Gå til innhold

Evaluering av Vaisala sensorsystemer i felt

Prosjekt

Målet med prosjektet var å utføre en felttest av tre kommersielle Vaisala sensorsystemenheter for å validere målingene av NO2, O3, PM2.5 og PM10 mot resultater fra referanseinstrumentering.

Felttesten foregikk ved en målestasjon i Oslo, som karakteriseres som en urban bakgrunns-stasjon. Felttesten varte i tre måneder.

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Levanger kommune

Prosjekt

NILU har utarbeidet en tiltaksutredning del I (kartlegging) for lokal luftkvalitet i Levanger. Utredningen er gjennomført på oppdrag for Levanger kommune etter anbefaling fra Miljødirektoratet.

Tiltaksutredningen gjør rede for forurensningssituasjonen og mulige tiltak for å redusere nivået av luftforurensning innenfor kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging med utslipps- og spredningsberegninger for alle relevante kilder til PM10 og PM2,5 i 2017 og 2019. I tillegg er det utført målinger av disse komponentene gjennom hele 2021 ved en målestasjon (Kirkegata) i Levanger sentrum.

Basert på resultatene fra kartleggingen, er det foreslått en handlingsplan med fire hovedpunkter som kan bidra til å redusere forurensningsnivåene i Levanger.

Tromsø

Tiltaksutredning for Tromsø

Prosjekt

NILU og Urbanet Analyse (UA) har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Tromsø.

Tiltaksutredningen, med handlingsplan og tiltak, skal bidra til å redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Tromsø ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM10, PM2,5 og NO2 for dagens situasjon 2016 og framtidig situasjon 2023 med og uten tiltak mot svevestøv.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og arbeidsgruppen, er det foreslått en revidert handlings- og beredskapsplan som skal behandles politisk.

Bergen

Revidert tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Prosjekt

NILU har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen.

Tiltaksutredningen med handlings- og beredskapsplan skal bidra til at forurensningsnivået holder seg innenfor kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Bergen kommune ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM10, PM2,5 og NO2 for Dagens situasjon 2019 og Referansesituasjonen 2030 med eksisterende og eventuelle nye tiltak.

'Utredningen vurderer effekten som tiltakene har for å overholde krav, men ser også på muligheten for ytterligere reduksjon i henhold til anbefalingene til helsemyndighetene.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med Bergen kommune, Statens vegvesen, Bergen Havn og Vestland fylkeskommune er det foreslått en revidert handlings- og beredskapsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Drammen, Ypsilon bro

Revidert tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Drammen

Prosjekt

NILU har utarbeidet en tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Drammen kommune i samarbeid med Asplan Viak AS.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Drammen ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for svevestøv (PM10 og PM2,5) for Dagens situasjon 2021 og Referansesituasjonen 2030 og for 2030 med tiltak rettet mot svevestøv.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med Drammen kommune, Statens vegvesen og Viken fylkeskommune, er det foreslått en revidert handlingsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Lørenskog kommune

Prosjekt

NILU har, i samarbeid med Transportanalyse AS, utarbeidet en tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Lørenskog. Utredningen er gjennomført på oppdrag av Lørenskog kommune.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Lørenskog kommune ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM10, PM2,5 og NO2 for Dagens situasjon 2019 og Referansesituasjonen 2030 med eksisterende og eventuelle nye tiltak.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og referansegruppen, er det foreslått en revidert handlingsog beredskapsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Oversiktsbilde over Bergen. Sommer.

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Prosjekt

NILU og Urbanet Analyse (UA) har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. Tiltaksutredningen, med handlingsplan og tiltak, skal bidra til å redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Bergen for dagens situasjon, forventet framtidig situasjon, samt vurdering av tiltak for å bedre luftkvaliteten.

Det er utført trafikk- og luftkvalitetsberegninger (NO2, PM10 og PM2.5) for dagens situasjon (2015) og framtidig situasjon (2021), samt at forventet effekt av en tiltakspakke i 2021 er beregnet.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver, prosjektgruppen og referansegruppen, er det foreslått et revidert ti-punkts handlingsprogram som skal behandles politisk.

GRC pilot – Forbedring av klima, luftkvalitet, velvære og bærekraftsmål (MASSEV)

Prosjekt

Oversikt

MASSIVE-prosjektet er et banebrytende initiativ designet for å forbedre helse, byliv og fremme globale partnerskap, med spesielt fokus på bærekrafts målene (SDG) 3 (God helse og livskvalitet), 11 (Bærekraftige byer og lokalsamfunn) og 17 (Samarbeid for å nå målene). Dette innovative prosjektet benytter en helhetlig tilnærming for å undersøke de komplekse sammenhengene mellom klimaendringer, luftkvalitet, helse og generelt velvære. Det tar sikte på å utnytte og videreutvikle banebrytende digitale verktøy og sosiale løsninger og Naturbaserte Løsninger (NBS) for å skape robuste strategier for å redusere klima- og luftforurensning. Disse strategiene vil bli utformet med hensyn til ulike faktorer som styring, samfunnsstrukturer og økonomiske implikasjoner, for å sikre en omfattende og flerdimensjonal tilnærming.

