Gå til innhold

ETC Human health and the environment (ETC HE)

Prosjekt

The European Topic Centre on Human Health and the Environment (ETC HE) is a Consortium of 10 partners with expertise in air quality, air pollution, industrial emissions, chemicals, noise and environmental health.

The lead institution of the ETC HE is the Environment and Climate Institute NILU (NO), supported by the German Environment Agency who acts as a scientific co-coordinator.

The ETC HE assists the European Environment Agency (EEA) in the following areas:

  • Better understanding of health impacts form environment and climate pressures
  • Benefits to well-being delivered by healthy environments
  • Supporting policy implementation: Air quality, Air pollutant emissions, Chemicals, Environmental noise, Industrial releases
  • Exploring links between environment/climate pressures and social inequalities, socio-economic dimensions
  • Zero pollution ambition for a toxic free environment
  • Chemical strategy for sustainability
  • Just transition
Logo Seeds

Sentinel EO-based Emission and Deposition Service

Prosjekt

SEEDS-prosjektet er et Horisont 2020-finansiert prosjekt.

SEEDS tar sikte på å bruke alle tilgjengelige satellittobservasjoner for å forbedre estimater av europeisk luftkvalitet og forurensende utslipp.

I tillegg til koordineringen av prosjektet, var NILU ansvarlig for arbeidet med å forstå tørre deponeringsflukser ved å kombinere satellittobservasjoner med en landoverflatemodell for bedre å forstå rollen som vegetasjon, tørke og hetebølger spiller på overflateflukser av sporgasser og forurensninger.

NILU studerte også utslippene av flyktige organiske forbindelser fra vegetasjon innenfor samme arbeidsramme.

Copernicus Atmospheric Monitoring Service Policy User Support

Prosjekt

Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) er finansiert av EU og administrert av The European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). CAMS er en tjeneste innen Copernicus-programmet som tilbyr tjenester og dataprodukter som skal hjelpe til med å forstå europeisk luftkvalitet og global atmosfærisk sammensetning.

NILU er en del av et konsortium av forskningsorganisasjoner over hele Europa som er ansvarlig for å tilby verktøy for å støtte beslutninger og politikkutforming i håndteringen av luftforurensningsepisoder og rapportering i henhold til europeiske direktiver.

I tillegg til å tilby verktøy, lager prosjektet også en årlig rapport som dokumenterer luftkvalitetssituasjonen i Europa det foregående året. Denne rapporten hjelper policybrukere med deres ansvar for nasjonal rapportering under de europeiske luftkvalitetsdirektivene.

Rapportene er tilgjengelig her.

Deteksjon, opprinnelse, transport og global strålingspåvirkning av luftbåren mikroplast (MAGIC)

Prosjekt

Prosjektet, med kortnavnet "MAGIC", vil inkludere nyvinninger innen atmosfærisk prøvetaking (f.eks. fra Global Atmosphere Watch-stasjoner, GAW) og deteksjon av mikroplast (f.eks. lange tidsserier med målinger) i atmosfæriske sprednings- og inverse modelleringsalgoritmer.

Dette vil tillate nøyaktig bestemmelse av de atmosfæriske nivåene, presis kvantifisering av kilder og pålitelig begrensning av det atmosfæriske budsjettet.

Viktige prosesser som påvirker den atmosfæriske spredningen av mikroplast skal studeres nøye (så som turbulensindusert resuspensjon og oseanisk utstøting, ikke-sfærisk partikkelmodellering) og modelleres for første gang.

Den innhentede kunnskapen vil bli brukt til å svare på MAGICs hovedmål: Å avgjøre mikroplastens rolle i det globale strålingsbudsjettet nå og i fremtiden.

Vårt tverrfaglige team er i en unik posisjon til å vurdere tilstanden til atmosfæriske utslipp av mikroplast,  samt dynamikken og mikroplastens innvirkning på jordens strålingsbalanse.

Dette vil gjøre det mulig å gjennomføre en målrettet undersøkelse og overvåkning av atmosfæriske mikroplastsignaler i atmosfæriske data og spredningsmodeller.

