Ny målestasjon for luftkvalitet er på plass i Lillestrøm
Nå skal det ikke lenger være tvil om luftkvaliteten i Lillestrøm: Målestasjonen er satt ut, og data om den lokale lufta er tilgjengelig på nett.
Klimaendringer gir hurtig oppvarming av innsjøer
KJELLER/SAN FRANCISCO, 16. desember — Klimaendringene fører til at innsjøer over hele verden varmes opp i høyt tempo, ifølge en ny studie.
IPCC og klima til hverdags: fra 2010 til i dag
Fra 2010 blir klimadebatten mer og mer synlig i hverdagen vår. Flomkatastrofer og hetebølger veksler på å flimre over TV-skjermen, og debatten i nettavisenes kommentarfelt går stri om hvorvidt den globale oppvarmingen er et faktum eller ikke.
Partikler og klimapåvirkning: 2000-tallet
I løpet av 2000-tallet dreide fokuset i klimaforskningen over på aerosoler – ørsmå, solide partikler eller væskedråper som er suspendert i luft eller gass, og kan sveve over lange avstander.
Databaser og distribusjon: 90-tallet
På 90-tallet førte Internett til at klimaforskningen ble enda mer internasjonal. Klimaforskere kunne utveksle informasjon over landegrensene på et øyeblikk, og data ble samlet opp og delt i felles databaser.
Høyt hår og hull i ozonlaget: 80-tallet
Midt på 80-tallet hadde vi store skulderputer, høyvannsbukser og enormt hår. Noe av æren for det skulle hårsprayen ha – og de fleste sprayboksene i hus og hjem inneholdt klorfluorkarbonbaserte drivgasser. KFK-er, som stoffene blir kalt, ble brukt i en rekke ulike produkter og industrier verden over.
Luftforurensning skader europeere
En ny rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) anslår at luftforurensning er årsaken til mer enn 430 000 for tidlige dødsfall i Europa.
Sur start: Klimadebatten på 70-tallet
Forurensning fra britiske fabrikkpiper regnet ned over norsk natur på 70- og 80-tallet. Resultatet var innsjøer fulle av døde fisk, hissige politiske debatter og engasjerte naturvernere. Men hvordan hang det hele sammen?
Skipsopphugging slipper miljøgifter ut i lufta
Ved Chittagong i Bangladesh kjøres utrangerte skip fra hele verden opp på stranden og hugges opp på stedet. En studie fra NILU viser at luftkonsentrasjonen av «gamle» miljøgifter som PCB-er er høyere der enn andre steder i Asia og i Europa.
Forskere finner spor av skismøring i meitemark
Nye undersøkelser viser at stoffer som gir skiene dine glid, ender opp i meitemark nær skiløyper i Oslomarka.
Setter miljøgifter i banken
Når noen sier «miljøgifter» tenker vi fort på grønnaktige utslipp eller stinkende fabrikkrøyk. Men slik er det ikke, nødvendigvis. De fleste miljøgifter er usynlige deltagere i hverdagslivet ditt, og omgir deg til enhver tid. Andre miljøgifter er så flyktige at de kan sveve med vinden i hundrevis av kilometer før de avsettes og forskerne finner dem igjen.
Miljøgiftene og deg
Se for deg et kart over verden hvor det er natt. Lysende punkter viser hvor det bor mennesker. Lysene gir også en indikasjon på hvor vi finner miljøgiftene, de er der mennesker bor. I tillegg fraktes de fra mer sentrale områder til mer perifere sårbare områder som Arktis, via havstrømmer og vind.
Hva er den lukta?
De siste dagene har mange klaget over vond lukt i Trøndelag – både «fis» og råtne egg har blitt nevnt. Lukta har sitt utspring i at elva Skaftá på Island torsdag 1. oktober ble flomstor som følge av et såkalt jökulhlaup, en plutselig flom fra isbreen Vatnajökull. Flomvannet førte med seg svoveldioksid (SO2) hydrogensulfid (H2S), en ganske illeluktende gass, som man også kunne kjenne i Trøndelag.
Norge dømt for dårlig luftkvalitet
Fredag 2. oktober 2015: EFTA-domstolen har dømt Norge for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Forurensningsnivået i Oslo og flere andre norske byer har i flere år ligget over de tillatte grenseverdiene – og langt over det som er helsemessig forsvarlig.
Fremdeles høye svovel- og tungmetallnivåer i nord
Russiske utslipp fører til at Pasvikdalen og Jarfjord i Øst-Finnmark har de høyeste målte konsentrasjonene av SO2 og tungmetaller i Norge.
Reell luftkvalitet i forskningen
At utslippsmålingene bilprodusentene legger fram ikke stemmer med virkeligheten, overrasker ikke forskerne ved NILU – Norsk institutt for luftforskning. De har visst lenge at utslippene for de fleste biler er høyere under reelle kjøreforhold enn under testing.
Redusering av kortlivede klimagasser – vinn-vinn for klima og luftkvalitet
Stoffer som ozon, metan og aerosoler forsvinner fra atmosfæren fortere enn CO2, men påvirker uansett både klima og luftkvalitet. Likevel har dagens miljøpolitikk en tendens til å holde forurensning og klima fra hverandre, ved at tiltak som bekjemper luftforurensning ikke alltid medfører klimagevinst, og vice versa.
Fargespill på himmelen kan skape hull i ozonlaget
Fra tid til annen ser man fantastisk flotte skyer på himmelen – såkalte perlemorskyer. Disse skyene er gjerne karakterisert ved sine vakre farger, og de befinner seg høyt oppe i atmosfæren. Men visste du at perlemorskyer ofte bidrar til kraftig ozonnedbrytning?
Hullet i himmelen – ozonlagets historie
I 1989 sang DumDum Boys om at «det er et hull i himmelen», med klar referanse til ozonhullet og farene det førte med seg. Men hva er ozonlaget, og hvorfor hører vi så lite om dette hullet i dag?
Nye strakstiltak for å redusere NO2 i Oslo-området
I en fersk rapport presenterer NILU effekten av flere aktuelle strakstiltak for å redusere konsentrasjonene av NO2 i Oslo-området. Tiltakene kommer i tillegg til forslag som ble presentert tidligere i år.
Spredning av giftig kvikksølv rammer Arktis
Transport av miljøgifter til Arktis via vann og luft er en trussel mot naturen. I Arktis forflytter metylkvikksølv seg mer effektivt opp gjennom næringskjeden enn på sørligere breddegrader, bekrefter forskning fra Framsenteret
Hvor mye PCB har du i kroppen?
Menneskekroppen inneholder mange miljøgifter. Et nytt forskningsprosjekt viser at datamodeller kan gjenskape målinger av PCB-konsentrasjoner i personer og dermed hjelpe forskere å forstå hva som skjer med miljøgiftene i kroppene våre.
Bli med! Crowdsourcingprosjekt på vei
Gjennom utvikling og bruk av sosialt ansvarlige IKT-baserte crowdsourcingverktøy, ønsker NILU med partnere å få med seg innbyggere i hele Norge i forskning på miljø og beslutningsprosesser i saker vedrørende drenering, vedfyring og byplanlegging.
Siloksaner: Glatte, myke – og farlige?
De siste ti årene har norske forskere fulgt nøye med på kjemikaliene som gjør håret vårt skinnende og huden vår myk. Siloksaner har smurt hverdagen vår i mange år, samtidig som de har sivet ut i miljøet rundt oss. Nå skal politikerne bestemme om vi kan fortsette å bruke dem – eller ikke.