Mål

  • Omfattende overvåking og vurdering: Evaluere det dynamiske forholdet mellom luftkvalitet, helse og velvære under forskjellige klimaforhold.
  • Indikatorutvikling: Lage og implementere indikatorer som samsvarer med ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) og bærekraftsmålene (SDG), som gir målbare resultater og referansepunkter.
  • Eks-post effektevaluering: Analysere prosjektets effekter på ulike samfunnsaspekter som sosial inkludering, samfunnsmyndiggjøring, holdninger til klimaendringer og luftforurensning, og generell samfunnsvelvære.

Demonstrasjonsbyer

  • Jinan og Qingdao, Kina: Disse byene vil tjene som nøkkelsteder for implementering og testing av prosjektets initiativer, med særlig fokus på urbane miljøer i raskt utviklende land.
  • Santiago, Chile: Som en kontrast vil Santiago gi innsikt i prosjektets anvendelse i forskjellige geografiske og kulturelle kontekster, og øke prosjektets globale relevans.

Viktige tilnærminger og verktøy

  • Europeiske digitale verktøy for borgerengasjement: Bruke avanserte digitale plattformer for å engasjere borgere i Kina og Chile, og øke offentlig deltakelse og bevissthet.
  • Kinesiske økologiske overvåkningsplattformer: Implementere sofistikerte sensornettverk og stordataanalyser for å overvåke økologiske endringer og luftkvalitet i Kina.
  • Avanserte modelleringsteknikker: Bruke Community Multiscale Air Quality (CMAQ) og CityChem-modeller, kombinert med maskinlæringsalgoritmer og dose-responsfunksjoner, for å gjennomføre grundige analyser av miljøpåvirkninger på helse.

Konsortium

Prosjektet samler et mangfold av partnere, inkludert forskere, lokale myndigheter, samfunnsgrupper, NGOs og akademiske institusjoner. Denne samarbeidsorienterte tilnærmingen er designet for å fremme samfunnseierskap og myndiggjøre interessenter gjennom aktiv involvering og samskapning av prosjektets initiativer.

User-driven Health risk Assessment Services and Innovative ADAPTation options against Threats from Heatwaves, Air Pollution, Wildfire Emission and Pollen (healthRiskADAPT)

Prosjekt

Transformative adaptation is gaining recognition as the appropriate response to climate change as the current adaptive measures reach their limits.

In addressing health risks associated with heat waves, air pollution, wildfire emission and pollen, the implementation of comprehensive transformative adaptation remains largely unreported in Europe.

healthRiskADAPT’s objective is to develop and implement a health risk assessment system for Mediterranean, Alpine and Continental regions. Its contents and tools will be in line with Climate-ADAPT described Urban adaptation support tool. This will support empowerment of local and regional authorities to make informed decisions in strategic planning, management and daily operational mitigation of health challenges related to climate change.

healthRiskADAPT will address the fundamental causes of vulnerability and implement concrete adaptation measures aiming to mitigate the health impacts of climate change. The key details of this approach include:

1) Co-creation with users of integrated transformative adaptation options encompassing technical, nature based, and social solutions, reducing the impact of climate-related risks on human health in both indoor and outdoor environments. (SO1, SO5, SO6)

2) Vulnerability assessments, health indicators, and risk indices related to climate change impact on health, considering different temporal and spatial scales. (SO2, SO3)

3) Interactive and user-friendly toolkit for local & regional authorities to assess hazards, vulnerability, and risks specific to their regions. These toolkits will facilitate the prioritization, planning, and evaluation of adaptation options. (SO4)

healthRiskADAPT will use various communication techniques (SO7) to actively engage with all stakeholders involved in the adaptation process, and develop an upscaling strategy to meet the ambitions of the Climate mission. Furthermore, we seek to enhance the preparedness of the healthcare system to respond effectively to the challenges posed by the effects of climate change.

DOI: https://cordis.europa.eu/project/id/101157458

[caption id="attachment_53972" align="aligncenter" width="1037"]Flytskjema for prosjektet HealthRiskADAPT Flytskjema for prosjektet HealthRiskADAPT[/caption]

Dacon – VOC-målinger i arbeidsmiljø

Prosjekt

Dacon AS holder til på Avløs i Bærum og produserer redningsutstyr for maritim næring.