Illustrasjonsbilde

Transformerende samspill mellom digitale teknologier og mennesker for bærekraftig inneklima i skoler (Digg-min-skole)

Prosjekt

Godt inneklima på skolen er viktig for helse og trivsel hos elever og ansatte, og har vesentlig påvirkning på elevenes læringsutbytte.

Godt vedlikehold av bygg og drift av de tekniske anleggene er viktig for å få et godt inneklima, men i tillegg er det avgjørende at ansatte og elever bruker skolebyggene riktig og involveres i praktisk inneklimaarbeid på skolenivå. Dette krever at ansatte og elever er bevisst på og har kunnskap om hvordan deres adferd påvirker inneklima, samt hvordan den enkelte kan bidra for å ivareta et så godt inneklima på skolen som mulig.

Data fra inneklimasensorer, kombinert med informasjon om hvordan ansatte og elever opplever inneklima og relaterte helseplager, kan gi nye muligheter for både å identifisere inneklimaproblemer, finne årsak og identifisere riktige tiltak, og til å lage nye verktøy som engasjerer og involverer brukerne av skolebyggene.

Dagens skoler er utstyrt i stor grad med sensorsystemer for inneklima, men det finnes ingen verktøy for å samle inn data om brukeropplevelser. Data fra integrerte sensorer er i liten grad tilgjengelig for skolen. Informasjon om sammenhenger mellom sensordata og opplevelser mangler i dag.

DIGG-MIN-SKOLE skal kombinere data fra sensorer som er en integrert del av skolens tekniske anlegg og/eller enkeltstående inneklimasensorer med egen-innhentede data knyttet til brukeropplevelse.

Dataene skal benyttes til å utvikle en maskinlæringsmodell som kan anslå sannsynligheten for at brukerne vil oppleve nedsatt trivsel/helseplager, hvilke faktorer i inneklimaet som mest sannsynlig er årsaken til helseplagene (temperatur, lysforhold, støy, CO2 m.m) og identifisere målrettede avbøtende tiltak på skole/klasseromsnivå.

Enhetsledere, ansatte og elever skal medvirke til utformingen av (del)verktøy slik at resultatene fra maskinlæringsmodellen blir egnet for bruk i skolens hverdag.

Sluttresultatet blir en teknisk spesifikasjon og demonstrasjon av et bruker-orientert forvaltningssystem (BOF) på flere skoler.

Evaluering av Vaisala sensorsystemer i felt

Prosjekt

Målet med prosjektet var å utføre en felttest av tre kommersielle Vaisala sensorsystemenheter for å validere målingene av NO2, O3, PM2.5 og PM10 mot resultater fra referanseinstrumentering.

Felttesten foregikk ved en målestasjon i Oslo, som karakteriseres som en urban bakgrunns-stasjon. Felttesten varte i tre måneder.

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Levanger kommune

Prosjekt

NILU har utarbeidet en tiltaksutredning del I (kartlegging) for lokal luftkvalitet i Levanger. Utredningen er gjennomført på oppdrag for Levanger kommune etter anbefaling fra Miljødirektoratet.

Tiltaksutredningen gjør rede for forurensningssituasjonen og mulige tiltak for å redusere nivået av luftforurensning innenfor kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging med utslipps- og spredningsberegninger for alle relevante kilder til PM10 og PM2,5 i 2017 og 2019. I tillegg er det utført målinger av disse komponentene gjennom hele 2021 ved en målestasjon (Kirkegata) i Levanger sentrum.

Basert på resultatene fra kartleggingen, er det foreslått en handlingsplan med fire hovedpunkter som kan bidra til å redusere forurensningsnivåene i Levanger.

Tromsø

Tiltaksutredning for Tromsø

Prosjekt

NILU og Urbanet Analyse (UA) har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Tromsø.

Tiltaksutredningen, med handlingsplan og tiltak, skal bidra til å redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Tromsø ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM10, PM2,5 og NO2 for dagens situasjon 2016 og framtidig situasjon 2023 med og uten tiltak mot svevestøv.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og arbeidsgruppen, er det foreslått en revidert handlings- og beredskapsplan som skal behandles politisk.

Bergen

Revidert tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Prosjekt

NILU har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen.

