79 år etter andre verdenskrig ligger enorme mengder krigsetterlatenskaper fortsatt igjen i naturen i Øst-Finnmark. Når ammunisjon, eksplosiver, batterier og annet brytes ned kan miljøgifter lekke ut og gjøre skade på miljøet.
Metankonsentrasjonen i atmosfæren har økt kraftig de siste årene. Det betyr at for å oppnå målene i Parisavtalen må vi kutte mer i utslippene av andre klimagasser.
6. desember forsvarte Lara Cioni avhandlingen «Human Exposure to PFAS and Other Anthropogenic Organofluorine Chemicals in Tromsø between 1986 and 2015» for sin doktorgrad i helsevitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.
Transportsektoren bidrar stort til skade på miljøet. I tillegg til å være en hovedkilde til luft- og støyforurensning, påvirker sektoren både økosystemer og menneskers helse negativt. Et nytt forskningsprosjekt, Net4Cities, skal overvåke og generere data som gjør det enklere å vurdere relaterte helseeffekter.
I dag lanserer vi vår nye visuelle identitet!
Luftforurensningen i Europa er fortsatt godt over nivåene Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler, og utgjør en betydelig trussel mot helsen vår.
25. oktober forsvarte NILU-forsker Helene Lunder Halvorsen sin doktorgradsavhandling «Sources and processes controlling the occurrence of legacy POPs and organic contaminants of emerging concern in European air”.
6. oktober forsvarte forsker Elisabeth Elje ved NILUs avdeling for miljøkjemi og helse sin doktorgradsavhandling «Advanced lung and liver models for hazard characterization of nanomaterials».
Nielsen tiltrer sin nye stilling som administrerende direktør i det svenske miljøinstituttet IVL 1. januar 2024.
Nye forskningsfunn viser en sammenheng mellom biologiske partikler og dannelsen av iskrystaller ved høye temperaturer i skyer i Arktis.
ACTRIS-Norways andre årsmøte ble avholdt på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo 18. september.
Den internasjonale ozondagen 16. september: Ozonlaget har vært på bedringens vei siden Montréalprotokollen kom på plass i 1987. Likevel skjer det stadig ting som påvirker dette skjøre, beskyttende laget, så forskere over hele verden følger fortsatt nøye med.
Fredag 1. september 2023 etablerer klima- og miljøinstituttet NILU et datterinstitutt i Sverige. Med det går NILU fra å være norsk til å bli skandinavisk.
Et sikkert sommertegn er at avisene skriver om ozonlag, UV-stråling og UV-indeks. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor er solkrem så viktig?
Siviløkonom Elisabeth Maråk Støle er valgt inn som nytt styremedlem i NILU fra 1. juli 2023.
Siste arrangement for H2020-prosjektet RiskGONE koordineres av NILU, og finner sted i Madrid 15. og 16. juni 2023.
Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge.
Atmosfære- og klimaforskerne ved NILU har brukt modellen FLEXPART i prognosemodus for å forutsi hvordan røyken fra skogbrannene i Canada vil bevege seg gjennom atmosfæren.
I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedalen i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for NILU. De første 20 årene tok hun daglige prøver, senere ble det ukentlig. Alle prøvene har hun sendt til NILU på Kjeller for videre analyse, sammen med et skjema som viser ukentlig samlet nedbørsmengde.
Data om 50 ulike landbruksprodukter i rundt 200 land har gitt forskere oversikt over hva slags «biologisk mangfolds-fotavtrykk» ulike matvarer har. Denne kunnskapen avslører hvor det kan bli konflikt mellom matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold – men kan også føre til mer bærekraftige matvaner.
Torsdag 20 april åpnet vi NILUs kontor i Trondheim i vakre omgivelser i Huitfeldts stuer!
EU-kommisjonen har tatt en endelig beslutning om å etablere Aerosol, Clouds and Trace Gases Research Infrastructure (ACTRIS) som et European Research Infrastructure Consortium, eller ERIC. 17 land bidrar med ressurser for å produsere data, og tilbyr samtidig fri tilgang til et bredt spekter av teknologier, tjenester og ressurser innen atmosfæreforskning.
Tirsdag 11. april ble det tredje solfotometeret i Norge avduket på taket av Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo.
Store snømengder flere steder i landet gir sterkere UV-stråling. Det kan gjøre oss solbrente på kort tid.