Bedriften bruker plast og plastprodukter i produksjonen. Plast og andre råvarer brennes og smeltes og dette gir utslipp av ulike flyktige organiske forbindelser (eng. VOCs = Volatile Organic Compounds) i arbeidsmiljøet.

I prosjektet ble det tatt prøver ved brenning av ulike komponenter som brukes i produksjonen, samt på ulike steder i produksjonslokalene.

Alle målte konsentrasjoner er lavere enn grenseverdier for arbeidsmiljø.

VOC-målinger Hydrovolt

Prosjekt

Hydrovolt er et fellesforetak («joint venture») eid av Hydro (NO) og Northvolt (SE) og har et anlegg for resirkulering og gjenvinning av brukte batterier i Fredrikstad.

Målsetningen i dette NILU-prosjektet var å måle konsentrasjoner i luft av ulike flyktige organiske forbindelser (eng. VOCs = Volatile Organic Compounds) ved Hydrovolts anlegg. Målingene ble gjort ved ulike trinn i gjenvinningsprosessen.

NILUs teknologi for å fjerne hydrogenfluorid (HF) fra prøvene ble benyttet. Hvis ikke HF blir fjernet før det analyseres for VOC vil dette forurense prøvene og gi falske VOC-konsentrasjoner.

Det ble også gjort målinger av nitrogendioksid (NO2), hydrogenfluorid (HF), ozon (O3), svoveldioksid (SO2), maursyre (HCOOH) og eddiksyre (CH3COOH) ved hjelp av passive prøvetakere.

Målingene inngår i dokumentasjonen som oversendes norske myndigheter (Statsforvalteren). For alle målte komponenter gjelder at utslippsvolumet fra Hydrovolt er 55m3/time og totalmengdene sluppet ut fra anlegget er å anse som små.

Diffuse utslipp av støv fra LKAB Narvik

Prosjekt

NILU har på oppdrag fra LKAB Norge AS utført utslipps- og spredningsberegninger for samlet utslipp fra punktkilder og diffuse kilder fra anlegget i Narvik. Formålet med prosjektet var å utarbeide spredningsberegninger som angir LKAB sitt bidrag til forurensningssituasjonen i Narvik.

LKAB Norge AS i Narvik er ansvarlig for lasting av jernmalm fra Sverige om bord i skip på LKABs havn i Narvik, samt lossing av tilsatsmidler for transport tilbake til LKAB i Sverige. Denne prosessen har både kontrollerte punktutslipp og utslipp fra diffuse kilder. Flere forhold, blant annet korrelasjon mellom lasteaktivitet og målt avsetning, antyder at laste- og losseoperasjonen er den viktigste diffuse kilden.

Spredningsberegningene er utført med FLEXPART-WRF som er en atmosfærisk sprednings- og dispersjonsmodell basert på meteorologiske data fra værvarslingsmodellen WRF. FLEXPART modellerer partikler som følger atmosfærens turbulente luftbevegelser og deponeres på overflaten gjennom tørr og våtavsetning. I denne analysen er totalutslippet estimert ved tilbake-beregninger fra forholdet mellom målt og beregnet støvnedfall istedenfor fra generiske utslippsfaktorer som f.eks. EEA/EMEP air pollutant emission inventory Guidebook (2019). Dette, sammen med en antagelse om størrelsesfordelingen på støvutslippet, gir et beregnet utslipp samt felt for bakkekonsentrasjoner for PM10 og PM2,5. Konsentrasjonsfeltet hentes fra modellresultatene med ønsket tids- og romlig oppløsning.

Figuren under viser tre øyeblikksbilder av konsentrasjonsfeltet for PM10 sammen med tidsvariasjonen på et gitt punkt over en periode i februar. Det er beregnet for et helt kalenderår som gir årsmiddel-, døgnmiddel- og timesmiddelkonsentrasjoner.

[caption id="attachment_52069" align="alignnone" width="1171"] Tre «snapshots» av konsentrasjonsfeltet for PM10 vist sammen med tidsvariasjonen i konsentrasjon ved angitt posisjon (sort prikk). Enheten er basert på enhetsutslipp og er derfor ikke relevant her.[/caption]

[caption id="attachment_52067" align="aligncenter" width="1379"]LKAB LKAB-anlegget i Narvik. Copyright: LKAB. Gjengitt med tillatelse.[/caption]

Boliden – beregninger av diffuse utslipp

Prosjekt

Diffuse utslipp fra losseaktivitet av sinkkonsentrat ved Eitrheimsvågen ved Sørfjorden i Odda (Vestland) har blitt kvantifisert gjennom invers («baklengs») modellering.