Tiltaksutredningen med handlings- og beredskapsplan skal bidra til at forurensningsnivået holder seg innenfor kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Bergen kommune ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM10, PM2,5 og NO2 for Dagens situasjon 2019 og Referansesituasjonen 2030 med eksisterende og eventuelle nye tiltak.

'Utredningen vurderer effekten som tiltakene har for å overholde krav, men ser også på muligheten for ytterligere reduksjon i henhold til anbefalingene til helsemyndighetene.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med Bergen kommune, Statens vegvesen, Bergen Havn og Vestland fylkeskommune er det foreslått en revidert handlings- og beredskapsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Drammen, Ypsilon bro

Revidert tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Drammen

Prosjekt

NILU har utarbeidet en tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Drammen kommune i samarbeid med Asplan Viak AS.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Drammen ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for svevestøv (PM10 og PM2,5) for Dagens situasjon 2021 og Referansesituasjonen 2030 og for 2030 med tiltak rettet mot svevestøv.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med Drammen kommune, Statens vegvesen og Viken fylkeskommune, er det foreslått en revidert handlingsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Lørenskog kommune

Prosjekt

NILU har, i samarbeid med Transportanalyse AS, utarbeidet en tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Lørenskog. Utredningen er gjennomført på oppdrag av Lørenskog kommune.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Lørenskog kommune ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM10, PM2,5 og NO2 for Dagens situasjon 2019 og Referansesituasjonen 2030 med eksisterende og eventuelle nye tiltak.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og referansegruppen, er det foreslått en revidert handlingsog beredskapsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Oversiktsbilde over Bergen. Sommer.

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Prosjekt

NILU og Urbanet Analyse (UA) har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. Tiltaksutredningen, med handlingsplan og tiltak, skal bidra til å redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Bergen for dagens situasjon, forventet framtidig situasjon, samt vurdering av tiltak for å bedre luftkvaliteten.

Det er utført trafikk- og luftkvalitetsberegninger (NO2, PM10 og PM2.5) for dagens situasjon (2015) og framtidig situasjon (2021), samt at forventet effekt av en tiltakspakke i 2021 er beregnet.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver, prosjektgruppen og referansegruppen, er det foreslått et revidert ti-punkts handlingsprogram som skal behandles politisk.

GRC pilot – Forbedring av klima, luftkvalitet, velvære og bærekraftsmål (MASSEV)

Prosjekt

Oversikt

MASSIVE-prosjektet er et banebrytende initiativ designet for å forbedre helse, byliv og fremme globale partnerskap, med spesielt fokus på bærekrafts målene (SDG) 3 (God helse og livskvalitet), 11 (Bærekraftige byer og lokalsamfunn) og 17 (Samarbeid for å nå målene). Dette innovative prosjektet benytter en helhetlig tilnærming for å undersøke de komplekse sammenhengene mellom klimaendringer, luftkvalitet, helse og generelt velvære. Det tar sikte på å utnytte og videreutvikle banebrytende digitale verktøy og sosiale løsninger og Naturbaserte Løsninger (NBS) for å skape robuste strategier for å redusere klima- og luftforurensning. Disse strategiene vil bli utformet med hensyn til ulike faktorer som styring, samfunnsstrukturer og økonomiske implikasjoner, for å sikre en omfattende og flerdimensjonal tilnærming.

Mål

  • Omfattende overvåking og vurdering: Evaluere det dynamiske forholdet mellom luftkvalitet, helse og velvære under forskjellige klimaforhold.
  • Indikatorutvikling: Lage og implementere indikatorer som samsvarer med ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) og bærekraftsmålene (SDG), som gir målbare resultater og referansepunkter.
  • Eks-post effektevaluering: Analysere prosjektets effekter på ulike samfunnsaspekter som sosial inkludering, samfunnsmyndiggjøring, holdninger til klimaendringer og luftforurensning, og generell samfunnsvelvære.

Demonstrasjonsbyer

  • Jinan og Qingdao, Kina: Disse byene vil tjene som nøkkelsteder for implementering og testing av prosjektets initiativer, med særlig fokus på urbane miljøer i raskt utviklende land.
  • Santiago, Chile: Som en kontrast vil Santiago gi innsikt i prosjektets anvendelse i forskjellige geografiske og kulturelle kontekster, og øke prosjektets globale relevans.

