På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere fra NILU vurdert luftkvalitetssituasjonen i 61 ulike byer og tettsteder. Målet har vært å identifisere mulige risikoområder der det er nødvendig å finne ut mer om status for luftkvalitet.
Fuglene kvitrer, sola skinner, ungene får på seg joggesko og luftkvalitetsvarselet blinker i gult, oransje og rødt. På luftkvalitet.info kan man gå inn og sjekke luftkvalitetsvarselet for en rekke byer og tettsteder i Norge. De siste dagene har det lyst både rødt og oransje her og der – hva kommer det av?
«BPA-fritt» betyr ikke fritt for bisfenoler. Prøver hentet fra reker, fisk og vann viser at å innskrenke bruken av det hormonforstyrrende kjemikaliet bisfenol A åpner for bruk av andre typer bisfenoler – som forskerne foreløpig vet mye mindre om.
NILU – Norsk institutt for luftforskning har hatt måleprogrammer i grenseområdene mot Russland siden 1974 på oppdrag for norske myndigheter (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Tilsvarende på russisk side har den den statlige institusjonen HydroMet i Murmansk ansvar for å måle luftkvaliteten i russiske byer. Nå er det publisert en felles rapport som for første gang sammenstiller måleresultater, grenseverdier og metoder og som gir en god oppsummering av miljøsituasjonen i grenseområdene.
Onsdag meldte TV2 at Kristiansand kommune ifølge en rapport fra NILU – Norsk institutt for luftforskning brøt med grenseverdiene for nikkel. Sannheten er at nikkelutslippene bryter med målsettingsverdiene – og det har andre konsekvenser.
Oslo, februar 2015: Jozef Pacyna, forskningsdirektør ved NILU, ble nylig tatt opp som medlem i the European Academy of Sciences and Arts.
Tiende til tolvte februar besøkte Kong Harald V forskningsstasjonen Troll i Antarktis i anledning stasjonens ti års jubileum. Været tillot også en tur opp til NILUs nye observatorium på «Trollhaugen».
Nå har sola vendt tilbake til Nord-Norge, og mørketida er over. Folk gleder seg over lyset og feirer med solfest, solboller og gode ønsker. Sollyset driver også prosessene i atmosfæren, som vi er svært opptatt av her på NILU. På mange måter kan man si at med sola våkner atmosfæren også til liv.
Forurensningsforskriften for luftkvalitet brytes stadig i Oslo- og Bærumsområdet. På bestilling fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) foreligger det nå en revidert tiltaksutredning for luftkvalitet, der både nye og intensiverte tiltak foreslås for å bedre den lokale luftkvaliteten innen 2020.
Forskere fra NILU fastslår at urovekkende mengder miljøgifter fra ulike kropps- og hudpleieprodukter tar luftveien til Svalbard.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) meldte nylig at i 2011 var luftforurensning årsak til mer enn 450 000 for tidlige dødsfall i Europa. Også i Norge kan luftkvaliteten – særlig i byer om vinteren – av og til være dårlig nok til at mennesker med astma og andre luftveisplager må være forsiktige. Men hvordan vet vi hvilke dager dette er?
Våren 2013 samlet forskere inn egg fra svarthvit fluesnapper, lever fra brunrotter og hele meitemark. Innsamlingen var del av en studie der målet er å finne ut hva slags miljøgifter dyr som lever i byer får i seg, og hvordan den samlede forurensningssituasjonen er i urbane strøk.
Onsdag kveld meldte VG at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) nå vil åpne formell sak mot Norge for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Forurensningsnivået i Oslo og flere andre norske byer har i flere år ligget over de tillatte grenseverdiene – og langt over det som er helsemessig forsvarlig.
Anne Karine Halse, ingeniør ved NILUs avdeling for miljøkjemi (MILK) forsvarte tirsdag 16. desember sin doktorgradsavhandling ”Long-Range atmospheric transport and deposition of organic pollutants (POPs) in North Western Europe”.
– All my life is work, sier nanoforskeren Maria ivrig, mens hun på engelsk, og med den største selvfølge, kaster rundt seg med ord som cytotoksisitet, genotoksisitet, oksidativt stress, nanomaterialer… Hun er leder av Helseeffektlaboratoriet på NILU, og er mer enn normalt engasjert i sine prosjekter. Hun har ikke vært lett å «fange» til denne samtalen.
Siden tidlig på 2000-tallet har NILU, på oppdrag fra blant andre European Space Agency (ESA), vært store på databaser. Instituttet har driftet og vedlikeholdt flere versjoner av databaseinfrastrukturen ESA Validation Data Centre (EVDC), som tilbyr forskere et elektronisk informasjonssystem som kan håndtere og utnytte store datasett for jordobservasjonsoppdrag og applikasjoner.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) lanserte den nye «Air Quality in Europe 2014»-rapporten i går. Ifølge rapporten koster luftforurensning i Europa oss dyrt, og mens lover og regler har forbedret den samlede luftkvaliteten, er luftforurensning fortsatt den viktigste miljørelaterte trusselen mot menneskers helse.
– Vinduet for å handle minsker ekstremt fort, sa professor Karen O’Brien under den norske lanseringen av FNs klimapanels femte hovedrapport. – Om vi ikke reduserer utslippene nå, blir det enda vanskeligere å nå togradersmålet.
Forskningsdirektøren for avdeling for atmosfære og klima (ATMOS) lar seg fascinere av naturfenomener – hvordan naturens ulike prosesser påvirker hverandre, hvordan meteorologien spiller inn, og det å forstå utviklingen over tid.
Vi omgir oss med stadig flere nye kjemikalier, og eksponeres daglig for en rekke stoffer og blandinger av stoffer vi ikke fullt ut kjenner virkningen av. Vi kommer i kontakt med disse kjemiske forbindelsene gjennom mat, klær, kosmetikk, møbler, luft og annet.
Pukkverk, sandtak og liknende medfører ofte både støy- og støvplager. NILU er blant de virksomhetene som kan utføre målinger av nedfallsstøv etter NS4852.
Om den positive utviklingen fortsetter vil ozonlaget være tilbake på 1980-nivå rundt år 2050, ifølge rapporten utgitt av FNs miljøprogram (UNEP) og FNs World Meteorological Organization (WMO) 10. september i år.
I 2013 nådde mengden drivhusgasser i atmosfæren et nytt rekordnivå, som følge av det økte karbondioksidnivået.
Det melder Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i sin årlige «Greenhouse Gas Bulletin». Dette understreker behovet for felles internasjonal aksjon mot akselererende og svært krevende klimaendringer.
Vi vil i nær fremtid kunne forenkle overvåkningen av luftkvaliteten i byer ved at innbyggerne tar i bruk sensorteknologi og mobile applikasjoner.
EU-prosjektene CITI-SENSE og Citi-Sense-MOB vil gjøre innbyggerne i stand til å overvåke luftkvaliteten i sitt nærmiljø, og iverksette tiltak for å påvirke politikere og beslutningsprosesser.