11 avsetningsprøvetagere ble utplassert i litt over seks måneder fordelt på seks måleperioder. Avsetningene av støv ble analysert og metallinnholdet bestemt ved massespektrometri. Avsetningsmodellen CONDEP ble brukt med vind målt i lossekrana i en invers modellering.

Utslippsmengder av miljøgiftene kadmium (Cd), bly (Pb), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn), arsen (As) og kobber (Cu) ble beregnet. Disse utslippene ble så benyttet til å beregne avsetningen på nærliggende fjord.

For sink (Zn) ble det beregnet at utslippet fra lossekrana i snitt var på 19 (mellom 7 og 36) gram per tonn losset konsentrat. Dette utgjør 214 (150-300) kg per 30 dager. Av dette ble det beregnet at 40% (27-45%) ble avsatt til vann, noe som utgjør 89 (40-140) kg per 30 dager.

Spredningsberegninger av utslipp til luft ved Årdal Metallverk

Prosjekt

NILU har studert effekten av aluminiumsproduksjon på miljøet rundt norske aluminiumssmelteverk ved hjelp av beregninger og målinger siden tidlig på 1970-tallet.

I dette prosjektet er det beregnet bakkekonsentrasjoner for SO2, støv og fluorider, samt metallkomponentene i utslippstillatelsen ved smelteverket i Årdal, Vestland.

Beregningene er basert på en konservativ metodikk (CONDEP) og utslippene er hentet fra utslippstillatelsen som en vurdering av «worst-case».

Kartleggingen gir svar på om det er fare for overskridelse av enkelte forurensningskomponenter, eller om utslippene tilsier bakkekonsentrasjoner under gjeldende grenseverdier.

For eksempel viser resultatene at det med god margin ikke vil være overskridelse av grenseverdiene for SO2 rundt anlegget.

Norsk initiativ for EarthCARE-validering av aerosolusikkerheter og strålingsprodukter i Arktis

Prosjekt

Prosjektet «Norsk initiativ for EarthCARE-validering av aerosolusikkerheter og strålingsprodukter i Arktis» (NEVAR) tar sikte på å støtte geofysisk validering av dataproduktene fra EarthCARE-satellitten.

EarthCARE (Earth Clouds Aerosols and Radiation Explorer) satellitten er utviklet av European Space Agency (ESA) i samarbeid med den japanske romfartsorganisasjonen (JAXA).

Hovedmålet er å forbedre forståelsen av interaksjoner mellom sky-aerosol-stråling og strålingsbalanse, slik at de kan modelleres med bedre pålitelighet i klima- og i numeriske værprediksjonsmodeller.

EarthCARE vil ha med fire instrumenter:

  • ATLID (Atmosfærisk Lidar),
  • BBR (bredbåndsradiometer),
  • HLR (Cloud Profiling Radar) og
  • MSI (Multi-Spectral Imager)

og vil levere en rekke dataprodukter: førti-fire ESA-produkter og elleve JAXA-produkter.

Satellittoppskyting er forventet i april 2024.

For en oversikt over EarthCARE, se:

NEVAR-prosjektet tar sikte på å støtte geofysisk validering av EarthCARE-dataproduktene. Det er delt i to faser:

  1. Forberedende støtteaktiviteter, som starter november 2022 og varer i 18 måneder
  2. EarthCARE-valideringsaktiviteter som vil starte 9 måneder før oppskyting og avsluttes tre år etter oppskyting.

Hovedmålene og formålene for NEVAR-prosjektet er:

  • Å få en oversikt over instrumentelle og institusjonelle kapasiteter i arktiske stater, og å engasjere disse i valideringen av EarthCARE.
  • Å bidra til utformingen av valideringsprotokoller for beste praksis for aerosol- og skyprofiler.
  • Å utføre en global vurdering av aerosol- og usikkerhetsprodukter fra EarthCARE.
  • Å vurdere strålingsprodukter for utvalgte steder i Arktis.
Logo INQUIRE

Identification of chemical and biological determinants, their sources, and strategies to promote healthier homes in Europe

Prosjekt

INQUIRE har som mål å beskytte folks helse ved å forbedre kvaliteten på innelufta i hjemmene deres.

INQUIRE vil gjennomføre felles forskning og innovative tiltak for å redusere antallet og mengden farlige kjemiske og biologiske stoffer i boliger.

Det vil igjen redusere skadelig eksponering og ha en positiv effekt på beboernes helse.