Viktige tilnærminger og verktøy

  • Europeiske digitale verktøy for borgerengasjement: Bruke avanserte digitale plattformer for å engasjere borgere i Kina og Chile, og øke offentlig deltakelse og bevissthet.
  • Kinesiske økologiske overvåkningsplattformer: Implementere sofistikerte sensornettverk og stordataanalyser for å overvåke økologiske endringer og luftkvalitet i Kina.
  • Avanserte modelleringsteknikker: Bruke Community Multiscale Air Quality (CMAQ) og CityChem-modeller, kombinert med maskinlæringsalgoritmer og dose-responsfunksjoner, for å gjennomføre grundige analyser av miljøpåvirkninger på helse.

Konsortium

Prosjektet samler et mangfold av partnere, inkludert forskere, lokale myndigheter, samfunnsgrupper, NGOs og akademiske institusjoner. Denne samarbeidsorienterte tilnærmingen er designet for å fremme samfunnseierskap og myndiggjøre interessenter gjennom aktiv involvering og samskapning av prosjektets initiativer.

User-driven Health risk Assessment Services and Innovative ADAPTation options against Threats from Heatwaves, Air Pollution, Wildfire Emission and Pollen (healthRiskADAPT)

Prosjekt

Transformative adaptation is gaining recognition as the appropriate response to climate change as the current adaptive measures reach their limits.

In addressing health risks associated with heat waves, air pollution, wildfire emission and pollen, the implementation of comprehensive transformative adaptation remains largely unreported in Europe.

healthRiskADAPT’s objective is to develop and implement a health risk assessment system for Mediterranean, Alpine and Continental regions. Its contents and tools will be in line with Climate-ADAPT described Urban adaptation support tool. This will support empowerment of local and regional authorities to make informed decisions in strategic planning, management and daily operational mitigation of health challenges related to climate change.

healthRiskADAPT will address the fundamental causes of vulnerability and implement concrete adaptation measures aiming to mitigate the health impacts of climate change. The key details of this approach include:

1) Co-creation with users of integrated transformative adaptation options encompassing technical, nature based, and social solutions, reducing the impact of climate-related risks on human health in both indoor and outdoor environments. (SO1, SO5, SO6)

2) Vulnerability assessments, health indicators, and risk indices related to climate change impact on health, considering different temporal and spatial scales. (SO2, SO3)

3) Interactive and user-friendly toolkit for local & regional authorities to assess hazards, vulnerability, and risks specific to their regions. These toolkits will facilitate the prioritization, planning, and evaluation of adaptation options. (SO4)

healthRiskADAPT will use various communication techniques (SO7) to actively engage with all stakeholders involved in the adaptation process, and develop an upscaling strategy to meet the ambitions of the Climate mission. Furthermore, we seek to enhance the preparedness of the healthcare system to respond effectively to the challenges posed by the effects of climate change.

DOI: https://cordis.europa.eu/project/id/101157458

[caption id="attachment_53972" align="aligncenter" width="1037"]Flytskjema for prosjektet HealthRiskADAPT Flytskjema for prosjektet HealthRiskADAPT[/caption]

Dacon – VOC-målinger i arbeidsmiljø

Prosjekt

Dacon AS holder til på Avløs i Bærum og produserer redningsutstyr for maritim næring.

Bedriften bruker plast og plastprodukter i produksjonen. Plast og andre råvarer brennes og smeltes og dette gir utslipp av ulike flyktige organiske forbindelser (eng. VOCs = Volatile Organic Compounds) i arbeidsmiljøet.

I prosjektet ble det tatt prøver ved brenning av ulike komponenter som brukes i produksjonen, samt på ulike steder i produksjonslokalene.

Alle målte konsentrasjoner er lavere enn grenseverdier for arbeidsmiljø.

VOC-målinger Hydrovolt

Prosjekt

Hydrovolt er et fellesforetak («joint venture») eid av Hydro (NO) og Northvolt (SE) og har et anlegg for resirkulering og gjenvinning av brukte batterier i Fredrikstad.

