

Prosjektet vil levere fire typer tjenester:

1. NRT-levering av nivå 2 FRP-produkter fra tre geostasjonære satellitter på en FTP-server
2. Implementering av nye GFAS-utviklinger og tilleggsdata i prosesseringskjeden og git-arkivet hos ECMWF
3. Fleksibel on demand-støtte til ECMWF
4. Utarbeidelse av en rapport med planer for mulige og anbefalte GFAS-utviklinger

Prosjekt

Equinor Hammerfest LNG på Melkøya er pålagt å overvåke kvikksølvinnholdet i nedbør, vegetasjon, jordsmonn og ferskvannsfisk. Pålegget kommer i forbindelse med endret utslippstillatelse.

Prosjektet varer i fire år, fra 2025 til 2028, og er et samarbeid med Akvaplan-niva i Tromsø.

Formålet med prosjektet er å kartlegge nivåene av kvikksølv (Hg), bly (Pb) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i nedbør, vegetasjon, jord, ferskvann, ferskvannsfisk og sediment, samt Hg i luft ved fem steder lokalisert rundt Melkøya.

Målet er å få oppdatert kunnskap om miljøpåvirkningen av Equinors utslipp fra LNG-anlegget.

Stasjonene ligger mellom 6 og 20 km fra Melkøya. Prøvelokalitetene er felles for hele måleprogrammet, dvs. programmet kartlegger fordelingen av komponentene i luft, nedbør, vegetasjon, jord og ferskvannsmiljøet.

Prøvene tas i den frostfrie perioden mellom juni og september hvert år i fire år.

Prosjekt

URBANITY har som mål å redefinere bymiljøforvaltning og mobilitetsplanlegging ved å integrere bruk av innovative sensorteknologier med aktiv innbyggermedvirkning. Ved å ta for seg utfordringene knyttet til luftforurensning og klimagassutslipp, vil prosjektet fremme bærekraftige bymiljøer og bidra til sunnere byer i Norge.

Kjernen i URBANITY er en ny tilnærming til miljøovervåkning. Prosjektet benytter avanserte men relativt rimelige sensorer for sanntids- og høyoppløselig datainnsamling om luftkvalitet og trafikk. Disse sensornettverkene, kombinert med avanserte dataassimileringsteknikker og maskinlæring, vil gi kommuner verdifull innsikt de kan bruke til å utforme og implementere effektive miljøtiltak. Innbyggerne spiller også en sentral rolle gjennom å bidra med data og delta i prosesser for å forme sine byrom.

URBANITYs metodikk er forankret i Urban Living Labs (ULLs) i Oslo, Bergen og Kristiansand. Disse laboratoriene fungerer som dynamiske plattformer for eksperimentering og innovasjon, der innbyggere, lokale myndigheter og forskere samarbeider om å utvikle mobilitetsløsninger tilpasset lokale behov. URBANITY sikrer inkludering og bredt engasjement ved å kombinere digitale verktøy, blant dem geografiske informasjonssystemer, med tradisjonelle deltakermetoder.

Utover overvåkning, er URBANITY opptatt av å få frem konkrete tiltak. Fra å forbedre utslippsoversikter til å samskape bærekraftige mobilitetstjenester, vektlegger prosjektet skalerbare, innbyggerorienterte løsninger. Ved å styrke samfunnsdeltakelse og utnytte banebrytende teknologi, ser URBANITY for seg en fremtid med renere luft, reduserte utslipp og mer robuste bymiljøer.

Prosjekt

CitiObs-prosjektet ønsker å endre forvaltningen av bymiljøer, ved å gi folk mulighet til å bidra aktivt med innsamling av miljødata og forvaltning av miljøet der de bor. Målet med prosjektet er å styrke og utvide bruken av såkalte "Citizen Observatories" (COs), som et verktøy for å gjøre byene våre mer bærekraftige, robuste og inkluderende. Ved å kombinere data fra innbyggerne med avanserte målesystemer, vil CitiObs bygge bro mellom lokale tiltak og nasjonale og globale miljømål, som for eksempel EUs Green Deal.

Prosjektet tar for seg behovet for innovative og inkluderende tilnærminger for å løse urbane miljøutfordringer som luftforurensning og klimaendringer. Ved å utnytte rimelige sensorer og bærbare målesystemer gir CitiObs ulike grupper i samfunnet mulighet til å overvåke viktige miljøparametere, samtidig som de bidrar aktivt til politikkutforming og lokale beslutningsprosesser.

CitiObs benytter samskaping som metode. Prosjektet samarbeider tett med fem «Frontrunner cases», 30 «Alliance cases», og 50 «Fellow» cases for å utvikle, teste og skalere opp verktøy og metoder. Denne tilnærmingen sikrer at CO-er blir tilpasset ulike samfunnsmessige og politiske kontekster, samtidig som den fremmer både horisontale og vertikale styringsmodeller. Aktiviteter som workshops for å kartlegge behov og bidra til kapasitetsbygging, samt strategiske kampanjer sikrer bred deltakelse fra interessenter – fra lokale borgere i byene til beslutningstakere i EU.