DOI 10.3030/101057499

Inquire i sosiale media:

Autonomous Multi-Format In-Situ Observation Platform for Atmospheric Carbon Dioxide and Methane Monitoring in Permafrost & Wetlands

Prosjekt

Global oppvarming skyldes økte konsentrasjoner av klimagasser som karbondioksid (CO2) og metan (CH4) i atmosfæren. Målinger som gjøres i dag er i stand til å tallfeste endringer i konsentrasjon på global skala, men kortsiktige og lokale variasjoner i eksempelvis CO2 og CH4-konsentrasjonene er mindre kjent. Det er derfor et behov for nøyaktige og rimelige sensorer som kan operere selvstendig for å måle konsentrasjoner av klimagasser på liten skala i utilgjengelige områder.

MISO er et nytt EU-finansiert prosjekt ledet av NILU. I MISO-prosjektet skal NILU og samarbeidspartnere utvikle små og fleksible observasjonsplattformer som kan operere selvstendig i utilgjengelige områder som våtmarker og i arktiske strøk. Formålet er å måle konsentrasjoner av klimagasser som karbondioksid og metan på liten, lokal skala, det vil si fra noen meter til noen kilometers romlig oppløsning. Prosjektet vil bruke både stasjonære målinger som tårn og målekamre, men også mobile løsninger som eksempelvis droner. Felles for alle løsningene er at de krever minimalt med oppfølging og ettersyn når de først er utplassert.

Et mål i prosjektet er å forbedre deteksjonsgrensen og nøyaktigheten til en eksisterende NDIR-sensor (NDIR: Nondispersive Infrared). Teknologien vil deretter bli benyttet i tre ulike måleløsninger; i et måletårn, i et målekammer og montert på drone (UAV: Unmanned Aerial Vehicle). Alle løsningene knyttes sammen ved hjelp av en sentral baseenhet. Alt utstyret vil være utformet for å operere i ugjestmilde strøk uten behov ettersyn av mennesker. En egen, unik geotermisk enhet skal generere strøm til de ulike delene.

Kommunikasjonen mellom de ulike delene i målenettverket gjøres ved hjelp av nyutviklede dataløsninger (P2P, G4/G5/LTE, LORAWAN og wifi-teknologier) der måleresultatene lagres i datasky. Interessenter fra akademia, overvåkings- og målesystemer, industri og politikk vil bidra med kunnskap for å utarbeide de tekniske spesifikasjonene.

Mangfolddiggjøring («Dissemination») og nytte («Exploitation») er viktig i MISO-prosjektet, både for å informere om resultatene og prosjektet til brede grupper, men også for å sikre at prosjektet gir nytte etter at arbeidet er avsluttet. Fremtidig kommersialisering av teknologien er også et viktig mål. Prosjektet har mange målgrupper, blant annet industri, andre overvåkingsprogrammer og -infrastruktur (eks. ICOS), miljømyndigheter og det politiske miljø. På sikt vil prosjektet bidra til å utvikle ny kunnskap om klimagasser, deres kilder og fordeling i atmosfæren. Slik sett vil prosjektet også bidra til å utvikle vitenskapsbaserte beslutningsmodeller, samt ny design for fremtidige måleprogrammer og lokale overvåkingsnettverk. Kunnskap fra prosjektet vil også være nyttig for EU’s program Horisont Europa (HE) Cluster 6.

MISO-prosjektet støttes av EU Horizon-CL6-Governance-01-07, søknadsnummer/proposal number 101086541

Prosjekt DOI: https://doi.org/10.3030/101086541

Knowledge support for the European Climate and Health Observatory: infectious diseases and ground-level ozone

Prosjekt

European Climate and Health Observatory (Observatory) er utviklet i et samarbeid mellom flere europeiske institusjoner og organisasjoner. EEA vedlikeholder Observatory, som er vert på den europeiske klimatilpasningsportalen Climate‐ADAPT.

Observatoriet har utviklet seg til en portal som gir informasjon om klima og menneskers helse i Europa, som svar på europeiske og nasjonale politiske utviklinger.

Konsekvenser av klimaendringer på helse, indikatorer på klima og helse, ulike informasjonssystemer og verktøy inkludert tidlig varslingssystemer på klima og helse og casestudier av implementerte løsninger er blant elementene som utvikles i Observatoriet.

Observatoriets arbeidsplan for årene 2021–2022 har tematisk fokus på varmepåvirkning på helse og på klimasensitive infeksjonssykdommer, og ClimaObs-prosjektet støtter disse temaene. Prosjektets generelle mål er å bidra til Observatoriet ved å tilby kunnskapsprodukter som er egnet for implementering i Observatoriet, inkludert visuell informasjon, beskrivelser og data.

