Se for deg et kart over verden hvor det er natt. Lysende punkter viser hvor det bor mennesker. Lysene gir også en indikasjon på hvor vi finner miljøgiftene, de er der mennesker bor. I tillegg fraktes de fra mer sentrale områder til mer perifere sårbare områder som Arktis, via havstrømmer og vind.
De siste dagene har mange klaget over vond lukt i Trøndelag – både «fis» og råtne egg har blitt nevnt. Lukta har sitt utspring i at elva Skaftá på Island torsdag 1. oktober ble flomstor som følge av et såkalt jökulhlaup, en plutselig flom fra isbreen Vatnajökull. Flomvannet førte med seg svoveldioksid (SO2) hydrogensulfid (H2S), en ganske illeluktende gass, som man også kunne kjenne i Trøndelag.
Fredag 2. oktober 2015: EFTA-domstolen har dømt Norge for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Forurensningsnivået i Oslo og flere andre norske byer har i flere år ligget over de tillatte grenseverdiene – og langt over det som er helsemessig forsvarlig.
Russiske utslipp fører til at Pasvikdalen og Jarfjord i Øst-Finnmark har de høyeste målte konsentrasjonene av SO2 og tungmetaller i Norge.
At utslippsmålingene bilprodusentene legger fram ikke stemmer med virkeligheten, overrasker ikke forskerne ved NILU – Norsk institutt for luftforskning. De har visst lenge at utslippene for de fleste biler er høyere under reelle kjøreforhold enn under testing.
Stoffer som ozon, metan og aerosoler forsvinner fra atmosfæren fortere enn CO2, men påvirker uansett både klima og luftkvalitet. Likevel har dagens miljøpolitikk en tendens til å holde forurensning og klima fra hverandre, ved at tiltak som bekjemper luftforurensning ikke alltid medfører klimagevinst, og vice versa.
Fra tid til annen ser man fantastisk flotte skyer på himmelen – såkalte perlemorskyer. Disse skyene er gjerne karakterisert ved sine vakre farger, og de befinner seg høyt oppe i atmosfæren. Men visste du at perlemorskyer ofte bidrar til kraftig ozonnedbrytning?
I 1989 sang DumDum Boys om at «det er et hull i himmelen», med klar referanse til ozonhullet og farene det førte med seg. Men hva er ozonlaget, og hvorfor hører vi så lite om dette hullet i dag?
I en fersk rapport presenterer NILU effekten av flere aktuelle strakstiltak for å redusere konsentrasjonene av NO2 i Oslo-området. Tiltakene kommer i tillegg til forslag som ble presentert tidligere i år.
Transport av miljøgifter til Arktis via vann og luft er en trussel mot naturen. I Arktis forflytter metylkvikksølv seg mer effektivt opp gjennom næringskjeden enn på sørligere breddegrader, bekrefter forskning fra Framsenteret
Menneskekroppen inneholder mange miljøgifter. Et nytt forskningsprosjekt viser at datamodeller kan gjenskape målinger av PCB-konsentrasjoner i personer og dermed hjelpe forskere å forstå hva som skjer med miljøgiftene i kroppene våre.
Gjennom utvikling og bruk av sosialt ansvarlige IKT-baserte crowdsourcingverktøy, ønsker NILU med partnere å få med seg innbyggere i hele Norge i forskning på miljø og beslutningsprosesser i saker vedrørende drenering, vedfyring og byplanlegging.
De siste ti årene har norske forskere fulgt nøye med på kjemikaliene som gjør håret vårt skinnende og huden vår myk. Siloksaner har smurt hverdagen vår i mange år, samtidig som de har sivet ut i miljøet rundt oss. Nå skal politikerne bestemme om vi kan fortsette å bruke dem – eller ikke.
Oslo, 26. juni 2015: Forskningsrådet støtter etableringen av forskningsinfrastrukturen ICOS-Norge med 90 millioner kroner. Forskningsrådet skal dele ut nærmere 1,3 milliarder kroner til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser de kommende årene. 29 prosjekter har sluppet gjennom nåløyet, og ett av dem er altså ICOS-Norge, det norske bidraget til forskningsinfrastrukturen ICOS (Integrated Carbon Observation System), der NILU er en av hovedpartnerne.
NILU har gleden av å kunngjøre at seniorforsker Dr. Andreas Stohl har blitt tildelt et ERC Advanced Grant, European Research Councils mest prestisjetunge forskningsfinansieringspris. Prisen er øremerket prosjektet COMTESSA – Camera Observation and Modelling of 4D Tracer Dispersion in the Atmosphere.
I nær fremtid vil smartteknologi gi oss muligheten til selv å overvåke luftkvaliteten der vi bor, varsler forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning. Men fremtiden har allerede begynt …
Brüssel / Leipzig, 3. juni 2015: Forskningsinfrastrukturen ACTRIS-2 mottar 9,5 millioner euro i finansiering fra EU-kommisjonen i perioden fram til 2019. Med dette kan det eksisterende nettverket av landbaserte forskningsobservatorier for aerosoler, skyer og sporgasser utvides ytterligere.
Fra NILUs årsrapport 2014: Kan det å redusere utslipp av kortlivede klimadrivere bidra til å bremse klimaendringene?
Fra NILUs årsrapport 2014: Reduksjon av CO2-utslippene til atmosfæren er en måte å bekjempe effekten av global oppvarming, samtidig som det begrenser konsekvensene av klimaendringer på miljøet og menneskers helse.
Fra NILUs årsrapport 2014: Aerosoler er en av faktorene som påvirker klimaendringer. Derfor ønsket forskere fra NILU å finne ut mer om dem, og bruke kunnskapen til å utføre mer presise prediksjoner for klimaendringene.
Fra NILUs årsrapport 2014: Nanomaterialer er overalt. Du finner dem i et bredt spekter av materialer, fra sportsklær, kosmetikk og tannkrem, til maling, bygningsmaterialer, elektronikk og legemidler. Så lenge den raske fremgangen innen nanoteknologi fortsetter, blir det stadig flere produkter på markedet.
Fra NILUs årsrapport 2014: NILU og Meteorologisk institutt (MET) samarbeider om et prosjekt for utvikling og etablering av et nasjonalt beregningsverktøy for lokal luftkvalitet. Første fase varer ut 2016, og da skal ny informasjon om luftkvalitet for hele Norge være klar til bruk.
Biler og tungtransport står for 82 prosent av NOx-utslippene i Oslo by, mens ytterligere 9 prosent skriver seg fra andre kilder, bl.a. vedfyring. Havneaktivitet, skips- og fergetrafikk står for de resterende 9 prosentene, ifølge en nylig kartlegging gjennomført av Oslo Havn.
En nylig avsluttet evaluering av de norske miljøinstituttene viser blant annet at NILU har forskergrupper på et høyt akademisk nivå, får svært gode vurderinger i Forskningsrådets fagevalueringer – men bør vurdere flere ben å stå på i framtida.