Prosjektet skal bl.a. utvikle en omfattende kunnskapsplattform pluss en «CitiObs-kokebok». Disse vil fungere som ressurser for byer over hele verden når de skal etablere eller videreutvikle sine egne Citizen Observatories. Ved å formalisere rollen til innbyggergenererte miljødata i miljøforvaltning, legitimerer CitiObs ikke bare disse bidragene, men løfter også fram enkeltpersoners og samfunns rolle i arbeidet for en bærekraftig urban fremtid.

Gjennom samarbeid, innovasjon og samfunnsengasjement ser CitiObs for seg en fremtid der byer ikke bare er mer motstandsdyktige og bærekraftige. De er også sterkt preget av innbyggernes kollektive innspill og ambisjoner.

Prosjekt

NILU har på oppdrag fra Alcoa Norway AS, avdeling Mosjøen, utført målinger av fluor, SO₂, tungmetaller, PAH og støvnedfall i omgivelsesluften rundt aluminiumssmelteverket i Mosjøen.

Målingene ble gjennomført i perioden 22. mai til 19. august 2024, og resultatene viser at alle målte komponenter var godt under de individuelle grenseverdiene, målsettingsverdiene og luftkvalitetskriteriene i måleperioden.

Mosjøen er mest utsatt for utslipp fra smelteverket i sommermånedene på grunn av hovedvindretningen fra fjorden, over smelteverket og mot byen. Derfor gir måleresultatene et øvre anslag for bidraget fra smelteverket til konsentrasjonene i Mosjøen over hele året.

SO₂-konsentrasjonen i Mosjøen, målt ved Helgeland Kraft (sør for Mosjøen sentrum) og ved seks steder i Mosjøen, var langt under grenseverdien for årsmidler (20 µg/m³) i måleperioden.

Tidligere målinger fra 2009 viste også at SO₂-konsentrasjonene var godt under grenseverdiene for time, døgn og år. Fluoridkonsentrasjonen, målt ved Helgeland Kraft, var betydelig lavere enn ved Finnskoggata i 2004. Svevestøvkonsentrasjonen (PM₁₀) var også godt under grenseverdien for årsmidler (20 µg/m³) i måleperioden.

Metallkonsentrasjonene i Mosjøen, målt i PM₁₀ ved Helgeland Kraft, var godt under grense- og målsettingsverdiene samt luftkvalitetskriteriene for årsmidler. PAH-konsentrasjonene var langt under målsettingsverdien for årsmidler av BaP, og nivåene var lavere enn i 2008/09. Nedfallsstøv ble målt ved tre steder i Mosjøen, og månedsmiddelverdiene for mengden vannuløselig støv var godt under grenseverdien.

Samlet sett viser målingene at luftkvaliteten i Mosjøen er godt innenfor de fastsatte grenseverdiene, og at bidraget fra smelteverket til lokal luftforurensning er begrenset.

Prosjekt

MetVed er et veletablert prosjekt som startet i 2017 med utviklingen av MetVed-modellen, en metode for å estimere vedfyringsutslipp i boliger med høy romlig oppløsning i Norge.

I 2020 gikk prosjektet inn i sin andre fase, der MetVed-modellen ble betydelig oppdatert og forbedret. Disse oppdateringene inkluderte nye utslippsfaktorer og tillegg av flere komponenter, som klimagasser (CO₂, CH₄ og N₂O), samt forbedringer av modellens funksjonalitet. Blant de viktigste forbedringene er:

• Nye parametere for å beskrive utslippshøyde.
• Forbedret tidsvariasjon av utslipp.
• Inkludering av en modul for utslipp fra hytter, for å ta bedre hensyn til hytters unike egenskaper sammenlignet med boliger. For eksempel er hytter ofte mer spredt og har forskjellige bruksmønster. Modellen skiller mellom fjellhytter og kysthytter, som har distinkte sesongvariasjoner.

MetVed-modellen benytter ulike datasett, inkludert vedforbruk til oppvarming på fylkesnivå, offisielle utslippsfaktorer, bygnings- og eiendomstyper på 250-meters oppløsning, meteorologiske data fra observasjoner, sted hvor det finnes vedfyringsanlegg og andre oppvarmingsteknologier fra brann- og redningsetater fra boligmarkedet og energiforbruk i boliger.

MetVed-modellen leverer utslippsdata med 250-meters oppløsning for Norge og dekker både luftforurensende komponenter (PM_2.5, PM₁₀, BC, OC, CO, PAH, NOx, PCB, dioksiner, NMVOC og SO₂) og klimagasser (CO₂, CH₄ og N₂O).

Disse resultatene leveres med oppdaterte utslipp til Miljødirektoratet for bruk i klimagassregnskap på kommunenivå og luftkvalitetstjenester, inkludert luftkvalitetsvarsling.