Målsetningen i dette NILU-prosjektet var å måle konsentrasjoner i luft av ulike flyktige organiske forbindelser (eng. VOCs = Volatile Organic Compounds) ved Hydrovolts anlegg. Målingene ble gjort ved ulike trinn i gjenvinningsprosessen.

NILUs teknologi for å fjerne hydrogenfluorid (HF) fra prøvene ble benyttet. Hvis ikke HF blir fjernet før det analyseres for VOC vil dette forurense prøvene og gi falske VOC-konsentrasjoner.

Det ble også gjort målinger av nitrogendioksid (NO2), hydrogenfluorid (HF), ozon (O3), svoveldioksid (SO2), maursyre (HCOOH) og eddiksyre (CH3COOH) ved hjelp av passive prøvetakere.

Målingene inngår i dokumentasjonen som oversendes norske myndigheter (Statsforvalteren). For alle målte komponenter gjelder at utslippsvolumet fra Hydrovolt er 55m3/time og totalmengdene sluppet ut fra anlegget er å anse som små.

Diffuse utslipp av støv fra LKAB Narvik

Prosjekt

NILU har på oppdrag fra LKAB Norge AS utført utslipps- og spredningsberegninger for samlet utslipp fra punktkilder og diffuse kilder fra anlegget i Narvik. Formålet med prosjektet var å utarbeide spredningsberegninger som angir LKAB sitt bidrag til forurensningssituasjonen i Narvik.

LKAB Norge AS i Narvik er ansvarlig for lasting av jernmalm fra Sverige om bord i skip på LKABs havn i Narvik, samt lossing av tilsatsmidler for transport tilbake til LKAB i Sverige. Denne prosessen har både kontrollerte punktutslipp og utslipp fra diffuse kilder. Flere forhold, blant annet korrelasjon mellom lasteaktivitet og målt avsetning, antyder at laste- og losseoperasjonen er den viktigste diffuse kilden.

Spredningsberegningene er utført med FLEXPART-WRF som er en atmosfærisk sprednings- og dispersjonsmodell basert på meteorologiske data fra værvarslingsmodellen WRF. FLEXPART modellerer partikler som følger atmosfærens turbulente luftbevegelser og deponeres på overflaten gjennom tørr og våtavsetning. I denne analysen er totalutslippet estimert ved tilbake-beregninger fra forholdet mellom målt og beregnet støvnedfall istedenfor fra generiske utslippsfaktorer som f.eks. EEA/EMEP air pollutant emission inventory Guidebook (2019). Dette, sammen med en antagelse om størrelsesfordelingen på støvutslippet, gir et beregnet utslipp samt felt for bakkekonsentrasjoner for PM10 og PM2,5. Konsentrasjonsfeltet hentes fra modellresultatene med ønsket tids- og romlig oppløsning.

Figuren under viser tre øyeblikksbilder av konsentrasjonsfeltet for PM10 sammen med tidsvariasjonen på et gitt punkt over en periode i februar. Det er beregnet for et helt kalenderår som gir årsmiddel-, døgnmiddel- og timesmiddelkonsentrasjoner.

[caption id="attachment_52069" align="alignnone" width="1171"] Tre «snapshots» av konsentrasjonsfeltet for PM10 vist sammen med tidsvariasjonen i konsentrasjon ved angitt posisjon (sort prikk). Enheten er basert på enhetsutslipp og er derfor ikke relevant her.[/caption]

[caption id="attachment_52067" align="aligncenter" width="1379"]LKAB LKAB-anlegget i Narvik. Copyright: LKAB. Gjengitt med tillatelse.[/caption]

Suburban dream vs. climate-friendly transport? Environmental sustainability of urban sprawl development of Polish cities

Prosjekt

Sosioøkonomisk vekst har ført til rask byutvikling i polske byer, og det har oppstått utfordringer med ukontrollerbar byspredningsutvikling (f.eks. overbelastning av transport og høye trafikkutslipp).

Beslutningstakerne har ikke fullstendig forstått hvilken påvirkning dette har, ofte på grunn av manglende kunnskapsbasert informasjon.