Prosjektet har som mål å levere følgende kunnskapsprodukter:

  • Beskrivelse av forekomst i Europa for utvalgte sykdommer
  • Analyse av endringer i sesong i forhold til klimatiske forhold for utvalgte sykdommer
  • Sykdomsprognoseutganger for pilotsykdom
  • Nettside om helseeffekter av bakkenært ozon under skiftende klima

Efficient Recycling of E-Waste through Automated and Intelligent Resource Dataflow (REWARD)

Prosjekt

Raske teknologiske fremskritt med økende bruk av IKT har akselerert genereringen av elektronisk avfall (ee-avfall). I tillegg tar de grønne overgangsmålene under det europeiske «Grønne giv» til orde for bruk av fornybare teknologier og digital infrastruktur. Dette vil fortsette å øke etterspørselen etter kritiske råvarer, spesielt sjeldne jordartselementer.

Ineffektive avfallshåndteringssystemer er identifisert som en av de mest utfordrende barrierene i overgangen til en bærekraftig og sirkulær økonomi (CE). Mangelen på høykvalitetsdata fra ulike interessenter på nasjonalt og internasjonalt nivå, sammen med ee-avfallets heterogene natur gjør utfordringen med å regulere og støtte e-avfallshåndteringssystemer til en vanskelig oppgave for myndighetene. I tillegg har utilstrekkelig informasjon om mengde ee-avfall, mangfold av produkter og ressurskvalitet skapt flerdimensjonale ee-avfallshåndteringsutfordringer for myndigheter på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Vi foreslår REWARD, en integrert informasjonsinfrastruktur som tar sikte på å systematisk identifisere gjenbrukbare og resirkulerbare materialer i ee-avfallsprodukter, og samtidig bestemme tilknyttede sosiale, miljømessige og økonomiske (SEE) dimensjoner ved sirkularitetsinngrep. I REWARD vil data om generering av ee-avfall og ee-avfallsressurser, sammen med SEE-parametere, bli lagt inn i den integrerte informasjonsinfrastrukturen for å lette automatisert datadeling og identifisere optimale resirkuleringsalternativer for ee-avfallsressurser blant ee-avfallsaktører. I tillegg gir REWARD prediktiv ressursplanlegging og politiske anbefalinger for forbedring av ee-avfallsressursgjenvinning i fremtiden.

Prosjektet REWARD tar for seg følgende tematiske prioriteringer:

  • ressurseffektive måter å dekke forbrukernes behov på
  • økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte materialer
  • identifisering av barrierer og løsninger for sirkulære forretningsmodeller og verdikjede

Airborne Microplastic Detection, Origin, Transport and Global Radiative Impact

Prosjekt

Prosjektet, med kortnavnet "MAGIC", vil inkludere nyvinninger innen atmosfærisk prøvetaking (f.eks. fra Global Atmosphere Watch-stasjoner, GAW) og deteksjon av mikroplast (f.eks. lange tidsserier med målinger) i atmosfæriske sprednings- og inverse modelleringsalgoritmer.

Dette vil tillate nøyaktig bestemmelse av de atmosfæriske nivåene, presis kvantifisering av kilder og pålitelig begrensning av det atmosfæriske budsjettet.

Viktige prosesser som påvirker den atmosfæriske spredningen av mikroplast skal studeres nøye (så som turbulensindusert resuspensjon og oseanisk utstøting, ikke-sfærisk partikkelmodellering) og modelleres for første gang.

Den innhentede kunnskapen vil bli brukt til å svare på MAGICs hovedmål: Å avgjøre mikroplastens rolle i det globale strålingsbudsjettet nå og i fremtiden.

Vårt tverrfaglige team er i en unik posisjon til å vurdere tilstanden til atmosfæriske utslipp av mikroplast,  samt dynamikken og mikroplastens innvirkning på jordens strålingsbalanse.

Dette vil gjøre det mulig å gjennomføre en målrettet undersøkelse og overvåkning av atmosfæriske mikroplastsignaler i atmosfæriske data og spredningsmodeller.

Mål for prosjektet

Det primære målet til MAGIC er å undersøke kilder og synker av atmosfærisk mikroplast som transporteres til avsidesliggende områder gjennom atmosfæren, og deres påfølgende klimatilbakemeldinger.

Sekundære mål er å:

  1. Utvikle FLEXPART-modellen for å gjøre rede for ikke-sfæriske strukturer (mikrofibre).
  2. Utvikle en invers modelleringsalgoritme som skal brukes til kildekvantifisering av atmosfærisk mikroplast.
  3. Identifisere kildeopprinnelsen til atmosfærisk mikroplast avsatt i snø og is på høyere nordlige breddegrader.
  4. Utvikle og ta inn en modul i FLEXPART for resuspensjon av atmosfærisk mikroplast (gresshoppeeffekt, simuleringer med store virvler).
  5. Lage protokoller for standard operasjonsprosedyrer for prøvetaking av atmosfærisk mikroplast i PM10.
  6. Utvikle en analytisk bestemmelsesmetodikk for atmosfærisk mikroplast (TED-MS, TD-PTR-MS).
  7. Definere den klimatiske rollen/påvirkningen av atmosfærisk mikroplast i nåtid og fremtid (strålingsoverføringsmodellering).

