Snøen går, svevestøvet kommer
Så fort veibanen blir fri for snø og is, stiger svevestøvnivået i de fleste norske byer. Hva er det som gjør at våren er høysesong for luftforurensning?
Tynt ozonlag gir sterkere påskesol
Tidlig påske betyr mindre intense solstråler. Likevel gjør tynnere ozonlag at påskesola kan bli opptil 20 prosent sterkere enn normalt for årstiden. Skal du til fjells bør du derfor beskytte både huden og øynene.
Liten fare for ozonhull i påsken
Luftmassene i atmosfæren over Arktis har vært veldig stabile over lengre tid denne vinteren, med en meget kald stratosfære. Det betyr et tynnere ozonlag, men betyr det også hull i ozonlaget?
Europeiske forskere har utviklet ny programvare for å vurdere miljøtilstanden i marine økosystemer
Det nye verktøyet kalles NEAT, som står for Nested Environmental status Assessment Tool.
ACTRIS blir del av det europeiske forskningsveikartet
Brüssel, 10. mars 2016: Den atmosfæriske forskningsinfrastrukturen ACTRIS blir nå en del av ESFRI – det europeiske veikartet for forskningsinfrastrukturer.
Rekordhøye nivåer av metan i atmosfæren
Nivåene av klimagassen metan stiger mer enn forventet både ved målestasjonene på Svalbard og i Sør-Norge, og er de høyeste målt noen gang.
Asias innvirkning på det globale karbonbudsjettet
Karbondioksid (CO2) er den viktigste klimagassen i atmosfæren. Fire av de ti landene i verden som slipper ut mest CO2 ligger per i dag i Asia, med Kina på førsteplass.
Havhester forgiftes mer av mat enn av mikroplast
I motsetning til det man hittil har trodd viser ny forskning fra NILU – Norsk institutt for luftforskning og Norsk institutt for naturforskning (NINA) at mikroplast ikke er en vesentlig kilde til miljøgifter i havhest. Sjøfugl får i seg det meste av miljøgiftene gjennom maten, konkluderer forskerne.
Luftforurensning er også farlig
Ingen luftforsker vil bestride at røyking, høyt alkoholforbruk og fedme er helseskadelig. Men samtidig fremhever WHO at luftforurensning er vår tids største miljørelaterte helseutfordring.
Var lufta i Lillestrøm verre før?
Er luftkvaliteten verre i dag enn den var for 30-40 år siden? Eller visste vi bare mindre om hvor skadelig luftforurensning kunne være?
Hvorfor er luftforskere så bekymret for vedfyring?
Denne uken er det varslet høye nivåer av fint svevestøv i lufta. Årsaken er at det er kaldt, og når det er kaldt fyrer nordmenn med ved for å holde varmen.
Vedfyring vs. trafikk: Sammen er de verst
Bergen har nettopp hatt en periode med høy luftforurensning, og i debatten om mer eller mindre effektive tiltak har datokjøringen fått gjennomgå. I neste runde var skip hovedsynderen, før fokus flyttet seg til vedfyring som roten til alt ondt.
Men hva er egentlig problemet med lufta i norske byer? Og er alle trafikktiltak skivebom?
Høy luftforurensning i Osloområdet
Det er denne uken ventet tidvis høy luftforurensning som følge av eksosutslipp. Det kalde, vindstille været fører i tillegg til høye konsentrasjoner av svevestøv fra vedfyring.
Trenger forurensningstiltak som virker
Når forurensningsnivåene når helsefarlige høyder, er det viktig at kommunene har gode virkemidler tilgjengelige – og at de vet hva som virker best.
Ny målestasjon for luftkvalitet er på plass i Lillestrøm
Nå skal det ikke lenger være tvil om luftkvaliteten i Lillestrøm: Målestasjonen er satt ut, og data om den lokale lufta er tilgjengelig på nett.
Klimaendringer gir hurtig oppvarming av innsjøer
KJELLER/SAN FRANCISCO, 16. desember — Klimaendringene fører til at innsjøer over hele verden varmes opp i høyt tempo, ifølge en ny studie.
IPCC og klima til hverdags: fra 2010 til i dag
Fra 2010 blir klimadebatten mer og mer synlig i hverdagen vår. Flomkatastrofer og hetebølger veksler på å flimre over TV-skjermen, og debatten i nettavisenes kommentarfelt går stri om hvorvidt den globale oppvarmingen er et faktum eller ikke.
Partikler og klimapåvirkning: 2000-tallet
I løpet av 2000-tallet dreide fokuset i klimaforskningen over på aerosoler – ørsmå, solide partikler eller væskedråper som er suspendert i luft eller gass, og kan sveve over lange avstander.
Databaser og distribusjon: 90-tallet
På 90-tallet førte Internett til at klimaforskningen ble enda mer internasjonal. Klimaforskere kunne utveksle informasjon over landegrensene på et øyeblikk, og data ble samlet opp og delt i felles databaser.
Høyt hår og hull i ozonlaget: 80-tallet
Midt på 80-tallet hadde vi store skulderputer, høyvannsbukser og enormt hår. Noe av æren for det skulle hårsprayen ha – og de fleste sprayboksene i hus og hjem inneholdt klorfluorkarbonbaserte drivgasser. KFK-er, som stoffene blir kalt, ble brukt i en rekke ulike produkter og industrier verden over.
Luftforurensning skader europeere
En ny rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) anslår at luftforurensning er årsaken til mer enn 430 000 for tidlige dødsfall i Europa.
Sur start: Klimadebatten på 70-tallet
Forurensning fra britiske fabrikkpiper regnet ned over norsk natur på 70- og 80-tallet. Resultatet var innsjøer fulle av døde fisk, hissige politiske debatter og engasjerte naturvernere. Men hvordan hang det hele sammen?
Skipsopphugging slipper miljøgifter ut i lufta
Ved Chittagong i Bangladesh kjøres utrangerte skip fra hele verden opp på stranden og hugges opp på stedet. En studie fra NILU viser at luftkonsentrasjonen av «gamle» miljøgifter som PCB-er er høyere der enn andre steder i Asia og i Europa.
Forskere finner spor av skismøring i meitemark
Nye undersøkelser viser at stoffer som gir skiene dine glid, ender opp i meitemark nær skiløyper i Oslomarka.