Målet med prosjektet er å utvikle et integrert rammeverk for å analysere sammenhengen arealbruk – transport – trafikkutslipp (LUTEm) assosiert med utvikling av byspredning i polske byer ved å kombinere avansert multimodal transportplanlegging og utslippsmodellering.

LUTEm-rammeverket vil bli brukt som casestudier i polske byer for å

  1. understreke negative effekter av suburbanisering,
  2. vurdere intervensjonsscenarier og
  3. formulere veier mot grønn omstilling i arealbruk-transportutvikling i case-studiebyene.

Resultatene vil være forskningsstøtte for beslutningstakere for å forstå samspillet mellom arealbruk og transport, og trafikkutslipp som et resultat av dette, for å forbedre luftkvaliteten og redusere klimaendringer.

For å oppnå dette vil vi utføre transportmodellering, der effektene av romlig utvikling vs. transportsystemstrukturer på reisevalg blir simulert.

Transportmodellen blir deretter integrert med modellering av trafikkutslipp for å gi innsikt i forholdet mellom byplanlegging og miljømessig bærekraft på tvers av case-studiene.

Prosjektet vil gi fordelaktige understøttende tiltak for å dempe den negative miljøpåvirkningen fra byspredningsutvikling.

Klimaresponsen til et blåere Arktis med en økning i nyformet vinterhavis

Prosjekt

Prosjektet BASIC har som mål å forbedre forståelsen av hvordan klimaet endrer seg som følge av endringer i Arktis, med særlig fokus på det nye Arktis som kjennetegnes ved mer åpent (altså blåere) hav om sommeren og mer nyformet havis om vinteren. Sistnevnte blir ofte oversett, men har potensielt dyptgripende innvirkning på klimaet.

Endringer i havisen kan påvirke den atlantiske meridionale omveltingssirkulasjonen (AMOC) via endringer i havets saltholdighet: AMOC er en stor havstrøm som drives av vann med relativt høy tetthet som synker nord i Nordatlanteren. Havstrømmen frakter varmt tropisk vann inn i Nordatlanteren og opp langs norskekysten, men har over lang tid blitt svekket som følge av at havisen smelter og tilfører havet mer ferskvann. Ettersom flerårsisen reduseres raskt vil den nylige og fremtidige økningen i nyformet havis potensielt endre slike innvirkninger.

Et blåere Arktis kan endre den relative innflytelsen til den arktiske havtemperaturen og havisen på klimaet. Modelleksperimenter har vist at klimaendringene man ser under en isfri tilstand er merkbart forskjellige fra de man ser med havis. Vi forventer at før Arktis når en isfri tilstand, vil mengden havis reduseres trinnvis og passere en terskelverdi hvor havtemperaturene tar over for havisen og får størst innvirkning på klimaet. Å finne denne terskelverdien er viktig for klimafremskrivninger. Et blåere Arktis med mer nyformet vinterhavis er assosiert med en arktisk oppvarming som brer seg nedover i havet og oppover til midlere troposfære (~5 km). Klimamodellene spriker i hvordan de reproduserer den dype arktiske oppvarmingen man finner i observasjoner, noe som har forårsaket debatt innad i fagfeltet.

BASIC vil derfor utvikle en ny metode for å løse dette problemet. BASIC-prosjektet vil analysere tilgjengelige data fra observasjoner og modellsimuleringer i tillegg til å gjennomføre nye eksperimenter med den norske jordsystemmodellen for å forstå dette bedre.

Globale snødybdemålinger fra satellittdata for permafrost, nedbør i høyfjellet og klima-reanalyser

Prosjekt

SNOWDEPTH kombinerer lasermålinger fra satellitten ICESat-2 med data fra andre satellitter, kart, klima-reanalyser og statistisk modellering for å kartlegge hvor mye snø som ligger på bakken. Sluttproduktet er tidsserier med snødybdekart for hele verden.

