Vi har alle vært ute en varm dag i april, og sett virvelvinder av støv reise seg fra fortauet og veien idet vinden griper tak eller en bil kjører fort forbi. Dette vårstøvet består hovedsakelig av slitasjepartikler fra vei pga. bruk av piggdekk gjennom vinteren. Disse partiklene kommer i tillegg til andre partikler i lufta vi puster inn i løpet av året, fra eksos, vedfyring og forurensing som føres med vinden langveisfra.
Hvordan kvitter vi oss med avfall, samtidig som vi tar vare på miljøet? Med støtte fra NILU-forskere har temaet nå blitt del av et pedagogisk program på universitetsnivå i Latvia.
Pavlof-vulkanen i Alaska startet et nytt utbrudd 27. mars, og forsker Nina Iren Kristiansen ved NILUs avdeling for atmosfære og klima har laget en simulering som viser at svoveldioksidskyen fra utbruddet nådde Norge sent lørdag kveld.
Så fort veibanen blir fri for snø og is, stiger svevestøvnivået i de fleste norske byer. Hva er det som gjør at våren er høysesong for luftforurensning?
Tidlig påske betyr mindre intense solstråler. Likevel gjør tynnere ozonlag at påskesola kan bli opptil 20 prosent sterkere enn normalt for årstiden. Skal du til fjells bør du derfor beskytte både huden og øynene.
Luftmassene i atmosfæren over Arktis har vært veldig stabile over lengre tid denne vinteren, med en meget kald stratosfære. Det betyr et tynnere ozonlag, men betyr det også hull i ozonlaget?
Det nye verktøyet kalles NEAT, som står for Nested Environmental status Assessment Tool.
Brüssel, 10. mars 2016: Den atmosfæriske forskningsinfrastrukturen ACTRIS blir nå en del av ESFRI – det europeiske veikartet for forskningsinfrastrukturer.
Nivåene av klimagassen metan stiger mer enn forventet både ved målestasjonene på Svalbard og i Sør-Norge, og er de høyeste målt noen gang.
Karbondioksid (CO2) er den viktigste klimagassen i atmosfæren. Fire av de ti landene i verden som slipper ut mest CO2 ligger per i dag i Asia, med Kina på førsteplass.
I motsetning til det man hittil har trodd viser ny forskning fra NILU – Norsk institutt for luftforskning og Norsk institutt for naturforskning (NINA) at mikroplast ikke er en vesentlig kilde til miljøgifter i havhest. Sjøfugl får i seg det meste av miljøgiftene gjennom maten, konkluderer forskerne.
Ingen luftforsker vil bestride at røyking, høyt alkoholforbruk og fedme er helseskadelig. Men samtidig fremhever WHO at luftforurensning er vår tids største miljørelaterte helseutfordring.
Er luftkvaliteten verre i dag enn den var for 30-40 år siden? Eller visste vi bare mindre om hvor skadelig luftforurensning kunne være?
Denne uken er det varslet høye nivåer av fint svevestøv i lufta. Årsaken er at det er kaldt, og når det er kaldt fyrer nordmenn med ved for å holde varmen.
Bergen har nettopp hatt en periode med høy luftforurensning, og i debatten om mer eller mindre effektive tiltak har datokjøringen fått gjennomgå. I neste runde var skip hovedsynderen, før fokus flyttet seg til vedfyring som roten til alt ondt.
Men hva er egentlig problemet med lufta i norske byer? Og er alle trafikktiltak skivebom?
Det er denne uken ventet tidvis høy luftforurensning som følge av eksosutslipp. Det kalde, vindstille været fører i tillegg til høye konsentrasjoner av svevestøv fra vedfyring.
Når forurensningsnivåene når helsefarlige høyder, er det viktig at kommunene har gode virkemidler tilgjengelige – og at de vet hva som virker best.
Nå skal det ikke lenger være tvil om luftkvaliteten i Lillestrøm: Målestasjonen er satt ut, og data om den lokale lufta er tilgjengelig på nett.
KJELLER/SAN FRANCISCO, 16. desember — Klimaendringene fører til at innsjøer over hele verden varmes opp i høyt tempo, ifølge en ny studie.
Fra 2010 blir klimadebatten mer og mer synlig i hverdagen vår. Flomkatastrofer og hetebølger veksler på å flimre over TV-skjermen, og debatten i nettavisenes kommentarfelt går stri om hvorvidt den globale oppvarmingen er et faktum eller ikke.
I løpet av 2000-tallet dreide fokuset i klimaforskningen over på aerosoler – ørsmå, solide partikler eller væskedråper som er suspendert i luft eller gass, og kan sveve over lange avstander.
På 90-tallet førte Internett til at klimaforskningen ble enda mer internasjonal. Klimaforskere kunne utveksle informasjon over landegrensene på et øyeblikk, og data ble samlet opp og delt i felles databaser.
Midt på 80-tallet hadde vi store skulderputer, høyvannsbukser og enormt hår. Noe av æren for det skulle hårsprayen ha – og de fleste sprayboksene i hus og hjem inneholdt klorfluorkarbonbaserte drivgasser. KFK-er, som stoffene blir kalt, ble brukt i en rekke ulike produkter og industrier verden over.
En ny rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) anslår at luftforurensning er årsaken til mer enn 430 000 for tidlige dødsfall i Europa.