Kvantifisering av globale ammoniakkilder ved bruk av Bayesiansk inversjonsteknikk

Prosjekt

Grunnstoffet nitrogen er en nødvendig bestanddel i alle livsformer. I atmosfæren foreligger nitrogen i hovedsak som ikke-reaktivt N2 (utgjør ca 78% av atmosfærens sammensetning), mens reaktivt nitrogen finnes i små mengder etter omdanning av N2 til mer reaktive forbindelser som nitrat og ammoniakk. Disse kan videre tas opp i biosfæren og inngår i proteiner og DNA.

I det 20. århundre klarte menneskeheten å radikalt endre tilgangen til reaktivt nitrogen gjennom utviklingen av kunstgjødsel. Dette har medført et mer intensivt landbruk og langt større matvareproduksjon, noe som har muliggjort dagens befolkningstall.

Det intensive landbruket har resultert i økte utslipp av ammoniakk til atmosfæren. Ammoniakkens innvirkning på befolkning og miljø har fått stor oppmerksomhet i de siste tiårene. Økte ammoniakkutslipp vil etter reaksjoner med svovelsyre og salpetersyre bidra til 30% -50% av den totale partikkelmassen i luft.

Partikler i luft er et stort helseproblem og bidrar til økt dødelighet i befolkningen. Partikler påvirker også jordens strålingsbalanse, både direkte ved at de sprer innkommende stråling og indirekte gjennom effekter på skydannelse.

Den økte tilgangen på reaktivt nitrogen har også betydning for tilvekst og biodiversitet da forekomsten av arter påvirkes av artenes ulike evne til å nyttiggjøre seg den ekstra tilgangen av gjødsel.

Til tross for sin betydning er NH3 en av de dårligst kvantifiserte gassene, og det foretas kun et begrenset antall kontinuerlige ammoniakkmålinger på global skala. De siste årene er det utviklet mulighet til å bestemme ammoniakk med instrumenter fra satellitt. Satellittalgoritmene er avanserte nok til å angi grove daglige globale konsentrasjoner av atmosfærisk NH3.

I dette prosjektet vil NILU utnytte Lagrangiansk dispersjonsmodellering og Bayesiansk inversjon, i kombinasjon med kontinuerlige satellittmålinger for å kvantifisere regionale (europeiske) og globale utslipp av NH3.

Hovedpunktene i COMBATs utvikling og fremgang:

(Publikasjoner - se nedenfor)

- Koblingen av FLEXPART-modellen med Kinetic PreProcessor (KPP) for å ta hensyn til kjemi har resultert i en konferansepublikasjon (16th IGAC Scientific Confeence). En tidsskriftpublikasjon med University of Bremen vil følge.

- Metoden for å beregne NH3-utslipper fra satellittmålinger ble brukt fra LSCE of dette har resultert i en konferansepublikasjon (16th IGAC Scientific Confeence). En tidsskriftpublikasjon med LSCE vil følge.

- Satellittmålinger av NH3 fra CrIS-produktet behandles til inverse modellering. En tidsskriftpublikasjon vil følge.

UV Intercomparison and Integration in a High Arctic Environment

Prosjekt

The Arctic is a region which to high extent influences the atmospheric behaviour in the Northern hemisphere and for this reason attracts the attention of the scientific community. The Atmosphere Research Flagship Programme (http://nysmac.npolar.no/research/flagships/atmosphere.html) is an activity aimed to unite the efforts of scientists working in different fields of polar atmospheric research.

An important task of this activity is the study of solar UV radiation and ozone column that are considered important parameters for both climatic studies and biophysical examination of ecosystems. Several observational stations based in Ny-Ålesund, Hornsund and Barentsburg perform measurements of these parameters on a long-term basis.

The objective of the present proposal is to create the basis for their integration into a regional monitoring network, which will also lead to a closer cooperation of the researchers involved in these activities. Since the technical features of the current instrumentation at the stations involved are quite diverse, it is important to compare their ability to provide reliable and homogeneous data sets.

For that reason, an intercomaprison campaign planned in the frame of the proposed activities is considered an important element for the establishment of a Svalbard UV network. Another significant goal is the joint analysis of the available data and elaboration of common data format and data processing strategy for the future network that will provide a homogeneous data set. It is expected that the results achieved in the frame of the present proposal will contribute to more realistic conclusions made by the climatological and biophysical studies.