Prosjekt

Miljøgifter i bydyr (MILBY) er et program på oppdrag av Miljødirektoratet. Programmet ledes av NILU i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Institutt for energiteknikk (IFE). Programmet startet i 2013, og har gått over 3 femårige programperioder. Siste og tredje programperiode avsluttes i 2026.

Hovedmålet med MILBY er å vurdere forekomsten og opphopingspotensialet til visse miljøgifter i levende organismer på land i et urbant økosystem, og miljøgiftenes mulige forurensningskilder. Programmet vurderer også risikoen som følger av at dyrene er utsatt for en blanding av miljøgifter og for sekundærforgiftning. MILBY er ikke spesifikt utformet som et overvåkingsprogram med mål om å produsere trendstudier over tid.

Jord, meitemark, egg fra gråtrost og spurvehauk, lever fra rotte og rødrev har blitt samlet inn og analysert over hele perioden. I tillegg er det for enkelte år samlet inn andre aktuelle arter og planter. Prøvene er analysert for et stort antall stoffer som tilhører ulike grupper av forurensninger. I nåværende programperiode tilsvarer dette 165 enkeltforbindelser.

Overvåkingen utføres i Norges største by, Oslo. Med ulike steder for innsamling av prøver har utformingen som mål å gjenspeile forurensingen dyreliv generelt eksponeres for i en byregion.

MILBY søker å vurdere tilstedeværelse og opptak av miljøgifter fra kilder i et bymiljø, sammen med tre andre overvåkingsprogram:

• «Miljøforurensninger i en urban fjord», som overvåker miljøgifter i indre Oslofjord.
• MILFERSK, som overvåker miljøgifter i Mjøsa.
• «Atmosfæriske forurensninger», som overvåker forurensninger i byluft i Oslo og fjerntliggende områder.

Mål

(fra Miljødirektoratet)
Hensikten med programmet er å gi informasjon om nivåer av miljøgifter og opphoping av nye miljøgifter i næringskjeder på land i by- og bynære områder. Dataene som innhentes skal gi grunnlag for å vurdere fare mot helse og miljø, og å identifisere behov for reguleringer av kjemikalier nasjonalt og/eller internasjonalt.

Dette gjør MILBY:

• Rapporterer konsentrasjoner av utvalgte miljøgifter ved ulike trofiske nivåer av et terrestrisk næringsnett i et urbant område.
• Estimerer bioakkumulering og biomagnifiseringspotensial for de ulike forurensningene i næringskjeder eller næringsnett,
• Bidrar med informasjon om potensielle kilder til miljøgifter for landlevende organismer.

Lenke til presentasjon av MILBY, februar 2024:

Frokostwebinar CIENS: Oslo-dyra er fulle av miljøgifter — og det er vår skyld. Men hvordan vet forskerne det?

Rapporter i prosjektet:

Se tabellen nedenfor for rapporter i prosjektet f.o.m. 2017
Tidligere rapporter finner du her

Prosjekt

The European Topic Centre on Human Health and the Environment (ETC HE) is a Consortium of 10 partners with expertise in air quality, air pollution, industrial emissions, chemicals, noise and environmental health.

The lead institution of the ETC HE is the Environment and Climate Institute NILU (NO), supported by the German Environment Agency who acts as a scientific co-coordinator.

The ETC HE assists the European Environment Agency (EEA) in the following areas:

- Better understanding of health impacts form environment and climate pressures

- Benefits to well-being delivered by healthy environments

- Supporting policy implementation: Air quality, Air pollutant emissions, Chemicals, Environmental noise, Industrial releases

- Exploring links between environment/climate pressures and social inequalities, socio-economic dimensions

- Zero pollution ambition for a toxic free environment

- Chemical strategy for sustainability

- Just transition.

Prosjekt

SEEDS-prosjektet er et Horisont 2020-finansiert prosjekt.

SEEDS tar sikte på å bruke alle tilgjengelige satellittobservasjoner for å forbedre estimater av europeisk luftkvalitet og forurensende utslipp.

I tillegg til koordineringen av prosjektet, var NILU ansvarlig for arbeidet med å forstå tørre deponeringsflukser ved å kombinere satellittobservasjoner med en landoverflatemodell for bedre å forstå rollen som vegetasjon, tørke og hetebølger spiller på overflateflukser av sporgasser og forurensninger.

NILU studerte også utslippene av flyktige organiske forbindelser fra vegetasjon innenfor samme arbeidsramme.

Prosjekt

Målet med prosjektet var å utføre en felttest av tre kommersielle Vaisala sensorsystemenheter for å validere målingene av NO₂, O₃, PM_2.5 og PM₁₀ mot resultater fra referanseinstrumentering.

Felttesten foregikk ved en målestasjon i Oslo, som karakteriseres som en urban bakgrunnsstasjon. Felttesten varte i tre måneder.