Tilsvarende data eksisterer ikke nå, siden det ikke finnes noen enkel og tidsbesparende metode for å måle snødybde over større områder i fjellet. Snømengden om vinteren er ikke bare nyttig å vite for skiføret i Norge - mest av alt avgjør den hvor mye smeltevann elvene fører om våren og sommeren. Snø er en viktig kilde for drikkevann, vannkraft, vanning, men også flommer for store deler av verdens befolkning.

Målinger i felt, som fra værstasjoner, finnes hovedsakelig på lett tilgjengelige steder i rike land. SNOWDEPTH kommer til å levere hittil ukjent, og svært ettertraktet, global informasjon om snødybde. Det vil være nyttig data for mange relaterte fagfelt samt vannkraftindustrien i Norge, og er av stor betydning særlig for mindre utviklede land og steder hvor det ikke finnes et tett nett med målestasjoner.

I første del av prosjektet skal vi utvikle metoder for å lage globale snødybdekart basert på ensemble-baserte data assimilationsmetoder, som ligner de som brukes for å lage klima-reanalyser.

Del to av prosjektet inkluderer tre dypdykk i bruksområder der snødybde har et spesielt stort potensial for å bidra til ny kunnskap, og som er relevante for å følge med på klimaforandringer:

  1. permafrost: snø isolerer bakken fra den kalde vinterlufta, så nøyaktige kart over snødybden er helt avgjørende for å modellere permafrost korrekt;
  2. klima-reanalyser: snødybdemålinger fra SNOWDEPTH kan forbedre modellene for steder med få observasjonspunkter, som per i dag har lav kvalitet; og
  3. nedbørsmengder i høyfjellet: nedbørsprosesser i høyden er dårlig forstått fordi det finnes få målepunkter. Satellitt-baserte snødybdedata vil kunne fylle et kunnskapshull der.

Luftforurensning og påvirkning på helse og velferd i nordiske land

Prosjekt

Luftforurensning har alvorlige konsekvenser for menneskers helse, velvære og velferd. Hovedutfordringen er å forstå hvordan man kan iverksette tiltak mot luftforurensning på en best mulig måte både globalt og lokalt.

Hensikten med prosjektet er å koble detaljert informasjon om luftforurensningsnivåer i tid og rom sammen med registerdata for dødelighet og sykelighet i de nordiske landene. Målet er å få ny forståelse av påvirkningen på helse fra ulike typer luftforurensning/forurensningskilder. Dette vil gi grunnleggende forståelse som behøves for å utforme strategier for å redusere luftforurensning.

Samtidig vil prosjektet studere fordeling av helseeffekter samt samfunnskostnader og velferd knyttet til luftforurensning.

Resultatene fra prosjektet vil være nyttige både i et nordisk og i et globalt perspektiv.

Det langsiktige målet i prosjektet er å forbedre helse og velferd ved å finne de beste løsningene på samfunns- og folkehelseutfordringer fra luftforurensning gjennom forskning av høy kvalitet. Studien vil gi et nordisk bidrag til internasjonal forskning på temaene miljøulikhet og rettferdighet med tanke på luftkvalitetsrelaterte risikoer, velferdsgoder og velvære.

Prosjektet ble koordinert av Aarhus Universitet sammen med 16 partnere fra Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge

Partnere

The research collaboration will run for five years and has 16 partners from the Nordic countries.

The project is coordinated by Prof. Jørgen Brandt and Senior Scientist Camilla Geels, Department of Environmental Science, Aarhus University.

All the partners:

Danmark

Aarhus University, Department of Environmental Science (AU-ENVS) (all WPs)

Aarhus University, Department of Public Health (AU-DPH) (WP3)

Aarhus University, CIRRAU (AU-CIRRAU) (WP3)

Danish Cancer Society Research Center (DCRC) (WP3)

Finland

Finnish environment institute (SYKE) (WP1 & WP5)

Finnish Meteorological Institute (FMI) (WP2)

National Institute for Health and Welfare (THL) (WP3 & WP4)

Sverige

Swedish Meteorological and Hydrological Institute (SMHI) (WP1 & WP2)

Umeå University (UMU) (WP3)

Swedish Environmental Research Institute Ltd. (IVL) (WP4)

Norge

Norwegian Institute for Air Research (NILU) (WP1)

Norwegian Institute for Water Research (NIVA) (WP5)

Vista Analysis (Vista) (WP4)

Norwegian Institute of Public Health (NIPH) (WP3)

Island

The National University Hospital/University of Iceland (Landspitali) (WP3)

University of Iceland (UI) (WP1 and WP2)

Boliden – beregninger av diffuse utslipp

Prosjekt

Diffuse utslipp fra losseaktivitet av sinkkonsentrat ved Eitrheimsvågen ved Sørfjorden i Odda (Vestland) har blitt kvantifisert gjennom invers («baklengs») modellering.