Plast forurensing; globale kilder har konsekvenser for Arktiske strøk, mot internasjonal forståelse og utdanning

Prosjekt

Vi finner marint plastavfall overalt, men det eksisterer fortsatt store kunnskapshull om geografisk distribusjon og kilder, samt effekter på økosystemet og hvilke metoder som fungerer best for å identifisere og telle plastforurensning.

Det arktiske havet og tilstøtende havområder er godt forbundet med Framstredet og Bering-stredet, som øker problemet med marin plastforurensning i Arktis. For å forstå fordelingen og finne løsninger for å redusere plastforurensingen i Arktis, er kunnskap om lokale kilder i Arktis like viktig som en forståelse av transportveiene fra tettbefolkede områder lenger sør.

Ved å samarbeide med kinesiske og amerikanske forskergrupper, vil vi også bedre kunne forstå globale plastutslipp samt dele toppmoderne metodikk med disse landene. Utviklingen av masterkurs, feltturer og seminarer i alle involverte land vil bidra til en harmonisert kunnskapsoverføring og danne sterke bånd mellom forskergruppene.

Med manglende data på kilder, utslippstørrelser og eksponeringer i hele det marine økosystemet, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Imidlertid er noe avgjørende grunnarbeid gjort i JPI Ocean-prosjektene FACTS og ANDROMEDA som samarbeider tett med PlastPoll2021.

FACTS tar sikte på å undersøke mikroplast transport fra sør til nord, fra den tyske kysten, langs norske kysten helt til Arktis. ANDROMEDA-prosjektet undersøker tilstedeværelse av MP og sammenligner moderne metodikk i viktige europeiske marine arter og økosystemer.

CeO2 Nanoparticles-assisted stem-based cell therapy: an innovative nanopharmaceutical approach to treat retinal degenerative diseases

Prosjekt

Målet for prosjektet CELLUX er å utvikle en ny type øyedråper for behandling av aldersrelatert nedbrytning av makula (del av netthinna) (Age Macular Degeneration, AMD), basert på CeO2 nanopartikler som i kombinasjon med en stamcellebasert behandlingsstrategi kan stanse degenerasjon og gjenopprette synet.

Forløpet av AMD sees i sammenheng med økt oksidativt stress og en betennelsesreaksjon i øyet, noe som fører til at cellene i netthinna dør. Denne kroniske sykdommen er en hovedårsak til blindhet hos eldre folk, og den påvirker mange millioner mennesker i hele verden.

CeO2 nanopartikler har antioksidantegenskaper skapt av en unik elektron-struktur, som når de reduseres til nanoskala har oksygenmangel på overflaten. Disse nanopartiklene (NP) virker da som et sete for fanging av frie radikaler.

Prosjektet er finansiert innen ERA NET EuroNanoMedIII programmet, og koordineres av Universitetssykehuset Barcelona (VHIR).

Konsortiet består av 6 partnere fra 5 land: Spania, Norge, Italia, Tsjekkia og Frankrike. Prosjektet startet i januar 2020, og varer i 36 måneder.

Oppgavene i prosjektet er inndelt i 6 arbeidspakker, der NILU er involvert i arbeidspakke2: Mekanistiske effekter og sikkerhet av nanopartiklene in vitro, og er leder for oppgave 2.1: Cellulær interaksjon og fordeling av CeO2 NP.

Det siste året har NILU:

i) Etablert en cellemodell for retina (RPE celler)

ii) Undersøkt cyto- og gentoksisitet av det oksiderende stoffet tertinary-butyl hydroperoksid (TBH) og av CeO2-NP, som er produsert av partnerne i prosjektet, på velkjente A549 celler og i RPE celler.

iii) Undersøkt beskyttende effekt av kjente antioksidanter mot DNA skade.

NILU studerer sikker bruk av CeO2-NP ved å undersøke celledød (AlamarBlue essay) og gentoksisitet (oksidativt stress på DNA nivå og DNA trådbrudd studert ved enzym-modifisert versjon av comet essay).

Antioksidantegenskaper til CeO2-NP sammenliknes med effekt av kjente antioksidanter som askorbinsyre, alfa-tokoferol, beta-karoten for mulig beskyttende effekt mot oksidativ DNA skade ved å benytte comet essay.

Eksperimenter pågår for å teste disse antioksidantene i kombinasjon med TBH og CeO2-NP, målt som celleoverlevelse og DNA skade. Ingen celledød eller DNA skade ble målt etter eksponering for CeO2-NP.

Videre undersøkes med konfokalmikroskop mekanismer for interaksjon mellom CeO2-NP og celler (opptak i celler, endocytose og exocytose). Flere av NILUs forskere har deltatt på konsortiummøtene. Forsøksarbeidet er noe forsinket grunnet Covid-19 situasjonen og stengte laboratorier.