11 avsetningsprøvetagere ble utplassert i litt over seks måneder fordelt på seks måleperioder. Avsetningene av støv ble analysert og metallinnholdet bestemt ved massespektrometri. Avsetningsmodellen CONDEP ble brukt med vind målt i lossekrana i en invers modellering.

Utslippsmengder av miljøgiftene kadmium (Cd), bly (Pb), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn), arsen (As) og kobber (Cu) ble beregnet. Disse utslippene ble så benyttet til å beregne avsetningen på nærliggende fjord.

For sink (Zn) ble det beregnet at utslippet fra lossekrana i snitt var på 19 (mellom 7 og 36) gram per tonn losset konsentrat. Dette utgjør 214 (150-300) kg per 30 dager. Av dette ble det beregnet at 40% (27-45%) ble avsatt til vann, noe som utgjør 89 (40-140) kg per 30 dager.

Spredningsberegninger av utslipp til luft ved Årdal Metallverk

Prosjekt

NILU har studert effekten av aluminiumsproduksjon på miljøet rundt norske aluminiumssmelteverk ved hjelp av beregninger og målinger siden tidlig på 1970-tallet.

I dette prosjektet er det beregnet bakkekonsentrasjoner for SO2, støv og fluorider, samt metallkomponentene i utslippstillatelsen ved smelteverket i Årdal, Vestland.

Beregningene er basert på en konservativ metodikk (CONDEP) og utslippene er hentet fra utslippstillatelsen som en vurdering av «worst-case».

Kartleggingen gir svar på om det er fare for overskridelse av enkelte forurensningskomponenter, eller om utslippene tilsier bakkekonsentrasjoner under gjeldende grenseverdier.

For eksempel viser resultatene at det med god margin ikke vil være overskridelse av grenseverdiene for SO2 rundt anlegget.

Copernicus Climate Change Service Evolution

Prosjekt

The CERISE project kicked-off January 1 2023. It aims to enhance the quality of the Copernicus Climate Change Service (C3S) reanalysis and seasonal forecast portfolio, with a focus on land-atmosphere coupling.

It will support the evolution of C3S by improving the C3S climate reanalysis and seasonal prediction systems and products towards enhanced integrity and coherence of the C3S Earth system Essential Climate Variables.

CERISE will develop new and innovative coupled land-atmosphere data assimilation approaches and land initialisation techniques to pave the way for the next generations of the C3S reanalysis and seasonal prediction systems.

These developments will include innovative work on observation operators using Artificial Intelligence to ensure optimal data fusion integrated in coupled assimilation systems. They will enhance the exploitation of Earth system observations over land surfaces, including from the Copernicus Sentinels and from the European Space Agency Earth Explorer missions, moving towards an all-sky and all-surface approach.

CERISE Research and Innovation will bring the C3S tools beyond the state-of-the-art in the areas of coupled land-atmosphere data assimilation, observation operators, and land initialisation methodologies.

CERISE will develop diagnostic tools and prediction skill metrics that include integrated hydrological variables to go beyond the traditional skill scores to assess Earth system coupled reanalysis and seasonal prediction. It will deliver proof-of-concept prototypes and demonstrators, to demonstrate the feasibility of the integration of the developed approaches in the operational C3S.

The CERISE outputs aim at medium to long-term upgrades of the C3S systems with targeted progressive implementation in the next three years and beyond. CERISE will improve the quality and consistency of the C3S reanalysis and multi-system seasonal prediction, directly addressing the evolving user needs for improved and more consistent C3S Earth system products.

DOI: https://doi.org/10.3030/101082139